Den beste Golfen?

Sjette utgave av VW Golf GTI er et imponerende kjøretøy. Den er fantasisk god å kjøre, med klare virkelighetsnære trekk. Da er kanskje ikke 450 000 så verst?

Publisert:

Noen biler får en til å kjøre mer enn strengt tatt nødvendig. Den nye Golf GTIen er definitivt en slik bil.

Etter en lang og god testdag kom helgen med andre gjøremål. På søndag ringte en kompis og lurte på om han kunne låne bilen min til Jessheim, det kunne han selvsagt, men så kom jeg på at jeg og hadde GTIen stående i garasjen og tilbød meg å kjøre ham.

Så på mandagen husket jeg at en annen kompis hadde sagt at han gjerne blir med på tur når han er hjemme fra turnus-jobben. Jeg strøyk ut i garasjen igjen og kjørte av gårde med GTIen, og ringte han. Ingen tok telefonen, så jeg kjørte i retning hjemmet hans litt utenfor Oslo.

Før jeg kom helt fram, tikket det inn en tekstmelding, som minnet meg på noe han hadde sagt to dager tidligere. Han hadde akkurat landet i Roma. Men da var jeg jo på veien og tok nok en lengre tur med den. Og slik fortsatte det, jeg stilte hvor som helst når som helst med GTIen, om noen trengte det

Ikke noe i veien med at vi biljournalister gjennomprøver produktene, naturligvis, men med denne bilen ble det nesten slik at det ikke ble tid til å skrive saken. Det var så uendelig mye mer fristende å kjøre en tur.

Legende

Kanskje ikke sånn super-pussig. Golf GTI er en klassiker innenfor de spreke, mindre bilene, med en historie som blant annet innholder opprinnelsen til selve GTI-begrepet (GTI er i dag varemerkebeskyttet av Volkswagen).

Samtidig er det en god stund siden jeg har kjørt en bil som har gitt like stor kjøreglede. Første Golf GTI ble lansert i 1976 med 110 hestkrefter og en null til hundre på ni sekunder. Dagens utgave er sjette generasjon og 500 kilo tyngre og har hundre hester mer enn den første.

Underveis på nittitallet glemte Volkswagens seg litt bort, og gjorde bare GTI tyngre og sikrere, uten å oppgradere motor og teknikk i samme grad. Så med forrige generasjon fant de fram den riktige miksen mellom bil og motor igjen, og denne siste holder virkelig arven i hevd.

Lineært drag

Den er langt fra den sprekeste i sin klasse, Ford Focus RS har nærmere hundre hester mer, og den ser vel heller ikke så utrolig spesiell ut, Honda Civic R har et langt mer spennende utseende for eksempel, men alt faller så perfekt på plass i en Golf GTI. Motoren akkurat passe

De 210 hestene leveres på en sporty måte, med bra punsj til den sperrrer på 6500, ingen forsinker, bare et fett, lineært, drag fra stillestående. Samtidig er det ikke mer enn at den er fullt kontrollerbart. Til tross for forhjulstrekk er det ikke momentstyring å snakke om, hjulspinn kan man naturligvis pådra seg, men det er helt uten skumle resultater.

Den slipper ikke mye og understyrer på en fullstendig udramatisk måte, dette er særlig takket være en ny differensialbrems kalt XDS som særlig styrer kraftoverføringen til det indre framhjulet. Det hele kompletteres med en veldig fint avveid styring, som er hard nok, helt uten slakk som gir plenty med feedback.

Adaptivt understell

Det som gjør bilen til en så gjennomført opplevelse er at den har et bredt register, den er en finfin bybil, en klegg i svinger ikke minst om man husker å be om adaptivt understell. Dette er et ekstrautstyr til 8400 kroner og er så definitivt verdt pengene. Her kan man stille inn understellet i tre nivåer, Komfort, Normal og Sport.

De forskjellige innstillingene påvirker stivhet og gassrespons etter ønske. Dette er en god investering. Så får man tygge litt på om man ønsker en rask og veltilpasset DSG dobbeltkløtsj-kasse til 15 000 eller manuell. Bilen vi prøvde hadde DSG og den falt i smak, den har to modi, en som er til bykjøring og annen fredelig aktivitet, og en sport for de hissigere øyeblikkene, da ligger den mye lenger på girene mens man kan provosere fram hyppige girskift med gasspedalen. Hvis du bare har litt penger til overs etter listepris, ville jeg ha gått for det adaptive understellet.

Den utstråler soliditet, utvendig som innvendig. Her er bilen klasseledende. Interiøret er sobert og veldig brukervennlig, man sitter perfekt, med alt innen rekkevidde, mens det hele er krydret med små estetiske detaljer.

Scirocco?

Ja, som noen kanskje har skjønt nå, så var hver eneste meter i GTIen fine saker. Men hva med Scirocco, da? Vil sikkert en og annen lure på.

Coupe-modellen Volkswagen lanserte i fjor, som er i samme størrelse, basert på mange av de samme komponentene med en svært lik motor (Scirocco har ti hester mindre i 2,0 TSI utgave), og pris (Scirocco er noe billigere). Jeg synes Golfen er morsommere å kjøre, uten at jeg kan si nøyaktig hvorfor.

Det er mulig det mer streite ytre gjør at man blir enda mer imponert enn i den noe flamboyant utseende Scirocco. Sistnevnte har en veldig god og forutsigbar veiholdning, mens Golfen føles mer leken, igjen tar jeg høyde for at dette kan være en illusjon, samtidig så er det forskjeller i understellet og sporbredden, som kan være med på å gjøre et utslag her.

Det som nok gjør at jeg er mer solgt overfor GTIen er at den utstråler noe unikt. Ikke det at bilen i seg selv er unik, men velger du en slik bil er man en bevisst fyr. Man får en liten legende, i en sympatisk innpakning, ikke klysete, men heller ikke anonym.

Bilen har en veldig klar forankring i virkeligheten. Den er veldig morsom å kjøre, med et bra nivå av praktikalitet og som prikken over GTien, en seriøst morsom motorlyd når man drar på.

Morten Abrahamsen på Twitter @finbil

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om