Økonom: – Mediehusene nærmer seg en smertegrense

Både Aftenposten og Adresseavisen gjorde det torsdag kjent at de skjærer kraftig i antall ansatte. Et kraftig fall i annonseinntektene oppgis som hovedgrunn til slankeoperasjonene.

STORE KUTT: Både Aftenposten og Adresseavisen gjorde det torsdag kjent at de skjærer kraftig i antall ansatte. Et dramatisk fall i annonseinntektene oppgis som hovedgrunn til slankeoperasjonen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

– Mediehusene nærmer seg en smertegrense. Adresseavisen vil ikke klare å kutte 60 årsverk uten å ty til omorganiseringer som vil innebære en viss kvalitetsforringelse. Aftenposten er inne i sin 10. rasjonaliseringsrunde, og det er ikke mye igjen av gamle Aftenposten, sier Erik Wilberg, førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI campus Bergen, til NTB.

Schibsted og Polaris offentliggjorde torsdag kutt på 40 stillinger i Aftenposten og 60-75 stillinger i Adresseavisen som dermed kan komme til å kvitte seg med hver tredje ansatt i mediehuset.

Sammenslåinger

Wilberg tror inntektssvikten fra annonsører vil tvinge fram enda mer drastiske grep. Bare de siste årene er inntektssvikten i papirannonser på over 1 milliard kroner. Han spår at kjente og tradisjonsrike mediehus vil forsvinne.

Samtidig med det markante fallet i annonseinntekter i den tradisjonelle mediebransjen, stiger annonseinntektene for Facebook og andre sosiale medier med 72,7 prosent og for såkalt programmatisk annonsehandel på internett med hele 86,6 prosent.

– Vi vil se at flere redaksjoner vil bli slått sammen. I Schibsted ligger både Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad klare for hogg. Polaris vil ha litt større problemer med å slå sammen Adresseavisen med andre mediehus i sitt konsern, spår han.

Ifølge medieøkonomen er vi ikke langt unna at mediehusene begynner å regne på hvor få abonnenter de vil klare seg med hvis de kutter kostbar papirdistribusjon.

– Det vil bety færre utgivelser per uke og mye større trykk på online distribusjon. Til nå har konsernene ikke våget å røre denne problemstillingen fordi man fortsatt tjener ganske gode penger på det papirbaserte annonsemarkedet. Men nå ramler også det med 25 prosent i året, sier Wilberg.

Han mener den beste strategien vil være å satse på lokale utgivelser som ikke kan erstattes av andre.

Dramatiske beskjeder

De ansatte i Aftenposten og Adresseavisen fikk den dramatiske beskjeden om redaksjonelle kutt torsdag.

– Dette er en av de tøffeste dagene i Adresseavisens 249 år lange eksistens og den vanskeligste for mange her på huset, det er det ingen tvil om. Vi er i en alvorlig situasjon og var nødt til å ta grep, sier sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen til Medier24.

Opptil 75 av de 230 ansatte må gå, mens det i Aftenposten dreier seg om 40 årsverk blant 200 ansatte innen 2018. Førstnevnte avis må spare opptil 130 millioner kroner, mens det for sistnevnte dreier seg om 100 millioner kroner.

– Annonsemarkedet er i voldsom endring og de tradisjonelle mediehusene har mistet store inntekter. Vi må tilpasse oss en økonomi som ikke tillater like mange ansatte som før, sa sjefredaktør Espen Egil Hansen på møtet.

I Adresseavisen legges det opp til at bemanningsreduksjonen gjennomføres ved sluttpakker og tidligpensjon for de ansatte som er kvalifisert til AFP. Aftenposten satser på samme modell, men varsler at det vil bli oppsigelser dersom de ikke kommer i mål med frivillige ordninger.

Les også

Schibsted-aviser utelukker ikke flere kutt

Les også

Egmont varsler kutt i Klikk.no

Les også

VG-journalist blir P3-redaktør