Uber Norge-sjefen tror ikke Uber-modellen passer i alle bransjer

Carl Endresen blir ofte spurt om han tror andre bransjer kommer til å knytte til seg arbeidere på samme måte som Uber har sine sjåfører.

VENTER SPENT: Uber Norge sjef Carl Edvard Endresen venter spent på hva delingsøkonomiutvalget legger frem i vinter.

Foto: Sigrid Moe E24
Publisert:

Politiet gikk i forrige uke ut og sa at to dommer nå fører til at en av Ubers tjenester i Norge er ulovlig.

Men Uber gir ikke opp i Norge, og sjefen for Norge og Danmark, Carl Endresen, sier at de venter i spenning på hva delingsøkonomiutvalget legger frem i vinter.

– Det er for eksempel viktig å legge inn krav om skatterapportering. Vi anser oss selv som seriøse, men kan ikke love at alle fremtidige konkurrenter er det, sier Endresen.

Uber-modellen

Han bryr seg ikke mye om folk vil kalle Uber en del av delingsøkonomien eller ikke.

– Dette handler om mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser, derfor ser jeg på det som deling.

Sjåførene som kjører for Uber, er ikke ansatte i selskapet, men er selvstendig næringsdrivende.

– Jeg blir ofte spurt om jeg tror at Ubers modell kommer til å overføres til andre bransjer, men det tror jeg ikke. Vi har ingen krav til når eller hvor mye sjåførene som knytter seg til oss skal jobbe, det velger de selv. I transportsektoren er dette en fordel, men det er vanskelig å forestille seg en fabrikk som kan drives etter samme prinsipp, sier Endresen.

På grunn av det han mener er en uavklart situasjon nå, så er hovedarbeidet til Uber i Norge rettet mot det politiske, og det å følge opp sjåførene sine.

Statsminister Erna Solberg sa under NHOs årskonferanse i år at hun ikke vil forby Uber og Airbnb.

– Uber og Airbnb og andre tjenester er kommet for å bli, men vi har en jobb foran oss når det gjelder reguleringer, sa statsministeren tidligere i år.

I forrige uke åpnet Uber et «Partner support center» i Oslo, der forholdet til partner-sjåfører skal pleies.

Antallet ansatte har også vokst siden Uber etablerte et Norge-kontor på Mesh i Oslo i slutten av 2015. Nå er det seks fast ansatte ved kontoret i Oslo, og to vikarer. Det er også to andre Uber-ansatte som har kontor der, men som også jobber andre steder.

Uber driver i disse dager med å kjøre ut sin nye app, og planene om å utvide og utvikle Uber-tilbudet i Norge består.

Samkjøring

Ett av tilbudene som har blitt populært i Ubers hjemstat, California, er Uber Pool. Der kobler sammen flere reisende som skal i samme retning, slik at hver bil kan plukke opp flere passasjerer.

Les også

Drosjeselskap svarer på utfordringen fra Uber - erklærer priskrig

– Jeg har veldig lyst til å ta med Pool til Norge. Når en sjåfør kan plukke opp flere passasjerer, så gir det en rabatt til dem som sitter på. Det blir bedre utnyttelse av bilene og av folks tid, og det blir flere mennesker i færre biler. Men det krever at vi har et godt nettverk av biler for at det skal fungere, sier Endresen.

I San Francisco og de andre byene der Uber har lansert UberPool er nå over 20 prosent av Uber-turene en Pool-tur.

– Og for å få et stort nok nettverk for dette i Norge, så må vi ha en fornuftig regulering, sier Endresen.

Uber-sjefen har flere ganger gjentatt at Uber ikke ønsker å konkurrere med taxinæringen eller offentlig transport, men med privatbilisme. Men taxinæringen mener tjenesten er svart kjøring satt i system.

– Vi vil utvide markedet, ikke ta det fra taxiene. Vi ser at vi ikke noen steder har utkonkurrert taxibransjen, sier Endresen.

Les også

Uber-tap på 10,4 milliarder kroner

Drosjer i Uber-appen

I Berlin er drosjer også registrert i Uber-appen, så passasjerene kan velge å bestille en vanlig taxi.

– Det har ikke vært så mye snakk om en slik løsning i Norge, for det norske regelverket sier at man må ha løyve for å formidle drosjer, sier Endresen.

– I mange land i Europa regulerer de taxibransjen, det vil si drosjer med taxi-skilt på taket, som plukker opp folk langs veien, annerledes enn forhåndsbestilt transport, det er også en løsning som de kunne valgt i Norge, sier Endresen.

Bilene som er registrert i Ubers luksustjeneste Black og minibuss-tjenesten XXL har løyver i Norge.

– Antallet biler av Black-typen som får løyver er strengt begrenset, og har klare krav til hvor luksuriøse de må være. Et system som begrenser hvilke biler som får løyve og hvor mange gjør at man ikke får utnyttet den bilparken som allerede fins, sier Endresen.

Les også

– Kan ikke komme med en ny plattform og tro at man ikke er regulert

Les også

– Matdelingstjenester er kommet for å bli

Les også

Nå er Ubers første selvkjørende bil på veien