Til høsten utfordres Telenor sterkere enn noensinne:
– Vi skal aldri gi fra oss dekningsposisjonen

Sjefen for Telenor Norge vil kjempe med nebb og klør for å holde seg på toppen av dekningspallen i Norge. Selv er hun mest fornøyd med at selskapet klarer å tjene mer når mobilkundenes dataforbruk eksploderer.

Mens toppledelsen i Telenor-konsernet, med Jon Fredrik Baksaas i spissen, for et drøyt år siden gjorde det klart at den norske virksomheten måtte forbedre seg, var tonen en ganske annen onsdag formiddag. Da la Telenors konsernledelse frem kvartalstall som viste en sterk fremgang og rekordomsetning, blant annet takket være virksomheten i Norge.

– Telenor Norge leverte nok en gang solide resultater med en omsetningsvekst på seks prosent, konstaterte en tydelig fornøyd konsernsjef Jon Fredrik Baksaas til forsamlingen som hadde tatt turen til hovedkontoret på Fornebu.

Telenor har det siste året mistet 10.000 abonnenter innen mobil (mest på kontantkort), 24.000 innen fasttelefon, 1.000 innen fast bredbånd og 5.000 innen TV i Norge.

Likevel lå driftsmarginen støtt på drøye 42 prosent i årets tre første måneder, samtidig som omsetning og driftsresultat (EBITDA) steg til henholdsvis 6,6 og 2,8 milliarder kroner.

Siden første kvartal i fjor har snittomsetningen per mobilkunde økt fra 287 til 312 kroner i måneden (kalt ARPU på bransjespråket). Til sammenligning hadde TeliaSonera (NetCom, Tele2, OneCall) en snittomsetning per kunde på 256 kroner i måneden i første kvartal.

Tjente 10 prosent mer på 65 prosent mer trafikk

Mens Telenor-sjef Baksaas fortalte forsamlingen av analytikere og journalister at medianbrukeren i Norge nå bruker over dobbelt så mye mobildata som for ett år siden og at over halvparten av kundene har en 4G-telefon, satt Berit Svendsen, sjefen for den norske virksomheten, å hørte på sammen med en rekke andre Telenor-topper.

– Vi tjener penger på at kundene bruker mer, forteller hun E24 etter presentasjonen.

Det er imidlertid lettere sagt enn gjort å få brukerne til å betale mer i måneden, i en verden der prisen på hver megabyte og gigabyte med data faller og faller.

– Det vi har klart er å få 10 prosent mer inntekter av en totaløkning av trafikken i nettet vårt på 65 prosent, sier Svendsen og trekker frem de to store faktorene hun mener har gjort dette mulig:

• Det ene er at man selger ekstrapakker til de som har brukt opp datakvoten sin i enkelte måneder. Her kan Telenor fort tjene alt fra en femtilapp til 200 kroner mer i en enkelt måned for at en kunde skal få litt mer data å bruke de siste dagene i måneden.
• Det andre er at man er flinkere til å tilby de kundene som stadig bruker opp datakvoten i abonnementet sitt til å bytte til et større abonnement
  

– Der ligger hovedtyngden av ARPU-veksten (inntjening per kunde, journ.anm.), sier Svendsen og forklarer at kundeservice hos Telenor nå har en egen anbefalingsmotor som regner seg frem til hva kunden bør ha i forhold til bruken over tid.

I tillegg til å prøve å få flest mulig kunder til å oppgradere til et større abonnement, jobber Telenor også med å få kundene som ikke bruker data til å kaste seg på.

Det er snakk om kundene som ikke er en del av de 75 prosentene som har smarttelefon og de 70 prosentene som faktisk bruker mobildata.

Selskapet tilbyr kurs til kunder og har denne uken sluttet å selge abonnementer uten datapakker til nye kunder.

Festen kan være over

Selv om vårsolen skinte over Telenors kontorer på Fornebu da selskapet la frem de solide tallene onsdag, kan det være skyer i horisonten. Utover året vil nemlig konkurransen bli tøffere for Telenor i Norge.

I februar fikk nemlig NetCom-eier TeliaSonera grønt lys for å gjennomføre milliardoppkjøpet av Tele2s norske virksomhet, som også inkluderer OneCall og MyCall. TeliaSonera-ledelsen i både Norge og Sverige har gjort det klart at de vil gi Telenor en real utfordring på dekningen. Det skal de få til gjennom å pumpe milliarder inn i det norske nettet. Tester har vist at TeliaSoneras nett leverer bedre på farten, selv om Telenor-dekningen fortsatt er bedre mange steder.

I tillegg til at TeliaSonera blir ferdige med sin fusjon og fortsetter milliardinvesteringene, kommer ICE utpå høsten til å lansere sitt nye 4G-nett. Dermed blir de en reell tredje aktør i det norske markedet.

Med en ukrainsk-amerikansk milliardær i ryggen og viktige mobilfrekvenser i lommen (fra frekvensauksjonen julen 2013), skal ICE nå lansere taletjenester for første gang. Det kommer i tillegg til mobildata som de allerede har tilbudt i mange år, men nå blir alt over moderne 4G.

– Man vil få et helt annet konkurransebildet inn i andre halvår, men vi ser at aktørene holder prisene. Det er også aktørenes interesse å holde prisene oppe, sånn at alle kan tjene penger på den store dataveksten. Det blir spennende å se hvordan ICE vil gå inn i markedet, men det er for tidlig å konkludere hvordan det vil gå, sier Carnegie-analytiker Håvard Nilsson til E24.

Større og sterkere erkerival

Før Berit Svendsen svarer på E24s spørsmål om hun klarer å opprettholde resultatene når konkurrentene mobiliserer såpass, slår hun fast én ting:

– I første omgang vil jeg si at vi aldri skal gi fra oss dekningsposisjonen. Den er vår, sier Svendsen og fortsetter:

– Vi har nå et større og sterkere TeliaSonera, og så har vi ICE. De har både frekvenser, penger og alle muligheter til å bli en fullverdig tredje aktør. Vi kommer hele tiden å jobbe med å tilby kundene det de ønsker, og vi skal aldri gi fra oss dekningsposisjonen.

– Men marginene kan vel bli presset?

– Vi er forberedt på enhver konkurranse.

– Frykter du en tøffere kamp om de lukrative bedriftskundene nå som ICE har sikret seg alle kundene til Network Norway?

– Vi har et veldig godt forhold til bedriftskundene våre, og vi ser at de er begeistret for den dekningen og kapasiteten vi tilbyr. Vi har innovative løsninger og er godt posisjonert.

Svendsen lover også at Telenor skal holde det samme investeringsnivået i Norge i år, selv om de lå noe lavere i første kvartal.

Vanligvis ligger nivået på en drøy milliard i kvartalet, men nå lå det på 848 millioner. Det forklarer Telenor med at de måtte bruke mye av entreprenørkapasiteten på å rette feil etter stormer i Nord-Norge.

– Vi kommer til å ligge på over fire milliarder i år (totalt investeringsbudsjett, journ.anm.), sier Svendsen.