FORBRUKERPOLITISK DIREKTØR: Gry Nergård i Finans Norge, som er bankene og finanshusenes organisasjon.

Heiko Junge / NTB scanpix
Kommentar

BankID-lovgivning må treffe der den skal

Er det ingen grunn til BankID-panikk?

  • Gry Nergård
    Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge
Publisert:

Ole Martin Juul Slyngstadli fra Jussbuss skriver i E24 mandag 4. mai at jeg har misforstått hva svindelsakene dreier seg om.

Det har jeg ikke.

Men lovgivning må treffe der den skal, og ikke ha konsekvenser som går ut over både enkeltmennesker og samfunnet.

Jussbuss gjør en viktig og fin jobb for folk som ikke har mulighet til å få rettshjelp andre steder. Det vet jeg fordi jeg har hatt møter med dem, lyttet til dem og satt meg inn i sakene de har til behandling.

Bakgrunn: Les saken som utløste debatten

Det som er trist, er at Jussbuss ikke har vært like interessert i å høre på de argumentene finansnæringen har.

Dersom de hadde vært villig til å høre hvor bransjen ser utfordringene og diskutere hva som kan være gode løsninger, kunne vi kanskje vært enige både om hvordan nye regler kunne utformes, eller til og med hvordan vi sammen kunne sikret at gjeldende regler hadde fått en bedre og mer enhetlig
løsning i domstolene.

Slyngstadli tror, eller forsøker å gi inntrykk av, at finansnæringen motarbeider «vanlige folk», og at finansnæringen er negative til reglene fordi de går ut over bankene.

Det stemmer ikke.

Tvert imot mener vi at de reglene som nå er foreslått vil kunne ramme folk flest, fordi reglene er svindeldrivende.

Les også: Eskpertene om hva nullrente betyr for deg (+)

Flere enn før kan bli fristet til å svindel sine nærmeste, dersom de som blir utsatt for svindel bare risikerer å måtte betale 450 kroner. Og flere enn før kan bli fristet til å avtale svindel seg imellom, ved å dele på regningen på 450 eller i verste fall 12.000 kroner.

Dette vil for det første ha som konsekvens at alle vi andre bankkunder må betale regningen for svindelen. Det er ikke bankene som må betale, for bankene kan fordele regningen utover på de andre kundene.

For det andre vil det kunne ha betydning for hvem som kan få og beholde BankID.

BankID er ikke et offentlig instrument, på linje med for eksempel pass. Det er et instrument utviklet av bankene for banktjenester, men så godt utviklet at hele det private og offentlige Norge benytter seg av denne på stadig nye områder.

Det er ingen menneskerett å få BankID. Men det er et temmelig stort handikap å ikke ha det.

Tiltak som kan forebygge og avdekke svindel Slyngstadli mener bankene kan gjøre mye for å forebygge svindel. Det er vi helt enige i, og det gjøres
mye svindelforebyggende arbeid i bankene allerede i dag.

Husker du denne? Shadi ble svindlet for millionbeløp og saksøkt av Bank Norwegian – nå er hun frikjent

Finansnæringen har dessuten, sammen med representanter fra Digitaliseringsdirektoratet og Kartverket, i februar levert en rapport med
over 20 konkrete tiltak som kan gjennomføres for å forebygge og avdekke svindel.

Noe kan bankene eller finansnæringen gjøre, andre tiltak krever lovendringer eller praktiske tilpasninger.

I rapporten står også svaret på hvorfor svindel kan skje selv om banken faktisk tar den telefonsamtalen til BankID-innehaver som Slyngstadli etterlyser: Det finnes ikke et offisielt oppdatert register over telefonnummer i Norge.

Opprettelsen av et slikt register er nevnt som ett eksempel på hva som bør på plass, slik at banken nettopp kan verifisere BankID-innehaver på en enda sikrere
måte enn i dag. For den som har tatt kontroll over noens BankID, har trolig også sørget for at telefonnummeret i lånesøknaden er hans eller hennes eget.

Det er trist å oppleve at Jussbuss ikke ønsker å høre finansnæringens argumenter i denne saken, og at de tror bankene motarbeider vanlige folk. Det er imidlertid enda mer trist at regjeringen, som selv har en uttalt digitaliseringsstrategi som baserer seg på en sterk og utbredt BankID, også ser ut til å mene det samme.

Her kan du lese mer om

  1. Bedrageri
  2. Hvitvasking
  3. BankID
  4. bankid
  5. Ole Martin Juul Slyngstadli
  6. Kommentar

Flere artikler

  1. Ingen grunn til BankID-panikk

  2. Uklokt lovforslag – svindelkonsekvenser ikke utredet

  3. Ny finansavtalelov tar digitaliseringen baklengs inn i fremtiden

  4. Annonsørinnhold

  5. Her er krisepakken regjeringen legger frem

  6. Betalt innhold

    «Etter korona: Er tiden kommet for et havvind-løft?»