Utenlandsopphold kan stoppe sikkerhetsklarering: Telenors nye norgessjef kan bli utestengt fra viktige møter

Petter Børre Furbergs mangeårige Telenor-karriere i Asia kan skape trøbbel når han nå skal bli norgessjef i konsernet.

– Han vil kunne havne i en situasjon der han må godkjenne investeringer han ikke vet hva er, sier en kilde til E24/VG om situasjonen Petter Børre Furberg kan oppleve når han starter i jobben som toppsjef for Telenor Norge.

Kilden, som ikke ønsker å stå frem med navn, har selv sikkerhetsklarering i en stilling i en stor norsk bedrift.

Årsaken til at Børre Furberg kan bli avskåret fra en rekke møter, beslutninger og informasjon er sikkerhetsklareringen. Både Petter Børre Furberg, og andre personer med sentrale stillinger i norsk telebransje, må nemlig sikkerhetsklareres av norske myndigheter for å få innsyn i informasjon om sentral infrastruktur, reserveløsninger, cyberangrep og de nasjonale beredskapsplanene som er lagt i Norge.

Dette gjelder ikke bare informasjon knyttet til norske myndigheter eller andre selskaper enn der man selv jobber, men også viktig informasjon om systemer og reserveløsninger til eget selskap.

Les også: (+) CV-kluss, «kvinneproblemer» og Asia-spøkelser: Dette er skandalene Sigve Brekke har overlevd

Asia skaper trøbbel

«Problemet» til Petter Børre Furberg er at han har jobbet mange år i Asia for Telenor. For å få sikkerhetsklarering krever norske myndigheter i utgangspunktet dokumentasjon og livshistorikk 10 år tilbake i tid, men man godtar bare dokumentasjon fra land Norge har et såkalt sikkerhetspolitisk samarbeid med. Bor eller arbeider man utenfor denne sfæren av Nato-land og andre vestlige land, kan det bli utfordrende.

E24/VG har snakket med en rekke kilder i telebransjen og andre med kjennskap til beredskapsarbeidet i Norge for å kunne fortelle om den problematiske situasjonen som kan oppstå.

En person på «begrenset» tilgangsnivå vil ikke få innsyn i forhold tilknyttet den nasjonale beredskapen, andre aktørers beredskap og systemer, og vil til en viss grad også ha begrenset innsyn i eget selskaps rutiner og systemer, får E24/VG opplyst.

Selv om Sigve Brekke ikke har «hemmelig»-klarering, og dermed er utestengt fra en del informasjon og møter, har situasjonen fungert tilfredsstillende fordi sentrale personer i Telenor Norge-ledelsen, inkludert den avgåtte norgessjefen Berit Svendsen, har hatt den nødvendige klareringen.

Hvis Petter Børre Furberg ikke får «hemmelig»-klarering vil Telenor imidlertid oppleve at både Norgessjefen og konsernsjefen må stenges ute fra en rekke prosesser og informasjon knyttet til selskapets infrastruktur i Norge.

– Etter en individuell helhetsvurdering kan det i visse tilfeller gis sikkerhetsklarering selv om kravet til personhistorikk ikke er oppfylt, sier avdelingsdirektør Frode Skaarnes i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om mulighetene for unntak (se faktaboks).

Telenors infrastruktur er kritisk for Norge

Selv om Telenor er én av tre aktører som driver mobilnett i Norge er selskapet helt sentralt i den norske digitale infrastrukturen.

Selv andre selskaper med egne mobil- eller bredbåndsnett er ofte avhengige av deler av Telenors infrastruktur for å kunne drifte sine egne nett. Det kan handle om at selskapene deler fiberlinjer, fasiliteter for basestasjoner eller andre sentrale enheter i et moderne telekomnett.

– Ryker Telenors infrastruktur, er det digitale Norge nede for telling, sier en kilde i telebransjen med sikkerhetsklarering, for å illustrere hvor sentral Telenors infrastruktur er.

Direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet), Elisabeth Aarsæther, sier at sikkerhet og beredskap blir stadig viktigere i deres sektor, og at kontakten mellom norske myndigheter og selskaper som sitter på kritisk infrastruktur dermed også blir viktigere.

– Dette gjelder både i konkrete saker og i fora der formålet er å forebygge og bevisstgjøre om ulike trusler der mobil- og bredbåndsnett spiller en rolle, sier Aarsæther.

Selv om mye av dialogen med selskapene handler om åpne forhold, er hun klar på at norske myndigheter er opptatt av å kunne diskutere sensitive forhold med ledelsen i selskapene:

– For oss som myndighet, må vi likevel ha mulighet til å snakke sikkerhetsklarert/gradert med personer på høyt nivå i de viktigste selskapene når det er nødvendig. Telenor er ett av disse, sier hun og legger til:

– Vårt krav om gradert kontakt og informasjonshåndtering, er rettet mot det konkrete selskapet og ikke mot toppsjefen personlig. Imidlertid må representanter som kommuniserer gradert med oss, kunne forplikte selskapet på det nivået som sakene krever.

– I noen jobber er man ikke kvalifisert uten klarering

Telenors konsernsjef har selv merket hvordan utenlandsopphold i jobb kan gi utfordringer. Sigve Brekke jobbet for Telenor i Asia i 16 år, fra 1999 til 2015 og har fått sikkerhetsklarering «begrenset». Dette er under nivået «hemmelig» som andre nøkkelpersoner i norsk telebransje må ha for å få innsyn og kunne delta i sentrale beredskapsrelaterte prosesser.

Petter Børre Furberg selv har to opphold i Asia, først fra 2001 til 2007, før han etter tre år i Norge dro tilbake i perioden 2010 og frem til han nå flytter hjem til Norge.

Det er ingen av kildene E24/VG har vært i kontakt med som ønsker å forskuttere om Petter Børre Furberg vil få sikkerhetsklarering eller ikke, og heller ikke på hvilket nivå. Det er fordi hver enkelt søknad vurderes individuelt avhengig av hva bedriften deres søker om på deres vegne.

En kilde forteller til E24/VG at det er opp til bedriften, Telenor i dette tilfellet, å vurdere om en person trenger en sikkerhetsklarering, eller om de heller kan la andre personer ta seg av de oppgavene der en klarering er påkrevd.

– Det kan også være en fordel å ikke være klarert, fordi man gjennom kunnskap blir sårbar (...) Samtidig er det en del stillinger der man rett og slett ikke er kvalifisert hvis man ikke er sikkerhetsklarert, sier kilden.

Flere personer E24/VG har snakket med, peker på flere eksempler i næringslivet, Utenrikstjenesten og Forsvaret, der personer har måttet slutte i jobben fordi de har mistet eller ikke fått klarering.

Telenor har startet søknadsprosessen

– Prosessen settes nå i gang for å søke sikkerhetsklarering for Petter Børre Furberg, og det er myndighetene som godkjenner slik klarering, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i Telenor, Atle Lessum til E24.

Det er fire nivåer som gjelder: Begrenset, konfidensielt, hemmelig og strengt hemmelig. Svært få personer i næringslivet sitter på «strengt hemmelig» klarering.

Den nå avgåtte norgessjefen Berit Svendsen var klarert «hemmelig» i sin jobb, men etter det E24/VG får opplyst var det problematisk for konsernsjef Sigve Brekke å få en klarering grunnet det 16 år lange oppholdet i Asia.

Nå har han det laveste klareringsnivået, ifølge Telenor:

– Myndighetene har autorisert Brekke til «begrenset». Det er Telenor Norge som eier kritisk infrastruktur og har utpekte skjermingsverdige objekter, og som også sørger for å sikre disse i henhold til sikkerhetsloven. Det er også Telenor Norge som har kontaktpunkter inn mot myndighetene når det gjelder nasjonal krisehåndtering, sier Atle Lessum.

– Vil det være noen ulempe eller hinder å være norgessjef hvis man skulle få nei, eller et lavere klareringsnivå?

– Skulle det skje, er det en situasjon Telenor vil håndtere, sier Lessum i Telenor.

– En balanse

Kjell Grandhagen, tidligere sjef for den norske etterretningstjenesten, og rådgiver for risikostyring-avdelingen i DNB, sier til E24 at systemet for sikkerhetsklarering er viktig, men ikke perfekt.

– Det er en komplisert balansegang. Kravene til «hemmelig», og ikke minst «strengt hemmelig» er strenge, sier Grandhagen og fortsetter:

– Norske myndigheter må kunne danne seg et bilde av hva kandidaten står for. Når det gjelder forhold i Norge er det greit, fordi myndighetene selv kan innhente nødvendig informasjon. Når det gjelder personer som har oppholdt seg i utlandet, er norske myndigheter ofte avhengig av dokumentasjonen kandidaten selv innleverer, rett og slett fordi man ikke alltid kan stole på informasjonen man innhenter fra andre land, hvis det ikke er land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Han understreker at han ikke kjenner til de siste endringene som er gjort i systemet og derfor uttaler seg om systemet generelt.

Samtidig som systemet er strengt, er Grandhagen tydelig på at de strenge kravene kan ramme individer ved at «det fort kan ekskludere gode kandidater» fra forskjellige stillinger. Han peker på at flere personer i både Forsvaret og utenriksdepartementet opp gjennom årene har mistet klareringen og dermed ikke har kunnet fungere i jobben.

– Men man har valgt et system som på best mulig måte skal ivareta sikkerheten, og det har jeg stor respekt for, sier Grandhagen.

– Men det er viktig for beredskapen at alle som jobber med beredskap og kritisk teleinfrastruktur har sikkerhetsklarering som i dag?

– Ja, og telesektoren er jo bare et eksempel på hva de kan få innsyn i. For dem som jobber med dette, kan jo også innsyn i andre deler av den nasjonale krisehåndteringen eller informasjon om forsvaret, sier Grandhagen.

– Jeg skulle nok ønsket at man hadde et mer fleksibelt system i bytte mot at enkelte godtar en tettere oppfølging, som også inkluderer eventuell partner.