Limousinsportsbil
Maserati Quattroporte er ikke den mest komfortable eller luksuriøse mega-sedanen, men skal man sitte i førersetet, ikke bak, er dette bilen.
Det er en ganske spesiell følelse å dra en 523 centimeter lang limousinaktig bil gjennom en sving med is i kantene og sitte igjen med opplevelsen av at man kjører en sportsbil.
Vi har tidligere prøvd Maseratis nyeste generasjon av Quattroporte med maksimum motor, en V8 på ubeskjedne 530 hestekrefter. Den er selvsagt enormt sterk, men det er ikke den perfekte Quattroporte. Det er modellen som er her, Quattroporte S Q4.
Den har riktignok to sylindre og 120 hestekrefter mindre, men den har noe som er vel så viktig, den trekker på alle fire hjul. For et slikt drivverk er ikke bare en fordel når man skal opp en glatt bakke, i dette tilfellet blir også kjøreegenskapene bedre.
Systemet vil størstedelen av tiden sende mest krefter til bakakslingen, gjerne i en 25/75 splitt, i tillegg vil differensialen ta av kraft fra det eller de hjulene som mister grep, fordelen er at den da tåler mer krefter i en sving enn overfor nevnte utgave.
Føles mindre
På en tur over noen mil på svingete, tidvis isete vei var Quattroporte Q4en veldig imponerende. Man må huske på at dette er en skikkelig diger bil, 523 lang, noe som er som en Mercedes S-klasse i ekstra lang utgave, men det føles som den er en halv meter kortere.
Måten den oppfører seg på ved heftig hastighet gjennom svingete partier drar tankene mot en sportsbil, hvilket er ganske merkelig når man tar en titt på bilen. Den hydrauliske styreenheten er både presis og god på feedback, man merker hele tiden hvordan bilen forholder seg til underlaget.
V6en med doble turboer og 410 hestekrefter gir en kraftig og temmelig lineær dosering av styrke, stilt i sport-modus er responsen umiddelbar og det er lett å modulere riktig mengde hestekrefter.
Den nye Quattroporten er muligens noe mindre sportslig enn den forrige, men den er langt i fra en vanlig luksussedan. Motoren sitter litt lengre foran, noe som gir bedre plass i kupeen, men litt mer vekt over akslingen foran. Her hjelper det med firehjulstrekk, som langt på vei utlikner det snevet av understyring man kan støte på i bakhjulstrekk versjonen.
Noe helt annet
For ikke lenge siden testet vi en Mercedes-Benz S 500 med firehjulstrekk, en bil som på papiret ser ganske lik ut. I virkeligheten er det store forskjeller.
Den beste måten jeg kan beskrive det på er opplevelsen på en stor åpen plass med antiskrenssystemene deaktivert. Quattroporten lar seg balansere i en brei og fin sladd så lenge man ønsker det, i S 500 er nesten umulig å finne balansepunktet, den fortsetter bare pendelen til man har snurret.
Det er vesensforskjellige ideer bak de to bilene. I tyskeren er det luksus og komfort på et stratosfærisk nivå, i en bil som overhode ikke kler sportsinnstilling på demperne. Italieneren når ikke opp på de samme øvre hylle av luksusfølelse, men gir til gjengjeld helt andre nivåer av kjøremoro enn Mercedesen.
En av dagene vi prøvde Quattroporten var det et virkelig kraftig snøfall og nullføre. Ganske raskt ble veien polert av noen tusen piggfrie dekk. I en lang oppoverbakke sto bilene på kryss og tvers, noen skled ukontrollert ned igjen, sidelengs og baklengs. Da er det litt festlig å kjøre rolig slalåm oppover med denne kolossen av en bil. Piggdekk og firehjulstrekk er en fin kombinasjon når været går litt av hengslene.
Ikke sauerkraut
Lyden er og av det hvasse slaget. Med sport-knappen inne får den en herlig snert i lydbildet. De digre girhendlene bak rattet, som er koblet til en rask girkasse, er statiske og følger ikke rattet. Dette ligger i slekta, lik de er i en Ferrari, og her er noe av resepten til opplevelsen man får i en Maserati.
Test av Maserati Quattroporte S (2008)
En stor sedan med Ferrari-slektskap blir rett og slett aldri feil. Andre merker har biler i samme størrelse og med motorer som matcher, men du vil lete og aldri finne den samme kjøreopplevelsen i en BMW, Audi, Mercedes-Benz eller Lexus. Det nærmeste man kommer er Jaguars XJ, som også er den bilen som kommer nærmest i å være noe helt spesielt både estetisk og følelsesmessig.
Skal man ha noe mer enn overdådig komfort i denne klassen, må man velge bort sauerkraut, og finne ut om man ønsker pasta eller pai og mos.
