Politisk skepsis til mediefritak for arbeidsgiveravgift
Mens politikere fra Ap og Høyre advarer mot full innføring av fritak for arbeidsgiveravgift i mediene, synes KrF forslaget bør vurderes.
– Vi visste når vi foreslo det, at det ville være et overraskende forslag for noen politikere, sier administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening til Dagens Næringsliv.
Hun var med i Mediemangfoldsutvalget som i mars la fram sin utredning med forslag til fremtidens mediepolitikk i Norge.
Velferdsprofitører et begrep som provoserer NHO-direktøren
– Vanskelig
Ett av hovedtiltakene var fritak for arbeidsgiveravgift for mediene i fire år. Det vil ifølge utvalget kunne gi mediene mellom 500 og 600 millioner kroner ekstra å rutte med hvert år.
Til tross for at en samlet mediebransje står bak forslaget, mener både Arbeiderpartiet og Høyre at det er vanskelig.
– Det hadde trolig vært lettere å se på løsninger om man kunne avgrense forslaget til å dreie seg om å forhindre redusert redaksjonell bemanning, sier Aps mediepolitiske talsmann Arild Grande.
Stortingsrepresentant Svein Harberg (H), som leder familie- og kulturkomiteen, sier de har slitt med realismen i forslaget.
Kostnadstungt
– Vi vet at andre har prøvd tilsvarende, og har sett at det er vanskelig å få til, fordi det får ulike konsekvenser og er kostnadstungt. Vi har advart mot å sette alt på det kortet, sier han.
KrFs mediepolitiske talsmann Geir Bekkevold mener på sin side at forslaget bør vurderes.
– Det er synd at de største partiene nesten umiddelbart har slått det ned, sier han.
Utvalgets utredning har vært på høring. Øgrey påpeker at høringssvarene er entydige positive til et fritak og ber politikerne ta det innover seg.