Dyrt å fylle opp tanken på bilen: Derfor må du betale 15 kroner literen for bensin

Diesel og bensin har blitt 25 prosent dyrere i løpet av de siste 3 årene. Dette skyldes nesten utelukkende dyrere råstoff.

Til stor ergrelse. Selv om drivstoffkostnadene kun utgjør en liten del av din totaløkonomi, er akkurat pumpeprisen et yndet diskusjonstema. Veiledende pris på 95 oktan bensin er nå 15,11 kroner. Dieselprisen ligger for øyeblikket på 14,05 kroner.

Christina Vinje jobber som eiendomsmeglerfullmektig i Levanger, bruker rundt 2000 kroner i måneden på bensin, og synes bensinprisen er veldig høy. Men i og med at hun er avhengig av bil i forbindelse med jobb er ikke det noe hun tenker så mye over.

– Jeg bor i sentrum og har alt jeg trenger i umiddelbar nærhet, men om jeg skal besøke slekt og venner kommer jeg meg ikke frem uten bil siden kollektivtrafikken er alt for dårlig i kommunen. Ser ikke bort fra at jeg hadde benyttet meg av kollektivtrafikk i fritiden om muligheten hadde vært der. I jobbsammenheng er det uansett umulig da vi dekker et veldig stort område, sier hun til Dine Penger.

Økt lønn.Statoil Fuel & Retail AS har beregnet at kun 2,3 prosent av husholdningenes totale forbruk går til kjøp av drivstoff, mot 4,2 prosent i 1998. Dette henger hovedsakelig sammen med at den disponible inntekten har økt mer enn drivstoffprisene og at bilene bruker mindre drivstoff per kjørte kilometer.

Drivstoffprisen er bygd opp av tre hovedkomponenter. Dette er avgifter til staten, internasjonal produktkostnad og bruttoavanse.

Ifølge pressetalsmann Knut Hansen i Statoil Fuel & Retail, kan drivstoffprisene grovt sett fordeles med 60 prosent til staten i form av avgifter, 30 prosent til råstoffprodusentene, mens de siste 10 prosentene fordeles mellom bensinselskapene og stasjonene.

Les også:Brukt bensinbil gir mest for pengene

Slik har prisutviklingen vært siden 1995:

Statssluket. Det er ingen hemmelighet at når du fyller opp tanken på bilen, så går mye av sluttsummen i statens lomme.

I år utgjør statens avgifter 5,58 kroner per liter for 95 oktan bensin, før vi inkluderer merverdiavgift. For diesel er det det samme tallet 4,28 kroner.

Avgiftskomponenten har vært relativt stabil i perioden 1995 til i dag. I gjennomsnitt har statens avgifter på bensin ligget på 4,96 kroner og for diesel på 3,72 kroner.

Det vil si at dagens satser ligger kun rundt 60 øre over gjennomsnittet for perioden.

I prosent har avgiftene på bensin steget med 27 prosent siden 1995, mens dieselavgiftene har steget med 30 prosent.

Inkluderer vi momsen, kryper samlede avgifter til staten i år opp i henholdsvis 8,14 kroner og 6,56 kroner per liter.

Les også: Diesel eller bensin?

Internasjonal produktkostnad. Generalsekretær Inger–Lise M. Nøstvik i Norsk Petroleumsinstitutt (NP) forklarer at internasjonal produktkostnad angir hva oljeselskapene må betale for bensin og diesel på det internasjonale markedet.

– Prisen på ferdigraffinerte produkter i Norge vil også reflektere de internasjonale prisene på tilsvarende produkter, legger hun til.

Som du kan se av søylediagrammet under, er det denne delen som har vokst mest de siste årene.

Fra å utgjøre 85 øre per liter bensin i 1995, er den opp i 4,62 kroner i gjennomsnitt for første halvår 2012.

– I det lange løp vil prisene på raffinerte produkter generelt reflektere prisnivået på råolje, men det er ingen direkte sammenheng på kort sikt. Endringer i dollarkurs, raffinerikapasitet og sesongsvingninger forklarer hvorfor det ikke er samsvar mellom endring i råoljepris og norsk pumpepris på kort sikt, sier Nøstvik.

Bruttoavanse. Til slutt står vi igjen med de 10 prosentene som blant annet skal dekke transport, lønn og overskudd.

– Med bruttoavanse forstås her pumpepris minus avgifter og internasjonal pris på bensin/diesel. Den skal dekke oljeselskapenes og forhandlernes kostnader til frakt, lagring, drift, transport, administrasjon og markedsføring. Det som blir igjen etter det er fortjeneste, utdyper Nøstvik.

Oppsummert. For å illustrere totalbildet bedre, har vi laget et søylediagram som viser hva vi betaler for når vi kjøper èn liter bensin. Som du kan se utgjør avgiftene til staten den største delen, mens den internasjonale innkjøpsprisen er den som har vokst kraftigst.

Dette betaler du for når du fyller

Regionale forskjeller. Ulikheter i etterspørselen etter drivstoff i Norge vil også påvirke prisen. I tillegg til at pumpepriser er sterkt påvirket av lokal priskonkurranse vil også transportkostnader være forskjellig.

Kommunikasjonssjef Lillian Aasheim i Shell forklarer også prisforskjellene mellom bensin og diesel med varierende tilbud og etterspørsel.

– Når det gjelder dieselprisen er denne normalt lavere på grunn av lavere avgift. Dessuten kan innkjøpsprisen mellom de to produktene variere basert på tilbud og etterspørsel. I tilfeller med høy etterspørsel etter diesel kan innkjøpsprisen være en del høyere enn bensin, og det er dette som skjer når vi har perioder hvor dieselprisen er tilnærmet lik bensinpris til tross for avgiftsforskjell, skriver hun i en epost til Dine Penger.

– Det kan eksempelvis skje ved uvanlig kald vinter i Europa, hvor etterspørsel etter fyringsolje øker unormalt mye (diesel og fyringsolje er basert på samme produkt), legger hun til.

Les også:Tester de vår vilje til å gjøre opprør?

NB: I mars 2012 publiserte NAF avdeling Bergen en app på mobilen som skal vise deg hvor du finner billigst drivstoff i byen. Planen er å utvide med andre norske byer etterhvert.

Skal du velge firmabil eller privatbil?