Telekom

Regjeringen vil la industrien bygge egne 5G-nett: Mobilselskapene må leie ut frekvenser

Diskusjonen i forkant av regjeringens nye frekvensauksjon for 5G har rast – skal bare teleselskapene få bygge mobilnett eller skal andre få slippe til? Nå legger digitaliseringsministeren frem en plan der ingen helt får viljen sin – til det beste for alle, ifølge henne selv.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (t.v.) på besøk på Vard Langsten-verftet med næringsminister Iselin Nybø i fjor.

Svein Ove Ekornesvåg
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Fredag legger regjeringen og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) frem stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur».

Den legger føringer for hvordan telekombransjen skal reguleres og hvilke mål Norge skal ha – noe som blir stadig viktigere med økende behov for fart, dekning og utrullingen av ny teknologi.

Mye av politikken er den samme som før, for regjeringen «vil ikke endre en oppskrift som fungerer godt».

Det betyr at man fortsatt vil ha minst tre mobilnett i Norge. I tillegg har bredbåndsmålet blitt oppgradert fordi 90 prosent av husstandene nå har tilgang. Nå er målet at alle husstander skal ha tilgang til raskt bredbånd innen 2025.

Det er imidlertid et vesentlig punkt som er nytt: Politikken for private mobilnett.

Les også

Medie- og industribedrifter vil bygge 5G-nett selv

– Det er ulike og sterke meninger

I den såkalte «5G-auksjonen» til høsten, der lisenser i 2,6- og 3,6- gigahertzbåndene skal auksjoneres bort, vil det ikke bli reservert frekvensspektrum spesifikt for industribedrifter, industriklynger, mediebedrifter og andre som ikke er teleselskap.

Det bekrefter Hofstad Helleland overfor E24.

Slike aktører må delta i auksjonen på lik linje med teleselskapene.

Helleland regner med at flere aktører, i tillegg til mobilselskapene Telenor, Telia og Ice, kommer til å delta i høstens auksjon av 5G-frekvenser.

Det betyr at både bredbåndsselskap og industriaktører har en mulighet til å kjempe mot hverandre om frekvenser. De tre andre bolkene går etter all sannsynlighet til Telenor, Telia og Ice.

Private mobilnett er et segment der det forventes stor vekst fremover.

Etter hvert som krav til sikkerhet, ytelse og oppetid øker er det stadig flere som ønsker å sikre seg et mobilnett som er reservert og skjermet fra de vanlige mobilnettene – for eksempel på et fabrikkanlegg, en flyplass eller i oppdrettsnæringen.

Teleselskapene vil helst unngå at andre får slippe til og argumenterer blant annet med at de har erfaring med å bygge og drive mobilnett, som er komplekst, og at utnyttelsen av frekvensene kan bli suboptimal.

– Har dere opplevd mye lobbyarbeid fra begge sider her?

– Jeg har registrert at det er ulike og sterke meninger om hvordan man bør gjøre dette. Jeg mener vi har kommet frem til en god løsning for alle parter, sier Helleland.

Les også

Telia åpner nytt segment i Norge: Vil selge lukkede, private mobilnett

Teleselskapene må leie ut

Selv om det ikke holdes av egne frekvenser til industriaktører og lignende aktører, har statsråden til gjengjeld to andre tilbud å by industrien på:

– Enten kan de kjøpe hele tjenesten fra teleselskapene eller så kan man få leie frekvensene og deretter kjøpe 5G-utstyret selv, sier Hofstad Helleland.

For å sikre av muligheten for at industrien kan få leie frekvenser er reell, varsler statsråden at hun vil pålegge teleselskapene dette:

– Det vil være vilkår i frekvensregelverket om at de som kjøper frekvenser plikter å gi tilgang til de ressursene, både ved å tilby tilpassede tjenester og private nett, og at de må tilby leie av frekvenser, sier Helleland.

– Og det er en plikt de har som Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, journ.anm.) vil påse at de oppfyller, fortsetter hun.

For å løse eventuelle konflikter og for å sørge for at industriens interesser ivaretas vil regjeringen etablere et 5G-industriforum.

Hun bruker industriklyngene på Kongsberg, Herøya og Mo i Rana som eksempler.

– Hvis de vil være uavhengig av mobiloperatørene kan de altså leie frekvenser. Hadde jeg vært teleoperatør hadde jeg nå «gjort meg lekker» og tilbudt industrien gode tjenester, slik at det ikke er noen som vil drive nett selv, sier Helleland og legger til at teleselskapene har vist at de er gode på å drive nett i Norge.

Les også

Telenor snart i mål med storfusjon: – Har jobbet med det i to-tre år

Mobilfrekvenser – en dyrebar ressurs

E24 har tidligere skrevet om Telia som nå lanserer private nett i Norge, altså en løsning der Telia setter opp nettet for kunden på frekvensene Telia selv kontrollerer.

Samtidig har sentrale aktører i industrien og mediebransjen gått ut krevd at de selv burde få lov til å sette opp egne mobilnett – uavhengig av mobilselskapene.

I flere europeiske land, inkludert Tyskland, har man åpnet for dette. I Norge velger regjeringen et kompromiss som både skal ivareta industrien og landets øvrige behov, mener Helleland.

– Storbritannia og Frankrike gjør det samme som oss, sier Helleland og peker også på at man i Sverige har noen utfordringer med at det er avsatt frekvensspektrum for private åpne nett.

Hun peker på at man i Tyskland generelt sliter med lite frekvenskapasitet til mobil, noe som gjør industriens behov for private nett ekstra stort.

– Mitt viktigste anliggende er å gi næringslivet og industrien mulighet til å skape nye arbeidsplasser og bedrifter, men vi må samtidig fordele 5G-nettet over hele landet, sier Helleland videre.

Les også

Ice har bygget nett og kapret privatkunder: – Nå er vi klare for å innta bedriftsmarkedet

Vil ikke la frekvenser stå ubrukt

Årsaken til at hun ikke vil la andre enn teleselskapene eie mobilfrekvenser er fordi hun frykter det vil kunne gå utover muligheten til å gi god 5G-kapasitet til resten av næringslivet og innbyggerne.

– Frekvensspektrum er en knapp ressurs som vi må fordele slik at Norge samlet sett kommer best ut, sier Helleland.

Mobilfrekvenser er en dyrebar ressurs som ikke er uendelig og som derfor må prioriteres. Over hele verden pågår det stadig diskusjoner om frekvenser skal benyttes til mobilnett eller annen bruk.

I senere år har stadig flere frekvenser blitt overført til mobilbruk i Norge, inkludert de såkalte 700- og 800-båndene som gir svært god dekning. Frekvensene brukes av mobilselskapene og gir dermed alle nordmenn nytte av dem.

– Det er ikke Ski-VM eller OL hvert år og vi må tenke på alle bedriftenes behov hele året, sier Helleland og fortsetter:

– Skulle vi satt opp egne frekvenser til industri, så vet vi ikke om de faktisk vil bli benyttet eller ikke. Vi kan ikke holde av store deler av frekvensressursene på omkring 3,6 gigahertz én type bruk på noen få steder i landet.

Les også

Telia Norge nedbemanner: 70 stillinger kuttes

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Telekom
  2. 5G
  3. Mobil
  4. Politikk
  5. Mobilnett
  6. Telia
  7. Industri

Flere artikler

  1. Medie- og industribedrifter vil bygge 5G-nett selv

  2. Digitaliseringsministeren langer ut mot norske mobilpriser: – Uakseptabelt høye

  3. Telia åpner nytt segment i Norge: Vil selge lukkede, private mobilnett

  4. Ice fortsetter å vokse: Har passert 650.000 mobilkunder

  5. Lavere resultat i Telia Company: Flere kunder og høyere margin i Norge