Elon Musk kan aldri bli sjef i Norden

Hvorfor kjøpe et selskap, for så å bryte ned kulturen og folkene der ved første anledning?

I de siste ukene har det igjen stormet rundt Elon Musk.

Onsdag 21.desember meldte han sin egen avgang som Twitter-sjef.

Om det skjer? Tja. Han har tidligere angret på egne uttalelser, men også vist en imponerende evne til å gjennomføre – på tross av hva folk måtte mene.

Og selv om han går av som leder, fortsetter han som eier og styreleder – og må utpeke sin etterfølger.

Hvilken type leder som tar over kan være vinn eller forsvinn for Twitter, som har mistet oppsiktsvekkende mange kunder og mye tillit på svært kort tid.

I sin første e-post til sine Twitter-kolleger skrev Musk at det var slutt på hjemmekontor. Siden da har han gitt folk ultimatum om å jobbe «hardcore» eller slutte, laget soverom på kontoret, og sagt opp ansatte som er uenige med ham.

For meg er dette det motsatte av «hardcore». Det viktige er ikke timene du bruker på kontoret, men hva du faktisk får gjort. Det er mer «hardcore» å tørre å være uenige internt, bygge tillit mellom helt ulike miljøer og være kompromissløst opptatt av brukeropplevelsen. Psykologisk trygghet er alle bærekraftige innovasjoners mor.

Det er ikke teknologien som er verdien av Twitter. Eller brukermassen. Eller annonsørene. Det er folka som jobber der, som skaper verdiene i et selskap. Det er de som skriver koden, som bygger brukeropplevelsen, som skaper merkevaren.

Musk legger for dagen et ufattelig utdatert syn på ledelse i sin overhaling av Twitter. Er det noe forskningen på ledelse i høyprestasjonskulturer og selskaper med høy grad av uavhengige, høyt utdannede medarbeidere har funnet ut – er det at tillit avler eierskap avler ansvar avler resultater. Ledere som slipper kontrollen, får medarbeidere som leverer med innlevelse i retur – og ikke bare blindt følger en instruks.

Det skaper mer kreativitet. Og det øker lojaliteten til arbeidsplassen. Folk er med på prosjektet fordi man tror på det.

Musk bør la seg inspirere av den nordiske modellen når han velger ny leder.

OECD slår fast at de nordiske landene rangerer blant de mest produktive i verden, selv om vi på langt nær er de som legger ned flest arbeidstimer. Årsakene som ofte trekkes frem er en god balanse mellom arbeid og privatliv, flat struktur og høy tillit.

Det gjør at folk ikke bare har det bra; de gjør det bra også. Ilkka Paananen, gründeren av det finske spillselskapet Supercell, snakket nylig om akkurat dette på Slushi-konferansen i Helsinki. Under tittelen “The Nordic way of leadership” sa Paananen: “I Norden er tillit bygget inn samfunnet – og det gjenspeiles i selskapene våre. Vi utøver mindre kontroll, vi gjennomfører raskere og vi trenger
ikke spørre om tillatelse.»

Det er så langt fra Musks lederstil som det er mulig å komme.