Mamma mia - for et leketøy

Alfa Romeo 4C er en fullstendig upraktisk og fantastisk morsom sportsbil. Kanskje er den symbolet på revitaliseringen av det legendariske bilmerket?

  • Morten Abrahamsen
Publisert: Publisert:

Alfa Romeo har vært en merkelig merke de seneste årene. De har knapt hatt modeller å selge, kun MiTo og Giulietta, og deres grandiose planer om å rulle ut nye modeller og mangedoble salget har gang på gang blitt utsatt.

Trolig har penger og krefter fra moderselskapet Fiat gått inn døren til Maserati de seneste årene, mens Alfa Romeo har måtte nøye seg med noen nye lakkfarger, eller noe sånt.

Nå ser det ut til at det endelig kan bli litt sus i serken for klassiske merket. Fiat har nettopp kommet med en stor lanseringsplan som inkluderer det man trenger for å bli et merke som ikke lukter møllkule, og sentral i denne relanseringen er en helt spesiell bil.

Alfa Romeo 4C er ikke en bil som skal selge i store volum, den skal enkelt og greit vise at de mener alvor med merket igjen, ikke minst er den viktig som en døråpner i det amerikanske markedet, som de skal inn i etter mange års fravær.

Ingen Cayman

4C er en blanding av superavansert og latterlig enkel. Prismessig ligger den i samme fil som Porsche Cayman, men der slutter likheten. De har riktignok midtmontert motor begge to, men Cayman er en relativt komfortabel bil som kan stille opp som bruksbil. 4C er en spartansk bil. Klimaanlegg og stereo er ekstrautstyr.

Et helt sentralt punkt har vært å få vekten så lav som mulig, og det har de virkelig klart. Den veier 895 kilo, drøyt 400 kilo mindre enn en Cayman. Bilen her runder riktignok 900, men det er fordi det er en fullspekket versjon med både klimaanlegg og stereo.

LETTVEKTER: Et svært viktig poeng i konstruksjonen av 4C er lav vekt, det gjør og at prisen har et lavt innslag av bilavgifter.

Dermed gir det mening at det er en fire sylindret motor som yter 240 hestekrefter, 35 mindre enn en prismessig lik Cayman. Det gjør at det er under fire kilo per hestekreft og at null til hundre tar 4,5 sekunder, 1,2 kjappere enn Cayman.

Det er minimalt med stål involvert, desto mer aluminium, karbon og plast. Selve konstruksjonen er nærmere Formel 1 enn en normal familiebil. Kjernen er en selvbærende karbonenhet rundt kupeen. Samme konsept som brukes i avanserte racingbiler.

Svinger

Bilen er kort, bred og lav, hvor alt har handlet om kjøring, lite om komfort. Og det har de virkelig fått til. Et symbol på dette er styreenheten, som er helt mekanisk, uten servo. Ikke spesielt praktisk, men det gir en styrefølelse som er helt sensasjonell. Det kjennes omtrent ut som man har hendene på hjulene, samtidig fordrer det at man ikke har et rattgrep som er som et slapt håndtrykk. Her er det snakk om å ha begge hender på rattet.

Mer bilstoff på E24 BIL

I svinger faller absolutt alt på plass. Knapt noen annen bil vi har prøvd har svingt så flatt, så presist og i en liknende hastighet. Da vi prøvde bilen var det ganske fuktig, et føre hvor man naturlig er forsiktig med å tyne en bil gjennom en sving. Men det tok ikke lang tid før vi merket at grensen for når det begynner å bli hårete er i en så høy hastighet at det faktisk er hårete uansett fartsgrense og føreforhold.

NYKLASSISK: Fronten har en rekke kjente Alfa Romeo-kjennetegn, og formen har hentet inspirasjon fra den klassiske 33 Stradale.

Dobbeltkløtsj girkassen er kvikk, og bremsene er er av eller på. Det tar littebitt tid å venne seg til hvor kontant bilen er, men det får man tilbake når man er på en skikkelig kjøretur.

Kjøreegenskapene er svært preget av at dette er en lett bil, i svinger er det lite som er mer effektivt enn lav vekt. Den begrensete massen som skal forflyttes, i tillegg til en motor som sitter midt i bilen, fjerner enhver form for understyring. Vekten gjør og at man kan bremse sent og sette den rett i riktig spor på en så ubesværet måte at det føles som man har programmert ruten på forhånd. Balansen er ekstremt god, og den tåler ujevnheter uten at den blir nervøs.

Mini-superbil

Selvsagt sitter man lavt, i helstøpte seter, i en kupe som er liten temmelig enkel. Sikten forover er glimrende, bakover er den heller dårlig. Motoren gir fra seg en ustemt symfoni av lyder, det spraker og braker. Lydisoleringen ligger igjen på tegnebrettet.

Test av Alfa Romeo 8C Competizione

Dette er en bil som neppe er særlig behagelig å ta med seg på en langtur, men det er knapt mulig å ha det morsommere på en vei som aldri går rett frem, eller ønsker en bil som kan ydmyke langt sterkere biler på bane. Fordelen er samtidig at man kan utnytte den skikkelig på norske veier. Motoren er ikke større enn at den kan piskes hardt uten at man trenger å omgås små-kriminelle i ferien.

Alfa Romeo har rett og slett laget en mini-superbil. Noe som virker veldig riktig. Alfa Romeo har historisk stått for en rekke legendariske sportsbiler, små og kvikke, med en design som havner i kunsthistorien og kjøreegenskaper som det snakkes om i generasjoner.

Med 4C tar de denne arven videre, etter år med ørkenvandring. De har ikke prøvd å skape en bil som har noen direkte konkurrent, det næremeste må være Lotus Elise, i stedet har de laget en Alfa Romeo. Mamma mia, for en bil.

Les også:

Alfa Romeo vil tredoble salget på tre årAlfa Romeo vil vinne USA med ny minibilHundre år med Maserati

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Bil

Flere artikler

  1. Sportsbil med stor S

  2. Mest moro per krone

  3. Årets familieekspress

  4. Kan denne midtlivsoppdateringen bære Alfa Romeo?

  5. Årets beste bilopplevelser