Telenor selger aksjer for 3,3 milliarder kroner i Veon

Gjennom et milliardsalg av aksjer til en amerikansk bank avsluttes et trøblete kapittel i Telenors historie.

Ints Kalnins / X02120
Publisert:,

Telenor har fredag solgt de siste aksjene i Veon, tidligere kjent som Vimpelcom, for 362 millioner dollar. Det tilsvarer om lag 3,3 milliarder kroner.

Det opplyser selskapet i en børsmelding. De siste aksjene selges til den amerikanske storbanken Citi.

Det er tre år siden Telenor startet nedsalget i teleselskapet Veon og fredagens handel markerer slutten på salgsprosessen i selskapet.

Veon-aksjen endte torsdag kveld på 2,44 dollar på den amerikanske Nasdaq-børsen, mens Telenor nå selger sine siste aksjer for rundt 2,31 dollar per aksjer, tilsvarende en rabatt på drøye fem prosent.

Aksjekursen er samtidig langt lavere enn da Telenor solgte den første runden med Veon-aksjer i nedsalgsprosessen i 2016. Da fikk selskapet 3,50 dollar per aksje.

Telenor tok i 2016 et tap i regnskapet på totalt tre milliarder kroner i forbindelse med aksjesalget. Det kom etter en nedskrivning på 7,5 milliarder på investeringen året før.

Da salgsplanene ble kjent opplyste Telenor at de til sammen hadde investert 15 milliarder kroner i Vimpelcom og fått igjen 20 milliarder i utbytter.

Selskapet opplyser ikke om noen ytterligere tap denne gang og melder at inntektene fra dette siste salget vil slå ut i kontantstrømmen i fjerde kvartal.

Meldingen fra selskapet

Avslutter et kapittel

Salget av de siste Veon-aksjene markerer også slutten på et viktig kapittel i Telenors historie.

Telenor var tidlig inne i Russland og Øst-Europa for å jakte mulighetene i telemarkedet på 90-tallet etter Sovjetunionens fall.

I 1998 kjøpte Telenor eierandeler i Vimpelcom i Russland og i 2002 inngikk man en partnerskapsavtale med den russiske oligarken Mikhail Fridman, som var den andre store aksjonæren. Fridman begynte å kjøpe seg opp i Vimpelcom i 2001.

Det tok ikke lang tid før de to partnerne røk uklare og havnet i en mangeårig krangel om hvor mye motparten skulle eie. I utgangspunktet skulle de to partene eie like mye av selskapet.

Konflikten toppet seg vinteren 2008/2009 da en domstol i Sibir tok arrest i Telenors aksjer og ble idømt en bot på 1,7 milliarder dollar.

Konflikten ble etter hvert løst etter politiske samtaler mellom Norge og Russland, og høsten 2009 endte man med å etablere en ny selskapsstruktur i Vimpelcom som innebar at selskapet ble børsnotert i USA og fikk hovedkontor i Amsterdam.

Telenors eierskap i Vimpelcom brøt med det norske selskapets strategi som tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har beskrevet som en «control or exit»-strategi. Altså at Telenor enten skulle ha kontroll eller selge seg ut av selskaper i utlandet.

Selv om Telenor opp gjennom årene både har hatt sin konsernsjef (Baksaas) og andre Telenor-topper i styret og andre sentrale posisjoner i Vimpelcom, så gikk det ikke lang tid før man havnet i en ny skandale.

Varsler regnskapstap i milliardklassen

Usbekistan-høringer

I 2012 avslørte SVTs Uppdrag Granskning at Telia og Vimpelcom hadde betalt store summer for telelisensene sine i Usbekistan til et postkasseselskap på Gibraltar, med koblinger til presidentens datter i Usbekistan.

I 2014 begynte europeiske og amerikanske myndigheter etterforskning av Vimpelcom og Telia, noe som til slutt endte med store bøter til begge selskapene. Her i Norge kulminerte skandalen vinteren 2014/2015 med høringer på Stortinget.

Underveis i skandalen falt også Vimpelcom-aksjen kraftig og store verdier forduftet for Telenor.

Da Telenor-ledelsen ble kalt inn på teppet til næringsminister Monica Mæland i november 2014 i forbindelse med korrupsjonssaken hos VimpelCom lå aksjen på mellom fem og seks dollar stykket.

Til sammenligning var Veon-aksjen oppe i kurser på mellom 10 og 15 dollar på sitt beste i 2013 og 2014.

Daværende styreleder Svein Aaser fortalte til E24 etter møtet at det hadde vært deilig å selge aksjene, men at det ikke var aktuelt på det tidspunktet:

– På nåværende nivåer hadde det vært et ran mot Telenors aksjonærer, sa Aaser til E24 på spørsmål om Telenor vurderte å selge.

Nå har Telenor altså solgt aksjene i flere omganger for mellom 3,50 og 2,31 dollar.

De store utbyttene fra Vimpelcom opp gjennom årene sørger samtidig for at den problemfylte investeringen i Vimpelcom aldri ble det pengesluket på 25 milliarder som India-satsingen endte med.