Eksplosiv

Forgjengerne hører hjemme blant bilhistoriens beste og mest legendariske kjøretøy, så en BMW M4 må bare være bra.

Publisert: Publisert:

Det er noe ekstremt direkte med BMW M4. Den som trodde at en motor med turbo alltid vil ha en tregere respons enn en uten, tar i dette tilfellet feil. Riktignok kan man stille inn gir og motorrespons på flere nivåer, men en M4 er og blir en bil man må være varsom med. Denne bilen skal være i hendene på en som er i stand til å forstå den.

Dette er en bil som er selve ryggmargen i BMWs image som ledende innenfor kjøreegenskaper. Samtidig så krever den respekt, noe som nesten er litt pussig når man ser på den. Okey, så har den litt bredere hjulbuer og tak i karbon, men ellers er ikke dette en bil som ser særlig spesiell ut.

Men det er den. Jeg vil påstå at den er, som en enkeltmodell, BMWs viktigste. Det er her merkets DNA skapes, det gjør bilen til en svært viktig nyhet, selv om den så vidt kommer til å selge i Norge.

(saken fortsetter under bildet)

KJØREGLEDE: BMW M4 er brutal, og veldig morsom å kjøre.

Lanseringstempoet til dagens bilprodusenter er formidabelt, til tross for at modellene gjerne har en livssyklus på sju år, ettersom de stadig vekk kommer med nye derivater og varianter. BMW har i dag 1- til 7-serie, mange av sifrene med tallrike undermodeller, fem X-modeller, en Z- og to i-modeller. På midten av 1980-tallet lagde de totalt fire forskjellige modeller.

Legender

Så en nyhet fra BMW er ikke noe som kommer som en overraskelse, men enkelte modeller er det knyttet større forventninger til enn andre.

BMW M3 har nærmest vært legendarisk siden den første gang ble lansert i 1985. Nær 30 år etter har vi kommet til 5. generasjon, nå splittet opp i M3 og M4. Med BMWs oppdaterte siffersystem betyr det at M3 har fire dører, M4 to.

Forrige utgave hadde en massiv, fireliters V8er med 420 hestekrefter. I tråd med dagens nedskaleringstrend har den nye en seks sylindret enhet på tre liter. Hestekreftene har de selvsagt ikke valgt å krympe, M3 har alltid dratt på litt fra generasjon til generasjon, og den yter nå 431. Den veier samtidig snaut 100 kilo mindre enn forrige utgave.

(saken fortsetter under bildet)

TILVENNING: Kreftene er av et slikt format at man må venne seg til bilen.

Som nevnt er det en vesens forskjell på de to motorene, den forrige var selvpustende, den nye har turbohjelp. Dette skal normalt gi en motor som er noe dårligere på umiddelbar respons, men BMWs ingeniører har opplagt gitt alt for at dette ikke skal bli et poeng. For makan til umiddelbar og hissig motor er det sjeldent man støter på.

Alle bilens viktige elementer kan stilles i forskjellige modi, hver for seg, men selv det snilleste nivået klarer ikke å dempe at dette er eksplosivt og voldsomt.

Formidabelt veigrep

Selvsagt har bilen bakhjulstrekk og det er en mildt sagt livlig bil. Setter man den på maks sportslig nivå, har du en hooligan mellom hendene. Det er en bil man må bruke litt tid på å bli kjent med. Gass, brems og styring er så direkte at kan være vanskelig å modulere riktig i starten. DCT-girkassen er tilsvarende kvikk, men etter litt innkjøring er det teknikk og balanse på Neymar-nivå.

M4en har et veigrep som er formidabelt, samtidig vil man med litt klodrianeri fremprovosere understyring, gjerne som en følge av for sen innbremsing. Det blir aldri skummelt, men bilen forteller deg når du ikke holder mål som sjåfør.

Etter en del mil blir det bedre og bedre, man blir kjent med drivverket, og ikke minst en motor som er helt strålende. Det går lang tid mellom hver gang undertegnete har hatt det så morsomt bak et ratt.

Ganske allround

Bilen har massivt med krefter over hele turtallsregisteret, god hjulpet av at maks dreiemoment slår inn tidlig og henger med helt til 5500 omdreinger. Forrige motor ble suksessivt mer koko jo lenger utover i turtallet man kom, den nye virker noe mer lineær. Det hele er akkompagnert av en kontant girkasse og en skarp og hissig lyd er det bare å kose seg på tørr asfalt.

Bilen tillater at hekken slipper en smule, men ikke mer enn at det er innenfor trygge rammer på vanlig vei. Skrur man av alle hjelpemidlene bør man ha plass til en bil som legger seg sidelengs så lenge man vil.

(saken fortsetter under bildet)

HOLDER ARVEN I HEVD: M4 gjør på ingen måte skam på sine forgjengere.

M4 gjør ikke skam på sitt slektstre, som en veldig frisk sportsbil, med rimelig gode allroundegenskaper. Nå må det tilføyes at oppsettet aldri blir veldig komfortabelt, på ruskete byvei rister det godt, og skal man ha den ultimate blandingen av gung-ho kjøremoro og det praktiske er det opplagt at M3 med sine fire dører vil være hakket bedre.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om