Bare én av tjue oppfinnere er kvinne. Ingrid Lome håper hun kan inspirere andre.

Teknologien hun var med på å finne opp, kan kutte store klimagassutslipp og gi ren energi til energifattige øystater. Men stadig færre gjør som henne.

Ingrid Lome (33) visste tidlig at hun ville bli ingeniør. Fra det øyeblikket hun lærte hva det var, har det vært drømmen.

I dag er hun senior marineingeniør i Moss Maritime og én av oppfinnerne bak en helt ny teknologi for flytende solkraft.

Går alt som de håper, kan anlegget gi ren energi til kystnasjoner og erstatte gassforbrenning på oljeplattformer.

Men det er ikke bare oppfinnelsen som er spesiell, men at Lome er kvinnelig oppfinner. Nye tall fra Patentstyret viser at bare én av tjue oppfinnere er kvinne.

Sliter med å få med kvinnene

Arbeidet med det flytende solkraftanlegget begynte for seks år siden. Da leverte hun og noen kolleger en idé til en innovasjonskonkurranse. Siden da har de regnet, modellert og regnet på nytt for å perfeksjonere ideen.

Å få solceller til å flyte på et urolig hav er nemlig ikke bare bare. Én litt for stor bølge kan ødelegge alt.

– Hvis man for eksempel må bytte til en tyngre kjetting i flytestrukturen, må alt regnes på nytt, sier hun.

I 2020 leverte hun og tre andre kolleger søknad om patent på teknologien. Hun var én av få kvinner som gjorde det.

I anledning kvinnedagen 8. mars lanserer Patentstyret tall på kjønnsfordelingen blant dem som søkte patent hos dem i 2022. Bare 4,9 prosent var kvinner. Det er en nedgang fra året før på 0,4 prosentpoeng. Det er langt under det internasjonale gjennomsnittet på 16,5 prosent kvinneandel.

Likestillingslandet Norge havner på 29. plass i likestilling på patentsøknader i Europa.

Elisabet Mæland Fosse, kommunikasjonsdirektør i Patentstyret, mener tallene er bekymringsfulle.

– Norge scorer generelt høyt på likestillingsstatistikk, så hvorfor det er sånn, er noe som burde vært undersøkt.

Første kvinne

Marta Vabø (53) er leder innen drift og vedlikehold og oppfinner i Equinor. Hun er ikke overrasket over tallene, men synes de er lave.

Hun har selv opplevd hvordan oljebransjen har utviklet seg fra den gang det stort sett bare var menn som jobbet der.

– Jeg var den første kvinnelige lærlingen i driftsavdelingen på Statfjord A i 1991. Da fantes det ikke engang kvinnegarderobe.

30 år senere er hun en av oppfinnerne bak en helt ny metode for å komprimere gass. Teknikken vil gjøre det tryggere og mindre energikrevende å frakte komprimert gass fra anlegg offshore.

Tallene fra Patentstyret viser også at kvinner oftere tar patenter innen kjemi og menneskelige behov, mens menn oftere tar patent på maskintekniske oppfinnelser.

Vabø mener derfor det er viktig å løfte frem innovasjon på flere områder.

– Det er jo ikke sånn at kvinner har færre ideer enn menn. Men det er viktig å tilrettelegge for innovasjon også i miljøer der det i dag ikke skjer så mye innovasjon. I vår gruppe jobbet vi på tvers av miljøer, noe som gjorde at vi kunne lære av hverandres løsninger.

Derfor er det færre kvinner

Gry Alsos er dekan på Handelshøgskolen ved Nord universitet og har blant annet jobbet med innovasjon i kjønnsperspektiv. Hun peker på en rekke mulige årsaker bak de lave tallene:

• Det er vanligst å ta patent på områder som er mannsdominert. Det tas for eksempel få patenter innen softwareutvikling, hvor det er en del kvinner.
• I miljøer der det forskes på innovative løsninger, ender kvinner ofte opp med ansvar for undervisning og forskning fremfor innovasjon.
• Det er også ulike systemiske kjønnsforskjeller som ligger bak.
• Pandemien kan ha rammet kvinnelige innovatører hardere enn mannlige ved at kvinner har tatt på seg flere omsorgsoppgaver i hjemmet.

Noe går i feil retning

Hun bekymrer seg for at kvinneandelen har gått nedover i flere år.

– Det er kanskje et tegn på at det er noe i forskningsmiljøene som ikke går i rett retning.

Og det er et problem, fordi det påvirker hvilke ting som blir oppfunnet, mener Alsos.

– Internasjonal forskning viser at i team med ulike kjønn forsker man på andre ting og andre problemstillinger enn team med ett kjønn. Innen medisin ser man at grupper med begge kjønn jobber mer med medisinsk utstyr og medisin som tar hensyn til kvinners helse. Kvinner er også mer opptatt av klima og global fattigdom, sier hun.

Kvinner blir mindre sett

Lome i Moss Maritime tror det også handler om at kvinner må jobbe hardere for å bli sett i bransjen.

– Jeg har en venninnegjeng der alle er ingeniører, og vi snakker jo om disse tingene. At man opplever å bli tatt mindre seriøst, at menn tar mer plass og får mer oppmerksomhet for ideene sine. Venninnene mine har også opplevd at menn har kommet inn fra sidelinjen og fått forfremmelser selv om de har mindre erfaring.

Samtidig sier hun at hennes egen arbeidsplass er god på likestilling.

– Vi har kvinnelig direktør. Det viser til alle som jobber her, at kvinner kan ha alle mulig posisjoner, helt opp til toppen, sier hun.

Gode forbilder og penger

Så hvordan stopper man den negative utviklingen?

Ifølge Alsos er første skritt å få flere kvinner fra utdanningene og inn i de miljøene som utvikler ting som kan patenteres.

Vel så viktig mener hun neste steg er: Passe på at miljøene ikke fordeler oppgaver skjevt, og at både menn og kvinner tar oppgaver som leder og ikke leder til patenter.

Det å ha gode kvinnelige forbilder er også viktig for å rekruttere flere jenter og kvinner til innovasjonsbransjer, mener Lome.

– Jeg har tre nieser, og jeg ønsker å være et forbilde for dem ved at også kvinner kan bli ingeniør og ha tekniske yrker, sier hun.

Fosse i Patentstyret trekker frem at kvinner også får mindre i finansiering enn menn.

– Vi må satse på kvinner i forskning og innovasjon, og det betyr også at kvinner må få en større andel av innovasjonskapitalen. I dag går 90,1 prosent av all investeringskapital til menn.