Eksperter enige om bankenes fremtid: Tror bankene vil tilby helt nye tjenester

It-giganter har inntatt betalingsmarkedet, og flytter tjenestene lenger unna bankene. Da må det tenkes nytt, mener eksperter fra KPMG, Nordea og finansteknologi-inkubatoren The Factory.

ENDRING: Bankenes tjenester er i ferd med å skifte i stort tempo. – Noen sier at det som skjer nå kan være bankenes undergang. Det tror jeg ikke det trenger å være, sier Liina Agedal fra Nordea.

Foto: Kyrre Lien NTB scanpix
Publisert:

– De etablerte i banknæringen har kjempet for et system som er umoderne. I mellomtiden har IT-selskaper fått vokst seg til giganter. Men bankene har skjønt alvoret nå, sier Clint Sookermany, som er partner og leder for KPMG Digital.

Han sitter i et møterom i KPMGs norske hovedkvarter i Oslo sammen med Ingar Bentsen fra finansteknologi-inkubatoren The Factory og Liina Aagedal fra Group Digital i Nordea.

Les også

Nordea-sjefen om sin bransje: – Nå endres alt vi gjør

KPMG har nylig lagt frem rapporten som viser at det har blitt krevende for bankkunder å håndtere alle løsningene og aktørene innenfor finansteknologi, og at 60 prosent av millieniumsgenerasjonen mener at de store bankene ikke er utformet for å levere tjenester til deres generasjon.

Tillit

Aagedal fra Nordea sier at banknæringen har vært preget av proteksjonisme, men at dette har endret seg nå.

– Noen sier at det som skjer nå kan være bankenes undergang. Det tror jeg ikke det trenger å være, sier hun.

Les også

Sverige frykter at kontantene forsvinner for fort

Hun mener noe av det viktigste bankene i Norden har nå er forbrukernes tillit. Og det er nettopp tilliten også kredittvurderingsbyrået Moody's tror er fordelen bankene har når it-gigantene trer inn i Norden.

– Betaling har blitt en handelsvare. Forbrukerne sier at de ikke ønsker å gi all personlig informasjon til selskaper som Facebook, Apple og Google, men vi ser jo at de gjør det likevel. Jeg tror at vi i fremtiden vil være viktigere når det skal tas større og mer krevende beslutninger, som når man skal ta opp boliglån, sier Aagedal.

Kina er ett av landene som ligger langt frem i betalingsteknologien, spesielt på grunn av gigantene Alibaba og Tencent.

DISKUTERER: Selv om fremtiden for bankene er usikker, så er (f.v.) Ingar Bentsen fra The Factory, Clint Sookermany i KPMG og Liina Aagedal fra Group Digital i Nordea enige om flere spådommer.

Foto: Sigrid Moe/E24

Frempå i Kina

WeChat, som er eid av Tencent, har vokst fra å være en meldingsapp til noe som i dag kan ligne et operativsystem for mobiler. Brukere kan gjøre mye i appen, blant annet betale regninger, shoppe og lese nyheter mens de chatter. I september 2016 hadde tjenesten 768 millioner daglige brukere.

– Om det kommer en enda enklere betalingsløsning til Norge også, tror jeg det er sannsynlig at nordmenn også vil ta betaling enda lenger unna bankene, sier Sookermany.

– Tror dere ikke at bankene vil ha en helt annen virksomhet i fremtiden, med andre tjenester? For ti år siden var ikke eiendomsmegling regnet som en naturlig del av bankenes virksomhet, i dag er det en selvfølge, sier Bentsen fra finansteknologi-inkubatoren.

– Det er mange forretningsområder der vi kan gjøre nytte. Det kan være å selge strøm, biler eller kanskje forvalte sykehus? Jeg tror vi må tenke mer plattform, ikke bransje. Nå handler mye om å posisjonere seg. Amazon og WeChat har allerede posisjonert seg for å gjøre nesten hva som helst, sier Aagedal, men legger til at det ligger bremser i det norske samfunnet.

– Det Norge og samfunnet her lar seg ikke styre på samme måte som Kina, der det også er andre markedskrefter og regler. Det er noen vanskelige særnorske regler for internasjonale gründere i dag, sier hun

Les også

Danske kunder vender storbankene ryggen

Danmark

– Ja, det er ganske betegnende det som skjedde da det var finansteknologi-konferanse i København. Da var finanstilsynene i Norge, Sverige, Danmark og Finland invitert til debatt om regulering, de eneste som ikke stilte var de norske, sier Bentsen og legger til at de i The Factory har hatt flere besøk av det finske finanstilsynet enn det norske.

– De er mer på banen. Og finansteknologi-gründere tenker minst nordisk, sier Bentsen.

Aagedal i Nordea sier at det er tydelig at Danmark gjør en ekstra innsats for å gjøre landet attraktivt for oppstartsselskaper, også utenlandske.

– Jeg håper Norge kan se og lære, sier hun.

I Danmark ble det blant annet i 2017 opprettet et eget laboratorium for finansiell teknologi, og finanstilsynet har en egen rådgivningstjeneste som gründere når som helst kan ringe og stille spørsmål.

– Teknologien bak mange av de nye løsningene har eksistert lenge. Nå er regulering og store selskaper med makt flaskehalsen, sier Bentsen, og viser til at han selv var gründer i 2009, og la frem betalingsløsninger med teknologien som først nå begynner å nå forbrukere.

Finanstilsynet ønsket ikke å kommentere saken.

Les også

Spleis skilles ut som eget selskap

Les også

Tror ikke smarttelefonen vil se så forskjellig ut om fem år

Les også

Snart kan Facebook bli banken din