E24-tester Fiat 500 Abarth

For snart to år siden ble Fiat 500 årets bil, i Abarth-versjon er det årets kanskje morsomste bil.

EN LITEN KULE: Fiat 500 Abarth er en gjennomført oppgradering av den fine 500en.
Publisert:

Små italienske biler med friske motorer, er det sikkert flere enn meg som er svake for. Biler som veier lite og går som sjokkerte Duracell-kaniner. Italiensk bilhistorie er stappa med dem, men det har vært litt glissen representasjon de senere årene. Det vil enkelt og greit si at Fiat ikke har laget dem på en stund. Ikke siden Uno turbo, omtrent. Vi har riktignok et kjøretøy som 147 GTA fra søsterfabrikken Alfa Romeo, som er av nyere dato, men det er en ekstrem bil, til en voldsom pris, ikke en litt oppjazza småbil.

Sprek tass

Det vi vil ha er Abarth-oppjusteringer. Slik de gjorde i gamle dager. Med oppskremte Fiat 500er og senere Ritmoer. Lettkjørte, spreke og sjarmerende som bare biler laget av italienere kan være. Altså med visse mangler - i 500 Abarth kjørte man med åpent panser, det er riktignok bak, men likevel, og på Ritmo er visstnok racingsetene av en slik art at de ikke lar seg vippe ordentlig fram, slik at tilgangen til baksetet er heller håpløs. Men vi godtar dette, det er slike ting som gjør bilene til noe mer enn en litt sprek tass, de er ikke feilfrie, men de er så definitivt laget for å kjøres.

Da Fiat, i sin svært vellykkete, relansering av seg selv, bestemte seg for å ta i bruk Abarth-merket igjen, var det all mulig grunn til å forvente morsomme små biler igjen. For Fiat har skjønt at det ikke bare er å klaske på noen skorpionmerker i sløv dekaltrimming-stil, man må gi noe mer. Se hvordan BMW stablet Mini-merket på beina, her var det ikke bare en bil man kjøpte, det var smartness, kulness og ekstrautstyr til titusener av kroner.

SKORPION: Du finner ingen Fiat merker på en Abarth modell. Men de har på ingen måte spart på dekalene, tøft på en herlig, barnslig måte.

Først ute var Grande Punto-modellen, den fikk en Abarth-overhaling for et par år siden, og det var vellykket. Det har blitt en særs artig bil, dog ikke med en veldig stor motor. 155 hester er ikke all verden når man nå ser at Focus RS kommer med 300 og forhjulstrekk. Men Grande Puntoen er morsom å kjøre, og den føles genuint sprek ut, til tross for at den ikke har en voldsom motor.

Fornuftig jålete

Det som er litt snedig med at Fiat tar i bruk Abarth navnet igjen, er at de i samme slengen fjerner Fiat-merkene fra bilen. Og en ting til, som gjør dette heller merkelig i et lite bilmarked som Norge, de krever egne utsalgssteder. Det finner du ikke i Norge. Fiat importøren ser naturlig nok - i disse tider - liten grunn til å foreta en stor investering av et forhandlernettverk som kun skal selge Abarth. Dermed må bilene tas inn parallelt.

Fra den nye 500 utgaven ble lansert internasjonalt for snart to år siden har den blitt voldsomt populær. Fiat har klart å balansere det rent ut jålete, med fornuft. Akkurat som BMW med sin Mini. Smart nok er ikke 500en helt lik i størrelse med Mini, slik at de i utgangspunktet ikke står helt oppå hverandre, og 500en er hakket mer feminin i standardutførelse og mindre. Den ble og lansert med langt mer beskjeden motorisering enn Minien. Små diesel- og bensinmotorer, der det sprekeste er en 100 hester. Den prøvde vi høsten 07, og det er en kvikk bil, men ingen Mini Cooper. Samtidig lå det hele tiden i luften at det var en Abarth-versjon i emning. Selvsagt ville ikke Fiat la den muligheten gå fra seg.

Sportknapp

Jeg må si at det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til å prøve en bil som med denne 500 Abarthen. For å finne en måtte vi til Autostrada i Skien. Fett nok var den i svart, den ser rett og slett mye kulere ut i svart enn i hvitt, som på en måte er standard fargen. Den har 135 hester og et understell som er betydelig frisert i forhold til den vanlige 500en, den er stivere, bremsene er av et kraftigere format og hjulene breiere.

SJELDEN: Om den normale 500en begynner å bli et vanlig syn, så forblir nok denne Abarth-versjonen sjelden, da Fiatimportøren ikke tar den inn. Denne bilen har Autostrada i Skien hentet til landet og utsalgsprisen er på 299 000.

Designmessig er det og visse oppgraderinger. Doble eksosrør, med en diffuser mellom, en liten front- og hekkspolier, sideskjørt og ikke minst fartstriper der det står Abarth. Inni er 500en i utgangspunktet fresh, men i denne utgaven får man enda flere greier, med en turbomåler, sportsseter og ikke minst en sportsknapp. Sistnevnte gir hissigere motorkarakteristikk hvor gassresponsen er kontant. Denne trykker man naturligvis umiddelbart inn.

Følg Morten Abrahamsen på Twitter: mortab

Alt for å kunne levere en skikkelig sportsfølelse i mikroformat.

Og for en bil det har blitt. Den er utrolig morsom å kjøre. Først blir man litt i stuss over den veldig rett-opp-og-ned kjørestillingen og den mildt sagt støyende kupeen, noe som er glemt etter første sving. Den reagerer så direkte og lekent at man får et smilefjes som ikke går vekk før man har gitt fra seg nøklene. Utypisk nok fant jeg heller ingen rariteter, slike som man er vant til å tilgi i en bil av denne typen. Nesten litt skuffende.

Passe stiv

På svingete vei er den en skikkelig rakker, jeg ble grovt forbikjørt på et langstrekk i 80-sone av en lokal taxi uten passasjerer, da jeg noen minutter senere kom inn i et svingete parti tok jeg igjen Opel-taxien så det suste. Jeg kunne holde høy marsjhastighet, uten problemer, litt bremsing inn i svingen og full gass i andre ut, og Opelen var sjanseløs.

Abarthen er stiv, så det rister og slår, samtidig er det en liten bil, så Fiat har ikke strammet den for kraftig opp. Bilen føles stabil, men noe krengning må man regne med. Dette er helt sikkert bevisst, en så liten bil kan fort ende opp som en sprettball om det blir for hardt og kontant. Dog skal det tilføyes at den ikke akkurat trives i humpete bygater, men styringen er lett og det kommer til sin rett i by. På den annen side kan man si at den ikke blir hard og kontant nok under inspirert kjøring, samtidig er bilen fri for momentstyring. Man kan peke den inn i en sving og den følger sporet uten at hjulene dras nevneverdig ut av linjen ut selv om man gir maks gass.

Sjekketriks?

I denne versjonen yter den lille tassen 135 hester, men man kan få et trimsett fra fabrikk som gir den tretti til (da kalles den Abarth SS – eller som italienerne sier: esseesse), så det er mer å gå på.

500 Abarth er en fabelaktig pakke, det var oppriktig trist å levere nøklene til Autostrada etter noen timer. Til cirka 300 000 får man en bil som går som ei kule (0-100 på 7,9 sekunder), ser fantastisk kul ut (smiler du ikke av den er medisinering å anbefale) og den har noe utrolig tidsriktig over seg. Slik verden er i dag er dette de nye sportsbilene. Rimelige, kvikke og morsomme. Biler som du faktisk kan presse på gir etter gir uten at du står i fare for å bli fotgjenger resten av livet. Skulle ikke forundre meg om man faktisk får mer draget på det motsatte kjønn med en 500 Abarth enn en Porsche.

Til forsiden

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om