Hipster-Opel

Opel Adam med rocka effekter ser kul ut, men det koster.

Adam er Opels forsøk på å få en bit av det lukrative småbilmarkedet. Det som langt på vei ble skapt av den nye Mini-en ved årtusenskiftet. Hvor kundene gjør en greit priset bil til noe langt dyrere og mer personlig etter å ha gått mildt bananas i de fyldige tilvalgslistene.

Her har det vist seg at artige navn, slike som virker å være funnet på av en markedsavdeling som spiller bordtennis og sitter i saccosekker i arbeidstiden, er en del av konseptet. Med utstyrspakker som kan hete Chilli, Pepper og Wired.

Nå må det sies at Adam ikke er et spesielt funky navn, og virker å ha blitt foreslått av Opels historiske forening, da det trekker linjene til merkets grunnlegger, Adam Opel.

Inntil nå. For den siste tilveksten i Adam-gjengen er Adam Rocks, og her er det lett å se for seg at det er en gruppe med unge karer som har vinylspiller i stua som har vært på ferde.

Adam Rocks er en noe oppjazzet versjon av Adam, med plastdetaljer som skal gjøre den tøffere og en noe høyere bakkeklaring. Og det fungerer. Den ser kul ut og folk flest smiler når de ser den. Slik som bare en vellykket småbil kan få til.

Bitte liten

Det er samtidig en bil som er viktig for Opel, ikke minst som imagebygger. Opel har slitt med at de har ramlet ned i den store og intetsigende massen på midten. Som taper terreng til stadig bedre biler fra Sør-Korea og premiummerker som beveger seg nedover i bilstørrelse.

Opel har kanskje aldri hatt så mange designmessig vellykkede modeller som de har nå, men salget står ikke i stil.

Det virker ikke som noen bryr seg. Da kan det være en god idé skape seg en ny følgergruppe hos førstegangskjøpere, de som er i markedet for en liten bybil.

Test av Opel Insignia Coutry Tourer 2,0D Premium

For Adam Rocks er bitte liten. 375 centimeter lang med en vekt på rett over ett tonn. En bil for to med muligheter til å lirke noen inn i baksetet, men de bør hverken ha særlig med benmuskler eller store føtter.

Bagasje er heller ikke noe man bør være for interessert i. 170 liters bagasjerom er temmelig begrensende. Det er 40 liter mindre enn det man finner i en Mini.

(Saken fortsetter under bildet)

Motoren i Adam Rocks er av moderne art. En tresylindret enhet på en liter med 90 hestekrefter, som gir fra seg en artig lyd.

Dessverre er kløtsjgangen lang og det som utseendemessig kan se virke som en sportslig småbil, er egentlig ikke det. Kjøreegenskapene er greie, men demperoppsettet i kombinasjon med den korte akselavstanden gjør at den ikke er så glad i dårlig underlag.

Sjarm

Samtidig er den sjarmerende. Utseendemessig har Rocks-versjonen fått det lille ekstra i forhold til den vanlige Adam – som for øvrig også lyder navnet Jam, altså Adam Jam – men det gjør også noe prisen.

Rocks ligger 40.000 kroner over Jam, det skal tilføyes at standardutstyret er mer omfattende. Med ekstrautstyret på bilen vi prøvde ga dette en totalsum på 264.000 kroner, det er høyt.

Det som kanskje gir prispåslaget en viss rettferdighet er muligheten til å skrelle av taket, som en sardinboks. Tilsvarende biler får man både med Citroën DS3 og Fiat 500, som har veiledende priser som ligger i samme sjanger. Så det koster helt klart om man ønsker å rulle tilbake taket.

Adam Rocks er rundt 30.000 dyrere enn en Mini One, som har 12 hestekrefter mer og har helt andre kjøreegenskaper. I tillegg trenger Adam Rocks 11,9 sekunder for å nå hundre fra stillestående, Mini One er to sekunder raskere.

Det blir litt mye nesten. Den nye motoren redder en del, samtidig så blir den noe avkledd når man sammenligner med Mini. Designmessig har Opel truffet godt, her er den mer vellykket enn Mini-ens siste versjon.

Det er en bil som gir liv til en parkeringsplass. Den er også passe livat innvendig, slik at man kanskje kan se litt gjennom fingrene om at det finnes andre biler i sjangeren som er bedre. Skjønt jeg tviler på om det faktisk kommer til å skje.

Og når jeg ser i utstyrslisten at takfargen heter «I’ll be back», så får jeg den samme følelsen som når jeg ser hipstere på designersykler uten gir opp en bratt bakke. Det er aldri stilig å prøve for hardt.