Vil være som storebror

Nye C-klasse stasjonsvogn er mer komfortabel enn noen annen bil i sitt segment.

Den nye C-klassen til Mercedes beveger seg litt bort fra sin arge konkurrent BMW 3-serie. Modellen har lenge vært en god bil, men den har aldri blitt like artig å kjøre som 3-serien, og nå prøver de heller ikke på det.

Det de derimot har gjort er å lage klassens mest komfortable bil, med det gjennomført mest luksuriøse interiøret. C-klasse vil nå bli som storebror, den ultra-eksklusive S-klasse.

Slett ikke dumt, for det har blitt en bil man gjerne setter seg inn i. Innvendig er det veldig god organisering, materialkvalitet som for kort tid siden ville vært i en bil til to millioner kroner, med glatte flater og knapper som har akkurat riktig tyngde.

Kanskje ser skjermen litt for simpel ut? Men den sitter samtidig helt riktig plassert og etter litt tilvenning er både hjulet og touch-paden i midtkonsollen veldig greie å bruke. Med girspaken på rattstammen er det og god plass til både flasker og funksjonsknapper der, uten at det blir rotete.

C-klassen kom tidligere i år, men nå er den klar med modellen som vil stå for majoriteten av salget, stasjonsvognen.

(saken fortsetter under bildet)

Den nye C-klassen har, selvsagt, blitt noe større enn modellen den erstatter og er nå omtrent like stor som E-klasse var da den ble introdusert som egen serie på midten av 90-tallet.

Det betyr solid innvendig plass, med et bagasjeromsvolum på 490 liter. Bilen er også godt lydisolert, og gir følelsen av man sitter i en større bil. En S-klasse junior, trolig akkurat det som var målet med bilen.

Ikke så spennende

Noen stor kjøreopplevelse er det ikke, men kjøreegenskapene er helt uten oppstuss. Styringen er livløs og presis og med motoren her, en fire sylindret, 1,6 liters sak på 156 hestekrefter som går på bensin, er det ikke mer krefter enn streng tatt nødvendig. Langt innenfor de rammene understellet håndterer. Null til hundre er oppgitt til 8,7 sekunder.

Noe som ikke er helt per kasse er girkassen. Den har ikke sømløse overganger og rykker til. Vil tippe at det etterhvert kommer inn en mer avansert sak her.

Bilen vi prøvde kunne stilles i forskjellige kjøre-modus. Hvor normalinnstillingen kler bilen best. Når den prøver å bli mer sportslig viser den at den ikke er en sportslig bil. Girskiftene blir enda mer hakkete og dette er ikke en bil som kler heftig gassrespons, ikke minst med denne motoren som ikke har nok muskelmasse til å flytte 1,5 tonn på noe heftig vis.

(saken fortsetter under bildet)

Nei, dette er en familietransport av mer distingvert art. Helt opplagt en briljant bil for lengre turer med full bil.

Helt perfekt for norske forhold er den dog ennå ikke. Foreløpig er den kun tilgjengelig med firehjulstrekk i 250-utgave med 204 hestekrefter, som passerer én halv million før man har begynt på ekstrautstyret.

På den annen side er det trolig den aller beste varianten av denne bilen. Med en kraftig og drivstoffgjerrig motor, som vil gi bilen litt mer sprut, men med samme komfortnivå.

Mer bilstoff på E24 BIL

For det er ikke til å komme i fra at det er litt spinkelt med 156 hestekrefter. Bilen fremstår som en sofistikert bil og da vil man gjerne ha litt futt også. Ikke minst om man vil ha følelsen av at man faktisk sitter i en småvokst S-klasse.

C-klasse er og blir en fin bil, men i sin streben etter det perfekte blir det også litt tannløst. Det er fullt mulig det er en riktig og villet handling fra Mercedes, men det blir litt som med en god sofa, man glemmer at man sitter i den.