Ny rapport: - Elbilsatsningen er kostnadseffektiv klimapolitikk

To dager før 2015-budsjettet legges frem av regjeringen, slår forskere i bordet med en rapport som viser at selv om elbilenes fritak for avgifter i dag koster mye - så vil samfunnet tjene det inn igjen på sikt.

FORDELER TIL LAVT UTSLIPP: En krafitg tilstramming av engangsavgiften, men særlige fordeler for lavutslippsbiler, vil kunne redusere det årlige utslippet fra personbiler i 2050 med 60 - 70 prosent, sammenliknet med nivået i 2013, mener en ny forskiningsrapport.
  • Morten Abrahamsen
Publisert:

- Satsningen på elbiler kan bli lønnsom, sier Lasse Fridstrøm, forsker i Transportøkonomisk institutt til E24.

Han har sammen med Vegard Østli laget rapporten «Ressursøkonomisk regnskap for elektrifisering av bilparken», hvor de har sett på det de kaller et «ressursregnskap» som strekker seg til 2050.

To dager før regjeringen legger frem statsbudsjettet mener Fridstrøm og Østli at det er viktig å ha en lang tidshorisont når det gjelder både incentivene knyttet til el- og lavutslippsbiler, og virkningen av dem.

Tre av ti gjør som Jacob, og bruker elbilen som familiebil

Utviklingen på elbilfronten har gått forrykende raskt i Norge.

Allerede på vårparten i 2015 kan vi ha nådd 50.000 elbiler i Norge, noe som ifølge klimaforliket på Stortinget åpner for at man da kan fjerne flere av godene som i dag tilkommer de som velger å kjøpe elbil, fremfor bensinbil.

FORSKER: Lasse Fridstrøm mener man må se noen ti år frem i tid når det gjelder incentivene rundt el- og lavutslippsbiler.

Men nå mener forskerne at mange er for opptatt av at skatte- og avgiftsfordelene for elbiler innebærer tapte inntekter for statskassen.

Flere, blant dem investor Øystein Stray-Spetalen, har kritisert ordningen, og mener staten sponser elbil-eierne til liten klimanytte.

Østli og Fridstrøm mener man ikke må se dette inntektstapet som en samfunnsøkonomisk kostnad, men en omfordeling mellom ulike aktører i Norge, der de som handler klimavennlig vinner.

- Det man må se på er ressurskostnadene og gevinstene. Kostnaden er at elbiler er dyrere enn andre biler. Det at vi har avgiftsfordelene, gjør at folk kjøper elbiler, men med det tar Norge på seg merkostnader. Poenget er at det er en investering i lavere drivstofforbruk i fremtiden.

De betyr at det nå, i startfasen, er betydelige realøkonomiske kostnader, samtidig som klimagevinsten er liten.

Til og med juli 2014 har de regnet ut at merkostnaden knyttet til elbilimporten kan anslås å være på 2,3 milliarder kroner.

- Biler med høye utslipp må bli dyrere

Elbilandelen godt over 10 prosent i september

Selv om elbilene har hatt en markedsandel på over 10 prosent av personbilsalget i 2014, vil det ta tid før de blir dominerende i trafikkbildet. Man regner med at det tar mellom 15 og 20 år å bytte ut den norske bilparken.

Incentivene som kommer elbilkjøperne til gode i dag er et resultat av klimaforliket fra 2009, og skal opp til vurdering i 2017 eller når det er 50.000 elbiler på norske veier.

Nå kan de se ut som det siste nås først, trolig allerede i første kvartal av 2015.

Det betyr at det politisk sett er rom for å gjøre noe med alle godene knyttet til elbilene. Samtidig er det et mål å få ned de samlete CO2-utslippet fra nye biler til 85 gram i 2020. Da er man avhengig av et stort innslag nullutslippsbiler, som elbilene og lavutslippsbiler, som plug-in hybridbiler.

- Dette kommer ikke til å skje av seg selv. Her må man stramme til engangsavgiftene. Bilene med lavt CO2-utslipp må bli billigere, mens de med høyt må bli mye dyrere. Særlig de ladbare hybridbilene må bli billigere.

Mens elbilene ikke har avgifter, har hybdridbiler både moms og bilavgifter, selv om de får fradrag for lavt CO2-utslipp.

- Forskjellen på en bil som slipper ut null gram CO2, en elbil, og en hybrid som slipper ut 10 gram er altfor stor.

Utslippene skal ned på hjemmebane

Fridstrøm er ikke enig i at det er en ineffektiv måte å bekjempe klimaproblemene på.

- Det er riktig at det hadde vært mye billigere å kjøpe klimakvoter enn å bestemme seg for å gjøre noe innenlands. Stortinget har i klimaforliket vedtatt at to tredjedeler av utslippskuttene skal tas hjemme, mens en tredjedel kan dekkes gjennom kjøp av utslippskvoter.

Samferdselsministeren vil se på gratis buss og tog

Fridstrøm sier at det relevante sammenlikningsgrunnlaget for elbilpolitikken dermed ikke er kvoteprisen, men andre innenlandske tiltak.

- Og der kan jeg ikke se at det finnens noen billigere måte å gjøre dette på.

Rapporten konkluderer med at «den akkumulerte ressurskostnaden knyttet til denne politikken er under ulike forutsetninger beregnet til mellom 400 og 2500 kr pr tonn CO2 , dersom en fører regnskapet fram til 2050.»

Fridstrøm mener at spørsmålet da må være om det finnes noen andre, innenlandske tiltak som kan redusere CO2-utslippet, tilsvarende. I rapporten estimert til reduksjon på fire millioner tonn i 2050 i forhold til 2013.

- Det tror jeg ikke det er, og da er satsningen på elbil en kostnadseffektiv klimapolitikk.

Les også:

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet

Flere artikler

  1. - Statsbudsjettet mangler forutsigbarhet

  2. De nye bilavgiftene tas godt imot

  3. AP: - Kollektivtransport viktigere enn elbiler

  4. «Tesla-avgiften» møtt med kraftig kritikk

  5. Med bompenger for elbiler fjernes et av de mest effektive incentivene