Kryptokunst får klimakritikk: – Jeg fikk dårlig samvittighet

Interessen for såkalt kryptokunst er økende, men den energikrevende teknologien bak får kritikk for å bidra til global oppvarming.

Den spanske ingeniøren Arturo Calvo flyttet til Frogner i Oslo i 2017. Til tross for en sterk lidenskap for kunst, ble det lite av det i den nye leiligheten.

– Jeg elsker kunst, men det var altfor dyrt. Dessuten er leiligheten liten.

Han bestemte seg for å ta saken i egne hender. Eller rettere sagt, i algoritmens hender. Teknologientusiasten trente opp en algoritme til å generere bilder som ligner klassiske oljemalerier, portretter og landskapsbilder.

Takket være en serie operasjoner utført av en datamaskin, kan Calvo dermed skape unike kunstverk uten et eneste penselstrøk.

Disse selger han videre, og kjøperne av kunstverkene mottar verket i digital form sammen med en NFT - et digitalt eierskapsbevis som forteller hvem som er eier av det originale kunstverket.

Men teknikken er energikrevende, og har stadig blitt kritisert for å være en klimaversting. InHabitat anslår at en enkelt transaksjon bruker nesten 50 kWh, noe som tilsvarer over et dagsforbruk i en gjennomsnittlig norsk husholdning.

– Jeg har lært mye, men er bekymret for hvordan kryptokunst påvirker miljøet. Denne boblen og oppmerksomheten øker etterspørselen etter ethereum, og det har stor konsekvens for miljøet, sier Calvo.

Digitale kunstverk til 69 millioner dollar

Kryptokunst er et relativt ferskt fenomen, men markedet har vokst kraftig den siste tiden.

I årets tre første måneder doblet antallet NFT-kjøpere seg mot de tre foregående månedene, og ifølge TheWrap ble mer enn 2 milliarder dollar brukt på digitale eierskapsbevis. Det tilsvarer over 16,6 milliarder norske kroner.

Nylig ble et kunstverk solgt for over 69 millioner dollar, skriver The Verge.

Digitale eierskapsbevis som det Calvo bruker, er basert på teknologien bak ethereum, den nest største kryptovalutaen etter bitcoin.

Det er såkalt «mining», en svært kraftkrevende prosess der nettverk av datamaskiner jobber på spreng for å verifisere alle transaksjonene, som gjør NFT’er til en klimaversting, ifølge Quartz.

Dermed kan den stigende interessen for kryptokunst føre til økt forbruk av energi.

Storforbruker av energi

Det bekymrer også forsker og kryptoekspert Svein Ølnes på Vestlandsforskning.

Ølnes har i flere år forsket på bitcoin, blokkjede og bruken av dette i offentlig sektor.

Eksperten har regnet på energibruken og fremhever NFT-markedet som en storforbruker av energi.

– Du lager først en NFT og plasserer den på ethereum-blokkjeden. Da bruker du en god del energi. Så kommer det en budrunde, kanskje kansellering av bud og selve salget. Alt dette er transaksjoner som bruker mye energi, forklarer Ølnes.

– Legger man sammen alt som skal til for å lage en NFT, så kommer man opp i hundrevis av kilowattimer. Det tror jeg ikke folk er klar over.

På årsbasis bruker bitcoin nå 138 terawattimer (TWh), omlag det samme som det årlige strømforbruket i Norge, ifølge forskere ved Cambridge Centre for Alternative Finance. Ethereum bruker 26,5 terrawattimer, ifølge Time.

– Teknologien er åpen, så det er enklere å regne ut. Det er mye vanskeligere å regne ut CO2-avtrykket til Kardashian-sesongene på tv, forklarer Ølnes.

Ny teknologi

Aleksander Larsen står bak dataspillet Axie Infinity, som er et spillunivers basert på blokkjede-teknologi. Han synes det blir feil å legge all skyld for karbonutslipp på NFT.

– Det blir som å si at JPG-bilder er årsaken til at internett bruker mye energi. NFT er bare en annen funksjon innenfor blokkjede-teknologien.

Larsen er likevel enig i at teknologien i dag er langt fra så effektiv som de skulle ønske.

– Dette skulle vært så bærekraftig som overhodet mulig. Likevel ser vi at det er på vei til å bevege seg over til ny teknologi som kan redusere karbonutslippet med over 99 prosent, sier Larsen.

– Magnet for kriminalitet

På nettgalleriet til Calvo kan hvem som helst gå inn og kjøpe bilder som koster en brøkdel av det et normalt unikt maleri vil koste, og når bildene blir solgt, slettes originalen. Samtidig får alle kjøpere et digitalt eierskapsbevis - en NFT - ved kjøpet. Originalen slettes.

Men det betyr ikke at de har fått opphavsretten til verket, påpeker Ølnes.

- Stort sett kjøper man et bevis på eierskap til et kunstverk, men ikke opphavsretten til det. Om ikke annet er avtalt, beholder kunstneren retten til verket. Mange tenker ikke over det.

I takt med det økende salget er Ølnes er bekymret for det han omtaler som «suspekt bruk av blokkjede-teknologi». Særlig er det kryptovalutaen ethereum som får unngjelde.

– Den virker som en magnet for litt suspekt bruk av blokkjede-teknologi og kriminalitet. Det er en kilde til innovasjon, men det er mye svindel her.

Det er et fenomen krypto- og kunstentusiasten Arturo Calvo er kjent med.

– Mange forsøker å tjene raske penger ved å stjele kunst fra instagram eller andre steder. Så oppretter de en NFT og selger det for egen profitt.

Teknologien gjør det vanskelig å identifisere vedkommende, samtidig som det er dyrt og komplisert å etterprøve, forteller ingeniøren.