Om 10 år kan vi se skip uten mannskap

TRONDHEIM: Teknisk sett er det ikke lenge før et lasteskip kan seile uten mannskap. Teknologien er i all hovedsak kjent, men må sys sammen.

SAKTE FREM: Bulkskip går normalt mellom 12-15 knop. Ubemannete skip vil gå halvparten så fort. Dette er et Cape Size-skip, mens det i Munin er tenkt brukt på det langt mindre Handy-size-segmentet.

Teknisk ukeblad
  • Tore Stensvold - Teknisk Ukeblad
Publisert: Publisert:

Regelverk, lover og innstilling hos menneskene kan det nok ta noe lengre tid å endre før det kan bli en realitet.

– Skal vi være veldig optimistiske, kan det skje om 10 år. Antakelig vil det gå enda litt lengre tid, sier Ørnulf Rødseth, forskningssjef ved avdelingen for maritime transportsystemer i Marintek.

Det førerløse skipet er ikke en teknologisk ønskedrøm fra overivrige ingeniører. Det er et EU-prosjekt hvor Marintek og Aptomar er med som norske deltakere.

Sommeren 2015 skal prosjektet levere en demoversjon – men den blir virtuell.

LES OGSÅ: Se inne i livbåten når den stuper 30 meter

Øyne og ører

EU-prosjektet går under navnet Munin. Navnet er ikke tilfeldig. De to ravnene Hugin og Munin var Odins øyne og ører – autonome, som vendte tilbake og rapporterte hva de hadde sett og hørt.

Den autonome ubåten Hugin er allerede utviklet av Kongsberg-konsernet sammen med norske forskere.

– Vi fant på navnet Munin før vi gjorde det om til akronym, sier Rødseth, som leder den tekniske konseptstudien av Munin (Marine Unmanned Navigation through Intelligence in Networks).

Budsjettet for Munin er på 3,8 millioner euro (ca. 28,65 millioner kroner).

Prosjektet har tatt utgangspunkt i et handelsfartøy, et bulkskip på 40 000–60 000 tonn som er 200 meter langt. Det er en enkel konstruksjon med en enkel dieselmotor, en direktedrevet propell og en eller to hjelpemotorer.

Overfarten er ikke veldig utfordrende. Det meste av tiden vil det gå i åpent farvann, dypvann.

LES OGSÅ: Slik kan bilen din kjøre seg selv

LANGSIKTIG: Forskningssjef Ørnulf Rødseth, avdeling for maritime transportsystemer ved Marintek, tror det er optimistisk å si at vi kan se det første autonome skipet om 10 år.

Tore Stensvold

Loses i begge ender

Sensorer og kameraer skal gi nødvendig informasjon til å manøvrere unna hindringer. En bredbåndsforbindelse på 3–4 Mbit skal sikre full kontroll fra et kontrollrom i land. De som hittil har uttrykt skepsis, er loser.

– De blir fornøyde når vi sier at de selvsagt skal om bord som vanlig og føre skipet trygt inn og ut av havn, sier Rødseth med et glimt i øyet.

Foreløpig har ikke sjømenn og offiserer kommet med høylytte protester.

– Rederier sliter med å få tak i kvalifisert mannskap. Vi snakker om enkle skip i relativt kjedelig trafikk. Dette kan være en sikkerhetsforbedring, sier Rødseth.

Mannskap som står og ser ut over åpent hav i timevis på vakt blir sløve og reagerer ikke korrekt hvis det først skjer noe.

– Selv om vi kanskje ikke ser autonome skip med det første, kan deler av teknologien tas i bruk. Vi kan for eksempel se at nattvakten dekkes opp av systemet, mens mannskapet sover. Da vil kontrollsenteret på land følge med og gripe inn om nødvendig.

LES OGSÅ: Er dette verdens største batteri?

Teknologi-boost

Trondheims-selskapet Aptomar har utviklet sensorer og teknologi som kan fange opp og identifisere objekter via sensorer og kameraer.

Det benyttes nå til både redningsaksjoner på havet og for å oppdage og kvantifisere oljesøl i mørket. Utstyret ble blant annet brukt for å oppdage oljesøl da containerskipet Godafoss forliste ved Hvaler i Østfold i februar 2011.

(Saken fortsetter under bildet.)

OLJEUTKIKK: Aptomars utstyr er utviklet for oljevern. Her er pekeenheten (kameraenheten) fra områdeberedskapsfartøyet Havila Troll.

Aptomar

Aptomar er svært glade for å få være med på Munin-prosjektet. Deres system er primært beregnet for oljevern, men teknologien kan også bygges inn i og utnyttes til mange andre formål.

– Detter er en fjær i hatten for oss. Rent kommersielt er det langt fram til autonome skip, men vi får utviklet teknologien vår videre, sier Jonas Aamodt Moræus, forskningsdirektør i Aptomar.

Automatiserte skip vil gå i lav fart, såkalt slow steaming – for å bruke minst mulig drivstoff. Gevinsten ligger i lavere drivstoffkostnader, ca. 50 prosent spart på 30 prosent lavere fart, og ingenting i lønn til mannskap.

Tidlig gevinst

En av de store utfordringene er å få systemer og maskiner til å fungere i 4 uker – uten mennesker til å gripe inn for å reparere og drive forebyggende vedlikehold.

– Ny vedlikeholdsstrategi blir svært viktig. Selv om det kan ta minst 10 år før vi får et autonomt skip, vil vi kunne dra nytte av deler av vårt arbeid, som vedlikehold og sammensetning av teknologi for sikrere navigasjon og delvis automatisering av operasjoner om bord, sier Rødseth.

LES OGSÅ:

  • Dieselbiler forurenser over dobbelt så mye som testene viser

Saken ble opprinnelig publisert på tu.no

Publisert:

Flere artikler

  1. Slik vil fremtidens ubemannede fartøy fungere

  2. Betalt innhold

    Ubemannede skip på vei

  3. Betalt innhold

    Vil løse felles problemer <br> for førerløse skip

  4. Annonsørinnhold

  5. Apple-sjefen bekrefter at de jobber med selvkjørende biler

  6. Betalt innhold

    Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten