Rabiat Mercedes

A250 Sport er Mercedes-Benz' første forsøk i GTI-klassen. Det kan virke som de har villet for mye og glemt noe viktig.

Publisert: Publisert:

Dette er Mercedes-Benz sitt første forsøk i GTI-sjangeren. Med den nye A-klassen har de nemlig en bil som er kompakt på en riktig måte.

Forrige utgave hadde riktignok en versjon med ganske frisk motor, men det var i en bil som minnet mest om en handlevogn, som gjorde uttrykket «elgtest» kjent og mest av alt var en praktisk bil.

Les også: Test av Mercedes-Benz A180 Sport

Med den nye A-klassen, som kom i fjor, har Mercedes det rette produktet til en drivlinje som kan melde seg på i GTI-klassen. Det vil si en kompaktbil med noe over 200 hestekrefter, forhjulstrekk og et mer sportslig oppsett enn de vanlige modellene.

Geniale

Biler av denne typen er langt på vei geniale. De er både praktiske og sportslige. Til hverdagsbruk og artige kjøreturer. Muskelmassen er slik at man faktisk kan ha det gøy uten å få bilen inndratt av politiet. Et bilens kinderegg, hvor man kan tilfredsstille flere ønsker i en pakke uten at man blir ruinert.

Konseptet startet opp med den første Golfen på syttitallet. I en bil som hadde 110 hestekrefter og veide rundt 800 kilo. Andre produsenter har hengt seg på siden det, men sjangeren hadde en dipp på nittitallet, da bilene ble tyngre mens motorene ikke holdt følge.

Så med Golf 5 var Volkswagen tilbake på sporet, sammen med andre biler som Ford Focus ST, diverse Renaulter som aldri ble solgt i Norge, og til dels enkelte Peugeot-modeller.

Rødt

Motoren passerte 200 hestekrefter og bilene veide noe under 1,5 tonn, og sånn har det vært siden.

A250 Sport ligger her. 1390 kilo motorisert med en to liters bensinturbomotor på 211 hestekrefter.

Som alle andre biler i sjangeren er den forhjulsdrevet, det er først på neste nivå, med den kommende AMG-utgaven av A-klassen og Golf R at drivlinjen har trekk på alle fire.

Mer bilstoff på E24 BIL

A250 Sport har fått den riktige dosen med effekter rent estetisk, som røde bremsekalippere, dekorstriper i samme farge foran og bak. Det samme går igjen innvendig, med røde sikkerhetsseler, røde sømmer på rattet og tilsvarende rundt luftventilene.

Bommer

Viktigere er dog det tekniske. For det er ikke bare å smokke inn en sprek motor i en standard kompaktbil og sende den ut på veien. Her ligger og det aller vanskeligste. Kalibreringen av hvor sportslig den skal være.

Bikker det det over, blir den fort ubrukelig som en vanlig bil, og dermed forsvinner mye av en GTI-bil sin fortreffelighet. Og her har ikke Mercedes truffet spesielt godt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STOR SNUTE: A-klassen er ikke helt heldig med proporsjonene. Fronten er veldig dominerende, og ser ikke ut som den hører til samme bil som hekken.

Bilen er hard, det gjør at man kan holde imponerende høy hastighet gjennom en sving uten at bilen krenger så mye som en millimeter, men det gjør og at komforten lider. Dårlig vei forplanter seg i hele kupeen.

Det største problemet er likevel giret. Den leveres med en sjutrinns dobbeltkløtsj girkasse, med tre innstillinger, eco, sport og manuell. Det trente øye vil fort se at det mangler noe her. I eco er poenget å få ned utslippet, dermed fyker den opp i sjuende gir. Dette gir en seig kjøreopplevelse som egentlig ikke egner seg til noe annet enn å få et gunstig resultat myntet på avgiftsberegningen.

Rabiat

RØDT: Som i en Golf GTI er det en rekke røde effekter.

I sport blir den helt rabiat. Den legger seg høyt i turtallskurven, og foretar noen ganske brutale nedgiringer ved nedbremsing. Et modus for folk med kjørehansker og dårlig tid. Som kanskje like gjerne setter den i manuell og bruker hendlene på rattet for å ha full kontroll.

Bilen er enten satt opp for å rusle eller sprinte. Den lengre joggeturen finnes ikke i repertoaret. Jeg sliter litt med å forstå tanken bak. For det er i det mellomnivået de aller fleste turene med en slik bil befinner seg.

Flere biltester

At den i tillegg har girspaken på rattet gir veldig rare signaler.

Nå skal der sies at man kan ha det veldig morsomt i bilen, i fullt attackmodus er det en skikkelig heftig opplevelse som håndterer så mye krefter rett i forhjulene på en imponerende måte. Med full effekt på 5500 omdreininger per minutt er det en bil som trives med å bli pisket, styringen er rask og den responderer presist på små utslag, akkurat passe go-cart.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GØY: A250 Sport er en morsom bil å kjøre friskt med.

Den kan kastes rundt som en sportsbil, men det har man jo sportsbiler til, og tross alt så er dette en bil som koster. Den starter på 440.000, og runder garantert en halv million med det utstyret man føler for, så et ønske om å få i pose og sekk er ikke urimelig.

Den suverene bredden man finner i en vellykket GTI-bil blir borte på veien i A250. I forhold til en Ford Focus ST er kjøreegenskapene ganske like, men da vi prøvde Focus ST i høst var den med manuell girkasse, noe som uansett ikke er tilgjengelig på A250, og den virket mer ryddig satt opp.

Lakmustest

Ett sted gruser A250 Forden, innvendig. I Mercedesen er det et skikkelig interiør, med de obligatoriske sportseffektene, alt utført på en solid måte. En Focus er flere hakk under i både kvalitetsfølelse og estetikk.

Les også: Test av Volkswagen Golf 1,4 TSI ACT

Den store lakmustesten er rett rundt hjørnet, når sjuende generasjon Golf GTI kommer trillende. Det kan bli tøft, for den forrige versjonen er bedre enn A250 Sport.

Les også:

Tyske «premiummerker» fosser videre

Børstraktor 2.0

Mercedes-klassiker fyller 50 år

Følg E24s biljournalist på Twitter: @mortab

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om