PR-kåt skolestart

Neste generasjon PR-rådgivere starter karrieren med et kvitter.

KVITRET: Kommunikasjonsrådgiver og høgskolelektor Dag Inge Fjeld ber de nye studentene på PR-studiet til Markedshøyskolen om å komme seg på Twitter.
  • Kristin Norli
Publisert: Publisert:

- Det første dere må gjøre er å skaffe dere en Twitter-konto.

Slik lød første bud da 45 førsteklassinger hadde sin første skoledag på Markedshøyskolens nye studium «PR og Samfunnspåvirkning» denne uken.

Ingen i klasserommet trengte, eller våget, å svare bekreftende på spørsmål om det var noen som ikke visste hva Twitter er.

Neste generasjon PR-strateger, rådgivere og informasjonseksperter har et fortrinn.

- De lever store deler av sine liv på sosiale medier, sier kommunikasjonsrådgiver og høyskolelektor Nils M. Apeland.

- Men det kan også være en svakhet. Noen tror kanskje at det holder «å være på Facebook» og ferdig med det, sier han til E24.

Smarte medier

Forskjellen på å bruke sosiale medier og å bruke dem PR-messig smart, kan være stor.

Stadig flere norske bedrifter, kommuner, offentlige etater og organisasjoner søker nå hjelp utenfra, eller ansetter egne folk, for å ta seg av den interaktive dialogen med kunder eller brukere.

Men det brukes også penger på «vanlig» kommunikasjonsrådgivning.

- Det er generelt blitt mer vanlig å bruke rådgivere, kjøpe seg hjelp fra andre, sier Apeland.

Twitter og spinn

Spørsmålet lærerne forsøker å gi studentene et lynsvar på allerede første skoledag, er hvordan man blir en god «spin-doctor» i 2012.

Og reisen starter altså på Twitter.

Mikrobloggingstjenesten der man kan legge ut lenker, bilder og meldinger på maks 140 tegn, eller følge andres tilsvarende aktiviteter, er et uvurderlig verktøy for PR-folk i dag, sier Apeland og kollega Dag Inge Fjeld.

Det tennes noen lys i forsamlingen.

- Hvem bør vi følge? Har dere noen tips? Hva heter dere på Twitter?

Det noteres flittig, på iPader, laptoper og notatbøker.

Kunsten å plante, «prime», drukne, spinne, skjerme og snu informasjon - og ikke minst gi det kritiske rådet om å legge seg helt flat når den tid kommer - er teknikker de skal lære senere.

Første hjemmelekse er å skaffe seg oversikt over hvem som er hvem, og hvilke hvem som betyr noe i den norske samfunnsdebatten.

Påvirkning

«PR og samfunnspåvirkning» er Markedshøyskolens første rendyrkede PR-skole, og landets tredje bachelorstudium på feltet.

- Vi har bevisst lagt oss i skjæringspunktet mellom økonomi, politikk og samfunn. Dette skal handle litt mindre om markedsføring og «hvordan selge mest mulig», og litt mer om å forså samfunnet rundt oss og hvordan det fungerer, sier Apeland.

Til E24 sier han at han forventer av studentene at de etterhvert stikker seg frem, tør å mene noe, delta i debatter og skrive.

Runar Kjellstad Nygård (20) og Sandra Bertelsen Bamrud (20) er klare.

SER MOT POLITIKKEN: Runar Kjellstad Nygård (20) og Sandra Bertelsen Bamrud (20) er i neste generasjon PR-rådgivere.

- Jeg vil jobbe med politisk kommunikasjon. Jeg hadde først planlagt å studere statsvitenskap på Blindern, men så dukket det opp en lenke om denne bachelorgraden i min twitter-feed, og jeg tenkte det virket mer praktisk rettet mot det jeg vil drive med, sier Nygård til E24.

Med bakgrunn fra Elevorganisasjonen har han allerede flere års erfaring med å spille opp budskap til politikere med beslutningsmakt.

Både Nygård og Bamrud vil helst jobbe med budskaper de tror på selv.

- Jeg tror ikke jeg vil si ja til enhver sak. Man må kunne si nei til oppdrag, sier Nygård.

- Det er viktig å kunne holde på noen prinsipper, sier Bamrud.

- Men den dagen jeg må forsvare et budskap som jeg selv ikke står for, den kommer nok, og det er en del av jobben det også, sier hun.

Begge staker ut kursen i retning poltikk og offentlig administrasjon.

- Min absolutte drømmejobb er å bli kommunikasjonssjef for Statsministerens kontor, sier Nygård.

- I en slik jobb tror jeg det er umulig å formulere budskap og kampanjer hvis man ikke støtter budskapet selv.

Nygård og Bamrud er to av de 45 som fikk plass på Markedshøyskolens første PR-kull.

Kommune-kommunikasjon

Noen av klassekameratene kommer til å ta triksene med seg til næringslivet. Andre til ideelle organisasjoner. Andre til politikken, og andre igjen til offentlige organer.

Også norske kommuner opplever krav om å «være på Facebook», og ha en synlig offentlig kommunikasjon med innbyggerne.

Kirsti Retvedt er informasjonsleder i Ringerike kommune og styremedlem i Kommunik - et forum som samler informasjon- og kommunikasjonsmederbeidere i landets kommuner og fylkeskommuner.

- Vi har ikke et medlemsregister så det er vanskelig for meg å bekrefte eller avkrefte om det er flere som jobber med dette nå enn tidligere, sier hun til E24.

- Men jeg registrerer at det svært ofte utlyses stillinger som informasjonsrådgiver, webredaktør og slike stillinger nå. Vi ser også at det er flere som kommer på våre halvårlige faglige samlinger, og det kan jo tyde på at det er flere.

Retvedt bekrefter at én forskjell er at flere som ansettes i kommunikasjonsstillingene i dag, har fagtung bakgrunn.

- Tidligere var det mer mannsdominert, og personer med en annen fagbakgrunn. I dag går isteden jobbene til yngre folk, og flere kvinner, med fagbakgrunn fra studier i enten medier eller kommunikasjon.

Ifølge Retvedt ønsker mange kommuner og fylkeskommuner å ha en mer interaktiv kommunikasjon med innbyggerne.

- Men mange ledere kan være usikre på hvordan de skal kommunisere i mediene, og særlig i sosiale medier, sier Retvedt.

Kriseløsning

Rådgiverne er gjerne dem man ringer når krisesituasjoner oppstår. Det ser man særlig på høyt plan i politikk og næringsliv, noe som etter hvert skaper et press på mindre aktører for å gjøre det samme.

- Det gjelder både små og store organisasjoner. Ofte kontaktes man av folk som har en krise under oppseiling. En ansatt har kanskje gjort noe galt, en rettssak er på vei, sier Apeland.

Ifølge ham bruker også aktører som driver med politisk påvirkning, i større grad enn tidligere penger på PR i dag.

- Alle de fire ledende byråene, Gambit, First House, Zynk og Burston-Marsteller, alle disse har eks-politikere i staben, minner han om.

RINGREVER: Kjente kommunikatører følger med fra bakerste benk på første skoledag for det nye PR-studiet. Fra høyre: Nils M. Apeland (partner i First House, byrået Bedre Kommunikasjon), Øystein Pedersen Dahlen Markedshøyskolen), Agnar Kaarbø (blant annet tidligere rådgiver og taleskriver i Kommunal- og regionaldepartementet, eks-journalist) og Kjell-Terje Ringdal (Retoringdal, tidligere Gambit H&K og Dinamo).

Populært

Resultatet er at de som jobber med informasjon-, kommunikasjon og PR-relatert arbeid, er blitt en stor og betydningsfull yrkesgruppe.

Ifølge Kommunikasjon.no opplever PR-studiene her i landet stor tilstrømning av studenter de siste årene.

På Høgskulen i Volda hadde nesten 70 prosent flere søkere PR-studiet på førsteprioritet i årets opptaksrunde sammenlignet med i fjor. På BI ble det satt søkerrekord til PR-faget i fjor, med nok en økning i år.

- Vi mener det absolutt er plass til flere utdanninger. Og det er behov for å profesjonalisere yrkesgruppen, sier Apeland.

- Tidligere var PR-rådgiveren en avdanket journalist som pleiet sitt tidligere nettverk. Verden har heldigvis gått videre, sier han og fortsetter:

- Nå må man kunne faget, støtte seg på forskning og kunne teoriene for hva som virker og hva som ikke fungerer.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Markedsføring

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Statoil kjøpte PR-hjelp for å bedre omdømmet etter terrorangrep

  2. Lokalpolitikere må knekke de sosial nettkode

  3. Rune Brynhildsen ertilbake på PR-toppen

  4. La meg først slå fast at...

  5. Byttet side på grunn av Youtube-video