Tysk humor
Da Mercedes-Benz bestemte seg for å lage en AMG-versjon av deres minste modell, sparte de ikke på kruttet.
Mercedes-Benz A-klasse er en kompaktbil, en typisk nummer to bil, som har vist seg å være en suksess for merket. Det er deres desidert mest solgt modell i Norge, med priser som starter langt under 300.000 kroner. Det er ikke så galt for en Mercedes-Benz.
Da høres det kanskje litt merkelig ut at det og finnes en versjon som med litt ekstrautstyr koster nesten én million kroner. En kompaktbil til denne summen tilhører så definitivt et unntak. Ikke minst når den på mange måter er verdt prisen.
For dette er en helt ekstraordinær bil. I det ytre er den så å si identisk med versjonen til 266.000 med 122 hestekrefter, du skal være temmelig interessert for å se at det er noe helt annet. Et sett med fete felger og røde bremsekalipere gir noen hint. Og går man nærmere finner man noen dekaler som forteller mer. «AMG Turbo» og «A 45» betyr noe i denne sammenhengen.
Første gang
Det er nemlig første gang Mercedes sitt eget trimmefirma AMG går løs på en av deres småbiler. Under panseret er det, i god AMG-tradisjon, en håndbygd motor. Og den yter – trommevirvel – 360 hestekrefter, altså nær tre ganger så mye som det er i innstegsmodellen.
Det er fryktelig mye i en så liten bil. Til sammenlikning er det 230 i den nye Golf GTIen og 211 i det som til nå har vært den desidert sprekeste A-klasse Mercedesen, A 250.
Bilen plasserer seg dermed i et landskap som er over GTI, og per i dag egentlig over alle andre kompaktbiler. Nærmest er Audi S3 og den kommende Volkswagen Golf R med 300 hestekrefter og BMW M135i. I likhet med disse modellene har A45 AMG valgt å gå for firehjulstrekk. Det gir mening. Med så mye krefter ville kun forhjulstrekk vært en utfordring.
Mer bilstoff på E24 BIL
A45 AMG er for øvrig ikke den første AMG bilen med trekk på alle fire, en rekke av suvene har hatt denne kombinasjonen tidligere, i tillegg er både CLS og E-klasse tilgjengelig med dette.
Råeste på markedet
Innvendig er det sportseter, som riktignok er ekstrautstyr, og en AMG girspak. Ellers er det standard A-klasse med noen røde fargeeffekter her og der, noe man og finner i A250 Sport.
Derfra og ut skiller den seg kraftig fra resten av søsknene.
For dette er en ekstremt sprek bil. Utrolig nok er de 360 hestekreftene hentet fra en fire sylindret motor på to liter, visstnok det råeste hestekreft per liter tallet man finner på markedet.
Null til hundre tar 4,6 sekunder, en akselerasjon temmelig få biler kan matche. For å ta ett eksempel, en Porsche 911 Carrera 4 bruker 4,9 sekunder, og den koster drøyt 1,3 millioner kroner.
(saken fortsetter under bildet)
Flere biltester
Her ligger noe av poenget med bilen. Den er i stor utstrekning skrudd sammen av AMG-teamet, noe som gjør at den er ekstremt god å kjøre. Det er få kompromisser her, bortsett fra et i overkant hardt fjæringsoppsett, slik at bilen faktisk håndterer disse brutale kreftene på en imponerende måte.
Fantastisk morsom
Den er faktisk mindre frenetisk å kjøre enn den langt mer puslete A250 Sport. Dette til tross for at A45 AMG og nøyer seg med valgene «Comfort», «Sport» og «Manuell». I «Sport» er lillebror veldig plutselig og vanskelig å stagge, mens «Comfort» blir for seig. A45 AMG har en helt annen dynamikk her, ber man den være maks sportslig blir alt mer umiddelbart uten at det blir vanskelig å finne en god rytme, og med 360 hestekrefter er det aldri noen fare for at man synes responsen er i sløveste laget, uansett modus.
Den er fantastisk morsom på svingete vei. Det virker fullstendig umulig å få bilen til å slippe, den sitter som et japansk hurtigtog. Firehjultrekket skyver kreftene bakover og understyring eksisterer ikke. Styringen er veldig presis, styrefølelsen er god og måten man kan forsere svinger på er rett og slett bare morsom.
Setter man giret i manuell oppdager man riktignok at motoren ikke har et veldig bredt register, man dundrer kjapt inn i turtallssperren, og det er ofte mer hensiktsmessig å holde den i tredje i stedet for å gå ned i andre i en sving.
(Saken fortsetter under bildet.)
Bilen her har ekstrautstyret «AMG Sport Sound», som krydrer lydbildet med knatring, smell og annen moro. At dette til en viss grad er kunstig lagt til, spiller ingen rolle. Det krydrer opplevelsen.
Latterlig dyr
I det hele tatt er det her bilen er. En latterlig dyr kompaktbil som byr på moro i stort volum. Samtidig er har den noe i den virkelige verden å gjøre. For den er ikke drøyere enn at det er lett å ha det gøy uten å være villmann. Med bakseter og bagasjerom på 341 liter har den faktisk en praktisk side og, Porsche 911 har 125 liter.
Det er riktignok fort gjort å bli litt bajas i en slik bil. Det er fristende å gi bånn gass i hvert eneste lyskryss, det er like gøy hver gang å kjenne hvilke hastigheter den kan ta en sving i og jeg klarte aldri å få bensinforbruket under literen på mila i snitt på de turene jeg hadde med den.
Det er kort og godt en av de morsomste nye bilene som har kommet i år. 430 centimeter, fyrt opp på 98 oktan, som kan gjøre mang en rendyrket og langt dyrere sportsbil flau.
Les også:
Test av Volkswagen Golf R (2010)
Test av Audi S3 (2007)
