Avgjørende for Sigve Brekke i Thailand: Kan måtte bla opp 10 milliarder i helgen

Søndag avholder telemyndighetene i Thailand en svært viktig frekvensauksjon. Telenors datterselskap dtac skal delta og må trolig ut med nesten 10 milliarder kroner for å sikre nye frekvenser. Over fem år kan investeringsregningen komme på totalt 30 milliarder.

HAR FUNNET FREM SJEKKHEFTET: Konsernsjef Sigve Brekke (t.v.) og finansdirektør Jørgen A. Rostrup har allerede måttet bestemme hvor mye de er villige til å bla opp for nye frekvenser i Thailand før søndagens auksjon. Til uken kommer fasit.

Foto: Audun Braastad NTB scanpix
Publisert:

Telenor og datterselskapet dtac går inn i noen avgjørende timer denne helgen.

Søndag avholder nemlig telemyndighetene i Thailand en frekvensauksjon i 1.800-båndet som kan komme til å koste dtac nesten 10 milliarder kroner.

Både dtac og konkurrentene sto tidligere i år over den første auksjonsrunden, som etter hvert ble kansellert fordi selskapene mente vilkårene var for dårlige og rammebetingelsene for usikre.

Selskapene takker fortsatt nei til å by på fornyede lisenser i 900-båndet søndag, men både dtac og konkurrenten AIS har nå sagt at de er med i 1.800-auksjonen. Konkurrenten True Move holder seg fortsatt unna.

For Telenors del er det mye som står på spill i Thailand om dagen. Selv om selskapet har holdt omsetningen og driftsresultatet relativt stabilt siden 2016, har selskapet mistet 3,3 millioner kunder siden sommeren 2016 og over seks millioner kunder siden 2014.

Samtidig som selskapet har klart å få inn flere abonnementskunder, har det ikke vært nok til å oppveie for frafallet av kontantkortkunder, noe som har ført til at dtac har gått fra andre- til tredjeplass i mobilmarkedet i landet.

En av grunnene til kundefallet er manglende investeringer i 3G i 2013 og 2014. Konsernsjef Sigve Brekke var den gangen sjef for Telenor Asia, og steppet selv inn som Thailand-sjef fra september 2014. Et knapt år etter startet han i jobben som toppsjef i konsernet.

Nå, fire år senere har Brekke og Telenor-toppene måttet finne frem kalkulatoren for å finne ut hva de er villige til å betale for å sikre dtacs fremtid.

Da trenger dtac å fornye frekvenslisensene sine søndag, og vil trolig også trenge investeringer i flere basestasjoner fordi man mister tilgangen i 900-båndet.

Les også

Telias toppsjef om storkjøpet i Norge: Må kutte kostnader for å forsvare prisen

Tror auksjonen ender på minstepris

Telemyndighetene i Thailand har så langt indikert en pris på drøye tre milliarder norske kroner per blokk i 1.800-båndet, hvorav 50 prosent av prisen betales innen tre måneder, mens resten av prisen betales likt i 2019 og 2020.

– Vi tror ikke prisen under auksjonen vil presses over det myndighetene har indikert som minstepris. Vi regner med at dtac byr på tre blokker for totalt 9,3 milliarder kroner, sier analytiker Henriette Trondsen i Arctic Securities til E24.

– Hvis ikke dtac vinner frem ville de hatt et mye dårligere nett enn konkurrentene. Uten nytt spektrum ville dtac sittet med 42 megahertz totalt på høye frekvenser, mens konkurrentene sitter på 55 megahertz, sier Trondsen videre.

– Er det en god idé å bruke 9,3 milliarder på frekvenser i Thailand for Telenor?

– Spektrumkostnadene er høye, men Telenor må gjøre det for ikke risikere å få et dårligere nett og for å ikke tape ytterligere markedsandeler, sier Trondsen.

Hun peker på at Thailand er regnet for å ha de dyreste frekvenslisensene i verden, bare slått av India, som er enda dyrere. Telenor endte som kjent med å trekke seg ut av India, med et tap på om lag 30 milliarder.

Gitt at Telenor-selskapet vinner frem i søndagens auksjon blir de dermed sittende igjen med frekvenser i 1800- og 2.100-båndene, samt frekvensene i 2.300-båndet som de leier tilgang til. De eksisterende 900-lisensene utløper i september.

Les også

Sigve Brekke mener Telenor kan klare seg uten mobilauksjonen i Thailand

Regningen stiger trolig til nesten 30 milliarder

Prislappen på søndagens auksjon er imidlertid bare én del av bildet. Ifølge Telenors regnskaper er det siden starten av 2016 investert 10,2 milliarder kroner i dtac.

Dette er rene investeringer i virksomheten og mobilnettet, for ifølge regnskapet har ikke dtac hatt noen utgifter til lisenser i denne perioden. Fremover kommer altså lisensutgiftene på toppen av de vanlige investeringene.

Legger man til grunn det samme investeringsnivået fremover, og en frekvensauksjon på 9,3 milliarder kroner, så vil Telenor altså ha spyttet inn 29,5 milliarder kroner i investeringer i Thailand på fem år.

Det er godt over det analytikerne mener dtac-virksomheten er verdt i dag.

Konsensusestimatet blant analytikerne er nemlig at Thailand-virksomheten er verdt 24,9 milliarder i en såkalt sum-av-delene-analyse (SOTP), som beregner verdien av en virksomhet i et konsern fratrukket gjeld.

Arctic verdsetter på sin side Thailand-virksomheten til 22,2 milliarder.

Aksjemarkedet har heller ikke vært nådige med verdsettelsen sin av dtac de siste årene.

Aksjen som er notert i Singapore og Bangkok har siden den forrige toppen på 129 bhat per aksje i starten av juni 2014 har aksjen mer enn halvert seg til dagens kurs på drøye 47 bhat. Aksjen var lenge nede på 30-tallet.

Kursfallet har sendt markedsverdien ned til 28,2 milliarder norske kroner fredag.

For å betale de enorme investeringene i Thailand er Telenor nødt til å sikre at inntjeningen holdes oppe. De siste to og et halvt årene har dtac hatt et brutto driftsresultat (EBITDA) på 17,7 milliarder i landet.

Legger man til grunn at de klarer å opprettholde dette vil de ha en inntjening før avskrivninger på 35,4 milliarder i samme femårsperiode der selskapet skal ut med 30 milliarder i investeringer.

Skal selskapet kunne tjene inn sin egen investering er de derfor nødt til å sikre at inntjeningen ikke faller fremover.

Det kan bli utfordrende, ikke bare rent markedsmessig, men også teknisk.

For etter auksjonen søndag kan Telenor og dtac måtte sette i gang utbyggingen av en rekke nye basestasjoner i Thailand, og dette kan igjen føre til at investeringskostnadene øker fremover.

Kan trenge mange flere basestasjoner

Problemet for Telenor er at selv om de vinner frem i auksjonen og får fornyet lisensene for frekvenser i 1.800-båndet, så mister de uansett lisensene sine i 900-båndet.

Disse utløper i september, og hverken dtac eller konkurrenten AIS har sagt de ønsker å delta i en auksjon for lisenser i 900-båndet.

Det kommer av at myndighetene krever at teleoperatørene må påta seg risiko for å håndtere eventuelle forstyrrelser i disse frekvensene opp mot kommunikasjonssystemet til jernbanen i Thailand. Denne forpliktelsen er blant vilkårene som mobilselskapene mener skaper for stor usikkerhet.

Bangkok Post melder at jernbaneproblematikken kan bli løst, men inntil videre er situasjonen vanskelig for operatørene.

dtac blir da sittende igjen med frekvenser i 1.800- og 2.100-båndet etter auksjonen, samt tilgangen til 2.300-båndet som de leier gjennom selskapet TOT.

Det skaper en utfordring fordi frekvenser under 1.000 megahertz er viktige for dekningen. Disse lavere frekvensene gir nemlig langt bedre dekning per basestasjon enn høyere frekvenser gjør.

– Problemet er at selv om de vinner frem i søndagens auksjon, så må man investere mer fordi man trenger flere basestasjoner, sier Henriette Trondsen i Arctic Securities.

Under presentasjonen av resultatene for andre kvartal i juli fikk konsernsjef Sigve Brekke spørsmål om mangelen på 900-frekvenser nettopp vil føre til at Telenor må investere mer enn før i Thailand for å sikre god nok dekning:

– Det kan jeg ikke svare på nå, for det er en del av beregningene vi gjør. Vi vil ha en ulempe av å ikke sitte på lavere frekvenser, men vi kan bygge god dekning ved å bygge nettet tettere med basestasjoner, sa Telenor-sjefen, mens de altså satt og vurderte om de skulle delta i auksjonen.

Les også

– Statens styringsmodell er trolig for svak

Les også

Telenor: Brekke har tillit til Svendsen

Les også

Oppkjøpsraidet fortsetter: Blar opp 8,5 mrd. for Bonnier Broadcasting

Her kan du lese mer om