Droppet de Smart Roadster for tidlig?

Smart Roadster er en perfekt morobil for miljøbevisste bilentusiaster. Det er bare ett problem, de lages ikke lenger. Kan det ha vært en tabbe å legge ned produksjonen?

Det siste året har riking etter riking utbasunert at de skal bytte ut alle sine digre muskel-tyskere med snertne elbiler som Tesla Roadster og Venturi Fétish. Et problem er at disse bilene ikke er leveringsklare, de har vært i nesten-stadiet foruroligende lenge. Det er helt tydelig en del tekniske løsninger man ikke har fått helt dreisen på.

Trikset til disse bilene er at de skal gi føreren skikkelige sportsbilytelser, ikke bare den snille, lydløse og temmelig treige elbil opplevelsen.

Miljøbil

Enn så lenge kan man ikke annet enn å tenke at det ville vært like greit å gå for en Smart Roadster, de er riktignok bensindrevne, men med en idé som er veldig riktig. Bilene er nemlig bitte små og lette, dermed kan man utstyre dem med en liten bensinsnill motor og samtidig få ytelser som er imponerende og ditto kjøreegenskaper. Med den største motoren på 101 hestekrefter er CO2 utslippet 122 gram per kilometer, altså omtrent der det kommende snittkravet fra EU ligger. Det er bare ett problem: De lages ikke lenger.

Smart Roadster ble produsert fra 2003, men allerede i 2005 mente eierne av Smart, Mercedes, at det ikke var lønnsomt å lage bilen. Så i november det året var det slutt.

Totalt rullet det ut 43 091 biler fra fabrikken, hvorav cirka 2 000 av Brabus-modellen med 101 hester.

Problemet var at de var relativt dyre å lage, dermed ble utsalgsprisen vel frisk, og salget ikke som forventet. Men det må være lov å spørre seg om det kunne vært lurt å ha hatt noe is i magen. Denne bilen må da være veldig riktig akkurat nå? Som symbolbil er det glimrende. Den ser unik og kul ut. Samtidig med at den er så grønn som du kan få en bensindrevet bil. Og det til tross for at motoren naturligvis er flere år gammel. Man kan tenke seg til at de ville ha fått den enda mer miljøvennlig hadde de utviklet den 0,7 liters turbomotoren videre. Ser man på tallet her, er det altså ikke mer volum i motoren enn i en vinflaske.

Go-cart

I versjonen vi prøvde, med Brabus-trimming, yter den drøyt hundre hestekrefter, høres ikke all verden ut, men bilen veier 790 kilo, ergo omtrent halvparten av en liten familiebil. Dermed blir den kvikk, null til hundre er på rett under ti sekunder. Enda viktigere er det at den er morsom å kjøre, ja den er faktisk ekstremt morsom på svingete vei. Den har en veldig direkte, go-cart liknende, kjørefølelse. Det kan man se allerede på bildene, hjulene står helt ute i hvert sitt hjørne, med motoren plassert bak setene blir det en utrolig festlig kjerre der veien bukter seg framover.

Å kjøre den på motorvei gir ikke samme gleden, og man skal ikke glemme at det er en liten motor, slik at akselerasjon i høyere hastigheter kan være litt kultent. Men for dem som har vært borti åpne og små sportsbiler fra sekstitallet, som MG og Triumph Spitfire for eksempel, kjenner man igjen den ubesudlete kjøregleden disse bilene ga, bare her i en oppgradert og moderne versjon.

Automat

Den har blant annet F1-giring, altså slik at man kan styre giringen med spaker på rattet, eventuelt kan man kjøre den i helautomat. Det siste er ikke å anbefale i annet enn køkjøring. I auto-modus har den et heller miserabelt girskift tempo, men velger man spakene går det temmelig greit. Samtidig skal man ha i bakhodet at det er en liten motor, med beskjedent dreiemoment.

Brabus er kjent for å biffe opp Mercedeser noe aldeles voldsomt, hos Smart er det noe mer nøkternt, man har tross alt ikke alle verden av volum og størrelse å ta av, men overfor standard motoren på 80 hestekrefter er det en prosentvis ganske solid økning med 101 hester. Samtidig ble bilen stivet opp, senket noe og gitt feitere felger.

Visuelt er bilen noe helt for seg selv. Som den må være, da den prismessig sloss mot Toyota MR2 og Mazda MX-5. Bilen er laget i plast, bulker du, er det bare å skifte plastpanel. Utseendemessig har bilen et svært selvstendig uttrykk, den likner rett og slett ikke på noe annet. Om de har dratt veksler på 60-talls roadster ideen, er det så definitivt ikke med et retro-image.

Spesialversjoner

Etter hvert kom den i en rekke spesialutgaver, alle med den samme motoren, men med diverse snedige lakk og interiør fargekombinasjoner. I det hele tatt virker det som man kan få bilen i absolutt alle farger, det er rett og slett bare å sende dem ned til Brabus og la dem gå løs på den. Bilen vi kjørte var en såkalt Xclusive versjon, i Bentley hvitt og sølv. Den hadde en lakkjobb til 2500 euro, pluss moms og transport.

Roadstern finnes som kabriolet, slik vi kjørte, der man har et slags targatak som folder seg ned bak setene, eller som man kan gå for coupé versjonen med fast tak og litt mer bagasjeplass.

Kultbil

Ivar Haugsbakk som vi lånte Roadstern har tatt inn 70 Roadster eller Coupé Brabus. Mens bilen var i salg gjennom Bertel O. Steen solgte de én Brabus. Det har blant annet med at de først bestemte seg for å selge og markedsføre den våren 2005, altså et halvt år før produksjonen ble lagt ned. Det ble solgt noen flere av standard versjonen på 80 hester.

I dag har bilen en kraftig voksende kultus, med sin lave vekt og temmelig beskjedne motor er den relativt billig å hente inn, så mange har fått øynene opp for at man kan skaffe seg en skikkelig sportsbil opplevelse til under 250 000.-, i en bil som kun er noen få år gammel.

Med retningen bilproduksjonen har tatt i det siste, med kommende strenge utslippskrav, er det ikke til å komme i fra at Smart Roadster og Coupé så absolutt ville hatt livets rett i dag. Faktisk var det et konsortium som kjøpte opp modellen da Mercedes la den ned. De kalte seg Project Kimber, men der ble det brått stille i desember 2006.