Her lager de bensin av luft

For å unngå de mest skadelige effektene av klimaendringene, er vi nødt til å vaske enorme mengder CO₂ ut av atmosfæren. Har verdens teknologihovedstad endelig begynt å bidra?

VERKSTEDET: I dette bygget holder Prometheus Fuels til. De jobber med å lage bensin av CO2 hentet ut fra løse luften.
E24 i Silicon Valley
  • Linn Kongsli Hillestad
  • Jason Henry (foto)
Publisert:

SAN FRANCISCO (E24): I en lagerbygning i Santa Cruz, halvannen time sør for San Francisco, står tre maskiner. De ser ikke spesielt imponerende ut, nesten tvert imot. Men det de gjør, kan nærmest fremstå som science fiction.

– Vi trekker CO₂ rett ut fra atmosfæren og gjør det om til utslippsfritt drivstoff, sier Rob McGinnis til E24.

McGinnis har doktorgrad fra Yale og har vært teknologigründer i over ti år. I 2018 grunnla han Prometheus Fuels, som tidligere i år hentet ca. 110 millioner kroner, med venturefondet til BMW som største investor.

Prometheus er ikke det første selskapet som forsøker å hente ut CO₂ ut fra atmosfæren. Kanadiske Carbon Engineering, sveitsiske Climeworks og amerikanske Global Thermostat er andre som har kommet langt. I Norge jobber Nordic Blue Crude og E-fuel med å lage drivstoff av CO₂.

Dette er imidlertid uhyre kostbart, men McGinnis mener at Prometheus' teknologi er så kostnadseffektiv at de kan konkurrere med fossile drivstoffer – og samtidig tjene penger.

NETTOPP FERDIG: Dette er den tredje prototypen av Prometheus' maskin, som ble ferdig bygget denne uken.

Når bensinen etter planen skal lanseres i California til neste år, vil den koste i overkant av åtte kroner literen, ifølge McGinnis.

– Målet vårt er å erstatte fossilt drivstoff så fort som mulig, sier han.

Les mer om hvordan teknologien fungerer i faktaboksen under:

Veien dit ser fortsatt endeløs ut, men at selskaper som Prometheus Fuels lykkes med å kommersialisere CO₂-fangst fra atmosfæren, er ifølge ekspertene avgjørende i kampen mot klimaendringene.

– Vi er nødt til å fjerne CO₂ i massiv skala. Det er bare sånn regnestykket ser ut, sier seniorforsker Julio Friedman ved Senteret for global energipolitikk ved Columbia University.

– Essensielt

Friedman viser til spesialrapporten fra FNs klimapanel, som kom for to år siden. Der ble såkalte negative utslipp beskrevet som «essensielt» for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Faktisk blir vi nødt til å vaske atmosfæren for mellom 100 milliarder og en billion tonn CO₂ for å nå dette målet, ifølge rapporten.

– Hvis vi skal lykkes, må vi komme ned til netto null utslipp, men for å komme til netto null, må vi fjerne mye CO₂-utslipp, for det vil alltid være noen gjenværende utslipp vi ikke klarer å kvitte oss med, sier Friedman.

– Utover det, må vi også fjerne en enorm mengde CO₂ fordi vi egentlig allerede har feilet. Vi har overskutt stabiliseringsmålet.

SATSER PÅ KLIMA: Gustaf Alströmer er partner i akseleratorprogrammet Y Combinator, som har gjort flere investeringer i klimateknologi de siste årene.

Blant dem som fikk med seg klimapanelets budskap i 2018, var ledelsen i Y Combinator, et gjevt akseleratorprogram i Silicon Valley, som blant annet har Airbnb, Dropbox og Reddit i sin portefølje. Kort tid etter at rapporten ble offentliggjort, etterlyste de selskaper som jobber med ideer for å fjerne CO₂ fra atmosfæren.

Ett av de to første selskapene de investerte i, var Prometheus Fuels. Partner Gustaf Alströmer beskriver selskapet som ett av de mest spennende i deres klimaportefølje. Samtidig påpeker han, i likhet med flere eksperter, at det er en utfordring å senke kostnadsnivået.

– Spørsmålet er hvor billig dette kan bli, sier Alströmer.

Ingeniørprofessor Klaus Lackner ved Arizona State University har muligens svar.

Lackner har forsket på negative karbonutslipp siden 90-tallet og har selv utviklet en prototyp på et «mekanisk tre» som fjerner karbon fra atmosfæren. Han mener at det relativt raskt vil være mulig å presse ned prisene på denne typen teknologi. Men det er helt avhengig av subsidier og nye regelverk.

Lackner mener også det er lurt å omdanne CO₂ til bensin, på tross av elektrifiseringen av bilparken, fordi deler av transportsektoren kommer til å trenge flytende drivstoff i lang tid.

– Hvor står vi når det gjelder teknologi for negative utslipp?

– Vel. Vi gjør lite.

Brent av fornybar energi

Silicon Valley er lenge blitt kritisert for å ikke adressere de virkelig store verdensproblemene – som for eksempel klimaendringer – men heller satse på apper, sosiale medier og annen programvare som kan gi høy økonomisk gevinst på kort tid.

Som Henry Mance spisst formulerte det i Financial Times:

«Sånn som det er nå, vil deler av verden få tilgang til flere apper for matlevering, samtidig som de mister tilgangen til rent vann».

VIL LØSE PROBLEMER: I venturefondet 50 Years mener de profitt og samfunnsoppdrag kan gå hånd i hånd.

Den vanligste forklaringen på den manglende innsatsen er at venturekapitalfond i Silicon Valley tapte svimlende beløp på investeringer i fornybar energi tidligere på 2000-tallet. Mellom 2006 og 2011 satset investorer 25 milliarder dollar (ca. 220 milliarder kroner) på klima-start-ups, ifølge MIT Technology Review. Over halvparten av pengene gikk tapt.

Nå er noe i ferd med å endre seg, ifølge Gustaf Alströmer i Y Combinator.

– Den siste tiden har interessenivået for klimateknologi eksplodert, både blant entreprenører og investorer, sier han.

Tallene viser det samme. Siden 2013 har investeringer i klimateknologi økt med 3.750 prosent, ifølge en fersk rapport fra PWC. Samtidig har flere av de største teknologiselskapene laget en tidslinje for når de skal bli karbonnøytrale. De siste årene har også flere klimafokuserte venturefond dukket opp, deriblant Breakthrough Energy, stiftet av Bill Gates.

Seth Bannon i venturekapitalfondet 50 Years er blant dem som forsøker å bidra.

– Jeg har alltid ønsket å løse de største problemene i verden, sier han.

INVESTOR: Venturefondet 50 Years, som Seth Bannon var med å grunnlegge, har investert i ca. 80 selskaper som alle prøver å bruke teknologi til å løse store verdensproblemer.

Bannon kom selv til Silicon Valley som ung entreprenør, og ble desillusjonert over at så mange satset på «trivielle ting». Han så raskt behovet for investorer som brydde seg om både inntjening og viktige oppdrag.

For fem år siden var han med å grunnlegge 50 Years, hvor gründere av Skype, Github og Twitch er blant investorene. Den første tiden gikk det trått å samle inn penger; det tok ett år å reise det første fondet på ca. 38 millioner kroner. Andre gang hentet de ti ganger så mye, og nå har de utlyst innsamlingen av ett tredje fond på ca. 700 millioner kroner. Det går enda bedre, ifølge Bannon.

– Klimakrisen er blitt tydelig i Silicon Valley, sier han, med henvisning til de historiske skogbrannene i California.

– Nå er spørsmålet hva investorer i Silicon Valley gjør når bakgården deres brenner. Skal de finansiere flere nettbutikker, eller skal de finansiere løsninger på problemer som klimakrisen? Jeg tror vi kommer til å se at mange begynner å fokusere på sistnevnte, fordi de bokstavelig talt ikke kan ignorere det lenger.

STORE SKADER: Over 10.000 bygninger i California har gått med i de historiske brannene som har herjet USAs vestkyst denne høsten.

Mistet hjemmet i skogbrann

For klimagründer Diego Saez-Gil er kampen mot klimaendringene blitt personlig. Saez-Gil driver selskapet Pachama, som har investorer som Y Combinator, Amazon og Breakthrough Ventures.

Pachama bruker satellittdata og kunstig intelligens for å måle hvor mye CO₂ som kan lagres i en gitt skog. Programvaren brukes for å verifisere skogprosjekter i markedet for karbonkreditter, som kan gi økonomiske incentiver for å plante mer skog. I tillegg har de satt opp en egen markedsplass for skogkreditter på nett.

Det er et ungt, lite selskap, men de har allerede kunder som Amazon, Microsoft, Softbank og Shopify.

KLIMAGRÜNDER: Diego Saez-Gil jobber med å verifisere skogprosjekter i markedet for klimakreditter. Han har selv fått merke konsekvensene av klimaendringene på tett hold.

I august var Saez-Gil på campingtur i Oregon da han fikk beskjed om at det var skogbranner i området hvor han bor.

– Jeg dro tilbake så fort jeg kunne, men da jeg kom frem, var huset mitt allerede brent ned, sier han.

Heldigvis ser han ut til å få erstatning fra forsikringsselskapet, og han planlegger å gjenoppbygge hjemmet sitt til neste år. I mellomtiden bor han på kontoret og prøver å kanalisere tapet over til økt engasjement, både hos seg selv og andre.

– Dette viser at klimaendringene ikke er noe som vil hende i en fjern fremtid. Det skjer faktisk nå.

– For sakte

En knapp time unna skogbrannene som kostet Diego Saez-Gil hjemmet hans, holder Stanford-professor Chris Field til. Han forsker på klimaendringene og løsninger som kan redusere fremtidig oppvarming.

– Den gode nyheten er at vi har et bredt spekter av overbevisende, rimelig teknologi som gjør løsningene gjennomførbare. Det frustrerende er at vi beveger oss altfor sakte, sier han.

LAGRER ENERGI: På Antoras lager i Silicon Valley bruker de en spesiell metode for å omdanne energi fra varme.

Noe av det mest positive med dagens situasjon, er tilgangen på billig, fornybar energi, mener Field.

– Men en utfordring er langvarig lagring av denne energien, sier han.

Det vil tidligere Stanford-student Andrew Ponec gjøre noe med. Han er en av grunnleggerne bak selskapet Antora. De lagrer energi som varme, og bruker noe som minner om solceller for å hente ut energien igjen.

– For et år siden viste vi at dette er rekordeffektivt for å omdanne varme tilbake til energi, sier Ponec.

LENGER LAGRINGSTID: En av de største utfordringene med fornybar energi, er langvarig lagring, ifølge klimaforsker Chris Field.

Om et års tid skal de installere et større system i samarbeid med California Energy Commission. Så er målet å ekspandere videre.

– Vi ønsker å implementere dette så raskt som mulig, ikke bare på grunn av det kommersielle, men fordi det handler om å begrense klimaendringene, sier Ponec.

Selv om dette og andre omtalte prosjekter foreløpig monner lite i det store bildet, er det ingen grunn til å stanse, mener ekspertene. Snarere tvert imot.

– Det faktum at vi ikke er der vi trenger å være, er nettopp grunnen til å begynne, sier Julio Friedman ved Columbia University.

– Vi har 20–30 år på å skalere opp dette, så det beste tidspunktet å begynne var for 20 år siden. Det nest beste er nå.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24 i Silicon Valley
  2. Drivstoff
  3. Teknologi
  4. Bensin
  5. CO2
  6. Silicon Valley
  7. FNs klimapanel

Flere artikler

  1. Tesla-gründeren: – Har tatt former jeg aldri ville gjettet

  2. Teknologinestor: – Vi bør la sosiale medier gjøre feil

  3. – Målet vårt er å revolusjonere helsevesenet

  4. Byttet side på grunn av Youtube-video

  5. – Vi må få en slutt på denne galskapen

  6. – Det har bare eksplodert