Telekom

Telenors massive teknologiskift skyter fart: Inntektene vokser raskere enn «kobber-fallet»

Mens Telenor globalt har redusert investeringsnivået under corona, er det full fart i Norge. Selskapet klarer nå å øke inntektene raskere på den nye bredbåndsteknologien enn de mister på den gamle som skal legges ned – men nå kommer også konkurrentene.

Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg.

Carina Johansen / NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Telenor slapp torsdag resultatene for andre kvartal, der selskapet regner med at brutto driftsresultat ble omtrent en milliard lavere enn det ville vært uten corona.

Til tross for et fall i underliggende inntekter og et «betydelig kundefall» i Asia, klarte selskapet å øke resultatet – både det underliggende driftsresultatet og bunnlinjen. Det skyldes blant annet kostnadsreduksjoner, økt databruk hos kundene og lavere investeringer.

Telenor varslet tidligere i år at selskapet ville kutte ned på investeringene sine og ta en rekke grep for å møte krisen som har rammet verden. Selskapet blir rammet ved at folk reiser mindre, noe som reduserer roaminginntektene, og ved at det fysiske salgsapparatet i Asia har blitt preget av nedstengte samfunn.

Selskapet investerte i første halvår 8,1 milliarder kroner, ned fra 6,9 milliarder samme periode i fjor. I andre kvartal var investeringene 300 millioner lavere enn ett år tidligere. 

– Gjennom perioden har vi hatt et høyt investeringsnivå i Norge og hovedeffekten er tatt ut i Asia, sier Telenors nye finansdirektør Tone H. Bachke, som hadde sin første kvartalspresentasjon i ny jobb torsdag.

Konsernsjef Sigve Brekke fortalte torsdag om en datavekst på 20 prosent fra februar til april hos Telenor-kundene i verden – en vekst han beskrev som «vanvittig».

– Det håndterte vi uten at nettet begynte å skrante. Det hadde vi ikke klart hvis ikke vi hadde investert så mye tidligere, sa Brekke.

– Hvordan balanserer dere hensynet til at man vil ta ned investeringene noe og samtidig beholde robustheten i nettet dere snakker om?

– Jeg vil ikke si at investeringene våre er lave i første halvår. Vi har blitt spurt om at vi ved å holde igjen noe på investeringene nå kan koste oss inntekter i fremtiden. Det vil jeg ikke si vi gjør, sier Brekke og fortsetter:

– Vi holder tempoet i Norge og i noen av markedene våre må vi fase investeringene noe annerledes for å tilpasse oss restriksjoner, men det er ikke snakk om permanente kutt.

Les også

Telenor rammet av store kundetap i Asia: Men Myanmar vokser fortsatt

Kvitter seg med gammel teknologi

Mens man har utsatt noen investeringer av økonomiske og praktiske hensyn i Asia, er det full fart i Telenor Norge, der investeringene i første halvår økte fra 2,49 til 2,82 milliarder mot samme periode i fjor.

Mens Telenor-konsernet har et investeringsbudsjett på rundt 13 prosent av forventet omsetning i år, ligger Telenor Norge på 23 prosent, forklarer Norgessjef Petter-Børre Furberg.

Det er særlig to ting som nå driver investeringene: Utrulling av fiber og utbyggingen av 5G, inkludert oppgraderingen av 4G-nettet som også gjøres samtidig.

– 23 prosent er høyt sett opp mot bransjestandarden. I 5G-utbyggingen for eksempel stripper vi stort sett ned alt fra mastene og installerer nytt utstyr. Det er en formidabel jobb, sier Furberg.

– Vi er i ferd med å bli en av de første «legacy-aktørene» i Europa som blir kvitt all gammel teknologi, sa konsernsjef Sigve Brekke, under presentasjonen.

Han forteller om det gigantiske teknologiprosjektet Telenor lanserte på starten av 2019 – gjerne kjent som kobbersaneringen.

Enkelt sagt betyr det at man skal legge ned det gamle kobbernettet som leverer fasttelefon og internett over DSL-teknologi. Dette nettet er komplisert og dyrt å drive, og er egentlig basert på en over 100 år gammel teknologi.

Som erstatning skal kundene få tilbud om fiber eller hjemmebredbånd mobil – en ny tjeneste som Telenor lanserte i det små i fjor sommer. Det er snakk om et mobilt bredbånd du ikke kan ta med deg. Med tjenesten får du internett uten å ha en kabel inn i husveggen og du betaler for hvilken fart du ønsker, ikke en datakvote.

For Telenor er dette prosjektet krevende. Rent teknisk krever det mye arbeid, logistikk og planlegging, og økonomisk krever det at man passer på at man ikke mister for mange kunder på veien.

Les også

ESA gir Telenor 1,2 milliarder i bot for misbruk av markedsmakt

Konsernsjef Sigve Brekke avbildet med Telenors ferske finansdirektør Tone H. Bachke på vei til kvartalspresentasjon torsdag.

Berit Roald

Et økonomisk taktskifte

I fjerde kvartal skjedde det noe i Telenor Norge, som bare har fortsatt ut i 2020: Inntektsveksten fra fiber og hjemmebredbånd mobil har blitt større enn inntektsfallet i kobbernettet.

I andre kvartal økte de «nye» inntektene med 193 millioner, mens de «gamle» inntektene falt med 130 millioner.

Før dette, og før Telenor hadde fått ordentlig fart på hjemmebredbånd mobil-løsningen, var inntektsfallet fra kobbernettet større enn det man greide å få i vekst på fiber.

– Klarer dere å opprettholde denne positive trenden?

– Det vil blant annet avhenge av hvor fort kobberkundene forsvinner. Men det som er veldig positivt er at siden vi gikk ut for halvannet år siden og sa at det var på tide å legge ned kobbernettet, så har vi sett at trenden med bortfall av kobberkunder bare har akselerert, sier Furberg.

– Etter at vi lanserte hjemmebredbånd mobil i det små i andre kvartal i fjor har det virkelig tatt av i år og vi har fått gode tilbakemeldinger, sier Furberg.

Nå har Telenor også lansert tjenesten i bedriftsmarkedet i det små, og vil høste erfaringer før den rulles ut i større skala.

Han hadde ved utgangen av 2019 18.000 privatkunder på hjemmebredbånd mobil. I løpet av første halvår har dette økt til 53.000 kunder.

Hvis man tar utgangspunkt i «medium»-abonnementet på tjenesten som koster 699 kroner per måned, gir det Telenor inntekter på 445 millioner kroner på årsbasis. Men kundemassen vil trolig fortsette å øke fremover.

Det er likevel ikke sånn at Telenor får holde på alene i dette markedet. Telia er allerede i full gang med å rulle ut tjenesten i utvalgte områder i sitt nett, og de går spesielt etter Telenors «kobberkunder».

I tillegg har myndighetene krevd at Telenor åpner sitt nett for hjemmebredbånd mobil for konkurrenter (grossistkunder) som også vil selge tjenesten. Dette åpnet Telenor for 1. juni, ifølge Furberg.

– Vi ser at konkurrentene også kommer på hjemmebredbånd mobil med fullt trøkk og vi har lagt til rette for at grossistkundene skal få lik tilgang som oss, sier Furberg.

Fordi mobilnettet ikke er en uendelig ressurs åpner Telenor for tjenesten område etter område. Furberg forklarer at konkurrenter vil få tilgang til områdene på samme tidspunkt som Telenor selv åpner et område for tjenesten.

Telenor har foreløpig ikke lansert rutere for hjemmebredbånd mobil som støtter 5G, men det blir ifølge Furberg svært viktig etter hvert for å kunne sikre god kapasitet.

Les også

Telenor selger eiendomsportefølje verdt 1,4 milliarder

– At dette skal leve i fem år til er vanskelig å tro

For Telenor kan utrullingen av hjemmebredbånd mobil og konkurrentenes tilgang til å tilby tjenesten bli en delikat balansegang.

Selskapet fikk nylig en bot fra Eftas overvåkningsorgan ESAs på 1,2 milliarder kroner som Telenor vil påklage til Efta-domstolen, for forhold i markedet for mobilt bredbånd.

Nå er det snakk om et annet marked, men den norske telemyndigheten Nkom har varslet ESA om at de vil kreve at Telenor må holde kobbernettet sitt i live i fem år til.

Det er mye lengre enn Telenor selv ønsker, men Nkom vil ha det slik for å sikre at konkurrentene som tilbyr internett og telefon over Telenors kobbernett kan fortsette med det til de er klare for å gå over på ny teknologi.

– Vi mener vi har en god plan for å ivareta alle aktørenes interesser her. Men det er altså slik at vi har mistet 202.000 DSL-kunder (på kobbernettet, journ.anm.) det siste året og står igjen med 377.000, sier Furberg og fortsetter:

– Så kundene har allerede bestemt seg for å gå over til ny teknologi for lenge siden. At kobbernettet skal leve i fem år til er vanskelig å tro når man ser på tallene, sier han.

Furberg liker heller ikke at Telenor er den eneste aktøren som er regulert spesielt i bredbåndsmarkedet på fiber. Det betyr i praksis at kunden får anledning til å bytte vekk fra Telenors fibernett to år etter at de har fått det installert. Slike krav er det ikke på andre aktører.

– Nkom mener bredbåndsmarkedet er nasjonalt, men det er det ikke. Det er i praksis mange regionale «monopol». I Rogaland har vi for eksempel bare noen prosent markedsandel og er likevel regulert, forklarer Furberg.

Han peker på at Telenor ifølge Nkoms egne tall har 23 prosent markedsandel og 20 prosent av omsetningen i fibermarkedet. Han mener Nkoms syn på at teknologien er likestilt også blir feil:

– Hvis kunden får tilbud om DSL, HFC (bredbånd over kabel-tv, journ.anm.) eller fiber, så velger de jo fiber, sier Furberg.

Les også

En finne og en danske tar lederrollen i Telenor Norden

Her kan du lese mer om

  1. Telekom
  2. Telenor
  3. Teknologi
  4. Internett
  5. 5G
  6. Telekom
  7. Fiber
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Telia-sjefen vil ha 100.000 kunder på mobilnett-bredbånd

  2. Telia sparker i gang milliardopprustning av bredbåndsnettet

  3. En finne og en danske tar lederrollen i Telenor Norden

  4. Annonsørinnhold

  5. ESA gir Telenor 1,2 milliarder i bot for misbruk av markedsmakt

  6. Gunn Wærsted: – Kommer det en bølge to, skal vi være best mulig forberedt