Lager myke og «skvisbare»
roboter

MIT utvikler roboter som kan forandre form og skvise seg gjennom åpninger NTNU-professor mener fremtidens roboter blir superelastiske. Se video!

Selv om dagens roboter gjerne er sterkere og raskere enn mennesker, mangler de fortsatt dyrenes og menneskets smidighet.

Dette vil forskerne gjøre noe med.

Anette Hosoi, professor ved velrennomerte Massachusets Institute of Technology (MIT), leder utviklingen av et nytt omformbart materiale som kan gjøre fremtidens roboter skvisbare.

Materialet, som består av skum og voks, kan skifte mellom å være hardt og mykt på sekunder.

Ved å varme opp materialet til rundt 60 grader absorberer skummet voksen, og materialet blir mykt og formbart.

Når det igjen avkjøles, vil materialet beholde sin nye, harde form, helt til det varmes opp - og kan forandres på nytt.

Vanskelig å kontrollere

Selv om materialet enda ikke er klart til å brukes kommersielt, tror forskerne det i fremtiden blant annet vil bli brukt til å lage omformbare roboter som navigerer seg rundt i menneskekroppen uten å skade omgivelsene.

Omformbare roboter vil også være ypperlig til farlige redningsoppdrag, eller andre steder der det er vanskelig å komme til, mener forskerne.

(Saken fortsetter under videoen)

Liknende forskning i Norge

På NTNU i Trondheim har forskere over flere år forsket på elastiske roboter.

Noe av resultatet av forskningen har munnet ut i slangeroboter.

Dette er roboter som som er opptil halvannen meter lange, og som benytter sin elastisitet til å komme frem på utilgjengelige steder.

Asgeir Johan Sørensen, professor ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU, sier de er inspirert av naturen når de utvikler elastiske roboter.

- Vi har god grunn til å lære av naturen, og deres naturlige elastisitet, sier han til E24,

- Nøkkelen til denne utviklingen er å tverrfaglighet. Vi må være ydmyke på at det tidligere kanskje har vært litt arroganse og ignoranse mellom teknologer og naturvitere, men det virkelig banebrytende skjer når man jobber sammen. Vi har sånn sett fått en gledelig effekt av å gå fra å være Norges Tekniske Høgskole (NTH) til å være Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, sier han.

- På starten av starten

Sørensen er også direktør for Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS), som blant annet utvikler autonome roboter til bruk på havet. Den seneste slangeroboten NTNU utvikler er en slangerobot som svømmer under vann.

Sørensen mener MIT-teknologien er spennende.

- Jeg er overbevist om at ultrafleksible roboter vil forme mange av fremtidens konsepter. Til slutt kan man kanskje erstatte muskelfibre i kroppen med robotikk, sier han.

- Vi er bare på starten av starten. Vi klarer ikke forestille oss hvordan det kommer til å ende. Det er utrolig spennende, legger Sørensen til.