Dette rommet kostet 200 ansatte jobben

Fra dette rommet overvåkes alle Borregaards fabrikker - 15 kontrollrom er redusert til ett, og 200 jobber er tatt over av landets fremste industriteknologi. Dette kan sikre norsk industri, mener Teknologirådet.

- Jeg tror på kontinuerlig forbedring, sier fabrikkdirektør Ole Gunnar Jakobsen i Borregaard til E24.

I den over 100 år gamle treforedlingsbedriften innebærer «kontinuerlig forbedring» å skape god lønnsomhet og vekst ved å hele tiden ta i bruk ny teknologi.

Men det innebærer også at menneskelige oppgaver tas over av maskiner.

- Fra jeg startet, har vi gått fra 1.500 til 700 ansatte i Sarpsborg og likevel økt produksjonen, sier Jakobsen.

Han har jobbet i Borregaard helt fra de begynte å ta i bruk høyteknologiske styresystemer på nittitallet, og i år ble bedriften kåret til Norges smarteste industribedrift.

Ett av bedriftens kontrollrom har alene erstattet 200 årsverk.

Det er vegg i vegg med dette rommet E24 møter fabrikkdirektøren inne på Borregaards kilometerstore fabrikkområde i Sarpsborg.

På møterommet vi sitter i, er det et vindu hvor man ser inn i et James Bond-aktig kontrollrom. Lange arbeidsbord med dataskjermer, blinkende grafikk, og en gigantisk storskjerm som strekker seg over hele den ene veggen.

Her overvåkes alle fabrikkene samtidig. Dette kontrollrommet har gitt store gevinster for Borregaard:

- I 2007 startet vi et prosjekt for å samle alle 15 kontrollrom til ett. Jeg tror ikke andre fabrikker i Norge har noe lignende. Målet vårt var å øke produktiviteten. Da det sto klart var resultatet økt sikkerhet, økt produksjon, bedre kvalitet på produktene og lavere bemanning.

200 årsverk ble kuttet.

- Industriell revolusjon

Men Borregaard er ikke alene. Hele det norske arbeidslivet - og kanskje særlig norsk industri - står nemlig midt i en utvikling som det som knaskje best kan beskrives som en industriell revolusjon «2.0».

- Vi står overfor et vendepunkt på linje med det vi så under den industrielle revolusjon på 1800-tallet, sier direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe til E24, etter at svenske og britiske forskere har konkludert med at over halvparten av de yrkene som nordmenn jobber med i dag, vil forsvinne i løpet av 20 år.

Mange av de truede jobbene er innen industrien. Menneskelige maskinførere, maskinoperatører, sveisere og anleggsarbeidere står i fare for å miste sitt arbeid til automatiserte roboter, ifølge rapportene.

Robotskapt vekst

Studiene fremmer mange av de samme framtidsscenarioene som MIT-professorene Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee skisserer i boken «The Seond Machine Age», som kom ut i januar i år. Forfatterne mener vi står ved begynnelsen av en enorm produktivitetsvekst drevet av smarte roboter.

Og her hjemme ser det ut til at utviklingen allerede har startet.

I 2012 jobbet det 236.469 mennesker innen industri- og bergverksdrift i Norge, ifølge SSB. Det er en nedgang på 7,2 prosent sammenliknet med 2007. Samtidig har produksjonsverdien og omsetningen gått opp med henholdsvis 1,9 og 0,4 prosent.

- Industrien produserer mer, men færre folk utfører arbeidet, sier forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi.

- Den utviklingen ser jeg nesten i alle deler av industrien. Arbeidskraften går i større grad over til servicenæringen og omsorgsnæringen, sier Sande.

- Kan ta industrien tilbake

Færre årsverk i industrien til tross; sentrale aktører er positive til utviklingen.

Teknologirådets direktør Tore Tennøe tror til og med at automatiseringen kan føre til en «industri-renessanse» her hjemme.

- Dette kan bety mye for små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi er et høykostland, og mange av de tradisjonelle bedriftene er lagt ned eller produksjonen flagget ut, sier Tennøe.

- Med mer automatisering blir det billigere å produsere i Norge igjen, og vi kan ta industrien tilbake, fortsetter direktøren.

Teknologirådet publiserte i fjor en rapport om fremtidsmuligheter i norsk industri. Her omtalte de blant annet en trend amerikanerne kaller reshoring – å flytte produksjonen tilbake til opprinnelseslandet, ut av lavkostland.

General Electric Appliances, Ford og Whirlpool er noen av selskapene som har hentet deler av produksjonen tilbake til USA, fra land som Kina og India.

I mange lavkostland stiger lønningene, samtidig som automasjon og nye produksjonsmetoder senker produksjonskostnadene. Dette, i tillegg til lavere fraktkostnader, fører til mindre forskjeller i produksjonskostnaden mellom høy- og lavkostland.

I Norge har Kleven Verft gjort noe av det samme. De har hentet deler av produksjonen tilbake fra Øst-Europa, etter først å ha flyttet den ut fordi Norge var for dyrt.

- Et steindyrt land

Til tross for at det har vært skrevet mye om utflagging av norske bedrifter, finnes det ingen oversikt over selskaper som har etablert seg i utlandet, og dermed er det usikkert hvordan reshoring-trenden vil påvirke Norge.

- Utflagging er en medieskapt hype. Det som skjer, er at norske bedrifter blir utkonkurrert og legger ned, sier Knut E. Sunde, direktør for bransje- og industripolitikk i Norsk Industri, til E24.

Han tror ikke fremtiden er fullt så lys som Tennøe forespeiler.

- Det er veldig mange som uttaler seg på overskriftsnivå her, at automatiseringen enten vil føre til blomstring eller massiv død. Jeg mener begge disse spådommene er feil, sier han.

- Utviklingstrekkene vil bli flere. Vi er et steindyrt land, og det gjør at vi ikke vil få noe voldsom selskapsoppblomstring eller tilbakeflytting av utflaggede selskaper selv om produksjonen automatiseres. Det som betyr mest er at norsk industri ikke sitter stille, men kommer bort fra områder hvor de blir konkurrert i hjel, og over til de områder hvor de konkurrerer mot andre høykostland, fortsetter Sunde.

(Saken fortsetter under bildet)

Rekordsalg

Arbeidsgiverorganisasjonen Sunde er direktør i, organiserer omtrent 2.550 bedrifter med rundt 130.000 ansatte i Norge.

Selv om han ikke er enig med Tennøe i at automasjon vil gi Norge en industri-renessanse, tror også Sunde at utviklingen er nødvendig.e

- Hvis man ikke hadde automatisert, hadde produksjonen gått over ende, sier Sunde.

Salget av industriroboter steg med 12 prosent i 2013 sammenliknet med året før, ifølge en rapport fra Internation Federation of Robotics. 179.000 roboter ble solgt, noe som er ny rekord. Over 43.000 av disse ble levert til Europa.

Tallene for Norge er ennå ikkee klare, men tilsvarende rapport fra året før viser at Norge i 2012 hadde 40 roboter per 10.000 industriansatt. Det er under gjennomsnittet, og langt bak land som Sverige og Danmark, som hadde 150 roboter per 10.000 industriansatt.

Fagbevegelsen også positiv

Mannen som taler de industriansattes sak, forbundsleder Sande i Industri Energi, mener automatisering og robotisering må til.

- I høykostlandet Norge er man nødt til å ha industri som tåler høye lønninger, og da er man nødt til å automatisere, sier Sande.

Industri Energi organiserer rundt 60.000 medlemmer innen blant annet olje- og gass-industrien, aluminiumsindustrien og møbel- og treindustrien.

- Fagbevegelsen blir ofte sett på som en gruppe som stopper teknologisk utvikling fordi de frykter konsekvensene det får for medlemmene. Men hvis du stopper utviklingen, taper du på sikt. Vi hadde ikke hatt noen industri i Norge dersom vi skulle jobbet slik vi gjorde for 50 år siden, sier han.

- Et eksempel på forandringen finner vi i Nordsjøen, der arbeiderne tidligere sto på boreplattformene og skrudde sammen rør med tang. I dag sitter arbeiderne inne i et kontrollrom, og rørene blir skrudd sammen automatisk. Ingenting vokser ut i evigheten. Det eneste jeg er helt overbevist om er at vi ikke må stritte imot utviklingen, fortsetter Sande.

- Teknologien alene er betydningsløs

Fabrikkdirektøren på Borregaard sier at teknologien alene er uten betydning:

- Den viktigste investeringen vi gjør er å gi opplæring til våre folk. Vi har brukt tusenvis av timer på å gjøre folk dyktige og spesialisert. Det må man for å nyttiggjøre teknologien. Operatørene har måttet tilegne seg mye ny kunnskap. De kan mer om både kjemi, kommunikasjon, ledelse og prosessforståelse. I dag er det i grunn mye viktigere enn før å forstå helheten, sier Jakobsen.

(Saken fortsetter under bildet)

- Viktig med kunnskap

Når Norsk industris Sunde tegner de lange linjene i utviklingen, er det kunnskapsfeltet som fremheves.

- På 60- og 70-tallet gjorde man enkle manuelle operasjoner hver for seg. Så kom informasjonsteknologien, og man måtte selv programmere maskinene. I dag er kompetansenivået til en industriarbeider en helt annen enn tidligere. Man må kunne engelsk, samt tilfredsstille de store dokumentasjonskravene kundene gjerne har. I dag kan det være vanskelig å skille ingeniøren fra industriarbeideren, og mange industriarbeidere har flere fagbrev, sier Sunde.

Sande i Industri Energi mener at kunnskapsnivået gir Norge en fordel når det kommer til å automatisere produksjonen.

- Man trenger ikke reise lenger enn til Storbritannia og se hvor tungvindt de jobber der. I Norge trenger vi ikke mange lag mellom arbeideren og toppsjefen fordi også de som jobber på gulvet har gode allmennkunnskaper, sier Sande.

Fremover vil kravet til kunnskap bare fortsette å gjøre seg gjeldende, skal vi tro Vidar Lødrup, direktør for kunnskapsledelse i Abelia.

- Norge har et godt utgangspunkt med et betydelig kompetansenivå. Oljesektoren har vært en motor hvor vi har ligget lengst fremme lenge. Så har vi en utfordring med å møte fremtiden på tilsvarende måte. Nøkkelen til verdiskapning ligger i den kompetansen medarbeiderne har, sier Lødrup.

- Arbeideren på gulvet blir stadig erstattet av teknologi, blant annet i form av roboter og automasjon, og menneskene blir utviklere og operatører med økende krav til kompetanse, avslutter han.