Kommentar: Outsourcing på ville veier

Norske bedrifters IT-outsourcing vil svekke deres konkurransekraft i det digitale skiftet.

I sommer var regjeringskrisen i Sverige et faktum, da opposisjonen i Riksdagen erklærte mistillit mot tre statsråder. Bakteppet var at outsourcing hos den svenske Transportstyrelsen gav utlendinger uten sikkerhetsklarering tilgang til hemmeligstemplede opplysninger.

Både beslutningen og håndteringen i etterkant bærer preg av å være på ville veier.

Den svenske regjeringen er i godt selskap med norske bedriftsledere, som i stadig større grad setter omfattende utviklingsprosjekter og IT-drift ut til utenlandske selskaper. Totalt leier norske virksomheter IT-utviklere fra utlandet for om lag 30 milliarder kroner årlig. Tallet vokser med 10-15 prosent hvert år, ifølge IKT Norge.

Er det en klok strategi i det digitale skiftet? Jeg mener nei.

Forventninger til brukeropplevelse i alle bransjer formes av aktører som Apple, Netflix og Facebook. Selskaper som har forstått at fremtiden tilhører dem som leverer de enkleste brukeropplevelsene. Da blir IT-utvikling en avgjørende del av produkt- og tjenesteleveransen.

Mye av debatten rundt outsourcing handler om sikkerhet. Som ved den svenske regjeringskrisen i sommer, eller da en tastefeil fra en indisk IT-arbeider stanset Statoils produksjon på Mongstad.

I tillegg preges argumentene for outsourcing av kostnadsbesparelser . I den debatten finnes en kortslutning. Norge har et høyt generelt kostnadsnivå, men det gjelder ikke IT-kompetanse. En dyktig IT-ansatt i Norge koster i snitt halvparten av en tilsvarende kompetanse i Silicon Valley. I tillegg kommer betydelige kostnader knyttet til økt kompleksitet og byråkrati som ofte undervurderes ved outsourcing.

Jeg tror imidlertid at den største kostnaden og risikoen ved outsourcing er tap av konkurransekraft i det digitale skiftet.

En avgjørende forutsetning for å levere enkle brukeropplevelser er dybdekompetanse om kundegrensesnittet. I Sparebanken Vest har vi derfor bygd opp en utviklingsdivisjon med 150 ansatte. Det har blant annet bidratt til at vi har utviklet en mobilbank med høyeste kundescore i Google Play og App Store, til tross for vesentlig mindre budsjetter enn våre større konkurrenter.

Jeg inviterte for kort tid siden de ansatte i divisjonen til «IT-frokoster» der jeg stilte dem ett spørsmål. Hvilke fortrinn oppnår vi med vår in-house IT-strategi? Svarene jeg fikk var tydelige.

• Virksomhetsnær IT gir best grunnlag for utvikling av enkle kundeopplevelser
  
• Raskere «time to market»
  
• Lettere å eksperimentere, teste og gjennomføre raske justeringer
  
• Beholder kompetanse på egne løsninger
  
• Lavere kompleksitet gir større effektivitet
  
• Eierskap til leveransene gir mer initiativ og engasjement til å lykkes

For ikke så lenge siden hadde jeg med meg ledergruppen min til Silicon Valley. Etter en uke der sto det klart for meg at de fleste bedriftene ikke vil forsvinne på grunn av et «Uber-moment», men snarere vil oppleve «death by a thousand cuts».

Det betyr en sakte død der en i forkant gradvis har tapt konkurransekraft mot mer innovative selskaper, som hver for seg har tatt små biter av verdikjeden. Dette ser vi tydelig i bank og finans. Nye selskaper som Klarna, Monobank og Bank Norwegian, som utnytter at ny teknologi har redusert etableringsbarrierene og tar deler av verdikjeden til de etablerte bankene.

Lærdommen fra Sverige og Silicon Valley er den samme. Nærhet til IT-drift og -utvikling er avgjørende for å ha kontroll på både kortsiktig operasjonell risiko og langsiktig forretningsrisiko.

Hvordan det går med oss i Sparebanken Vest de neste ti årene er det for tidlig å si noe om, men jeg vet at vi alltid skal ha den mest virksomhetsnære IT-muskelen i finansnæringen.

Å skape gode og enkle kundeopplevelser er en virksomhets viktigste kommersielle våpen i det digitale skiftet. Å outsource den viktigste kjernekompetansen vil garantere en sakte død.