ØKT DIGITALISERING: En mann tester Virtual reality-briller (VR) i en Samsung-butikk i New York.

Foto: Richard Drew AP
Kommentar

Kommentar: Teknologitrender sett fra gateplan

Teknologiutviklingen er spådd ytterligere akselerasjon i årene fremover. Kognitive løsninger, utvidet virkelighet, kryptovalutaer og blokkjedeteknologi er blant hete temaer. Men hvordan forholder befolkningen seg til teknologi og trender på trappene til 2018?

Björn Ivroth
Journalist
Publisert:

Vi i Evry fant ut at det var best å spørre fremfor å gjette. Gjennom fokusgrupper og representative spørreundersøkelser i Norge og Sverige har vi avdekket holdninger og meninger om digitalisering, automatiserte tjenester, roboter og kunstig intelligens og mye av det andre som vi i teknologibransjen snakker høyt og engasjert om.

Det vi raskt kan slå fast er at moderne begreper forvirrer mer enn de forklarer. VR, AR, AI, software-roboter og maskinlæring er ikke en del av dagligtalen. Det burde i grunnen ikke overraske noen, men det er likevel en verdifull påminnelse for oss i bransjen.

Om kunnskapen og engasjementet om trendord er på et beskjedent nivå, så er entusiasmen om gode digitale løsninger desto større. Både nordmenn og svensker elsker teknologi som forenkler hverdagen og løser konkrete problemer. Over 75 prosent av innbyggerne i Norge og Sverige oppgir eksempelvis at de opplever digitale tjenester som tidsbesparende. Automatisk selvangivelse, bestilling av billetter til buss, tog og reiser, samt mobilbank er tjenester som oftest trekkes frem.

Les også

Statoil bekrefter blockchain-plan

Vi mener også at det har blitt enklere å skaffe oss oversikt over ulike produkter og tjenester, samt finne det beste tilbudet. Dette gjelder alt fra mat og reiser til kapitalvarer og håndverkstjenester. Over halvparten av befolkningen mener digitale tjenester gjør det enklere å organisere familieaktiviteter, og opplever sosiale medier som en berikelse i hverdagen. Vi tar i bruk nye funksjoner og vi laster ned mobilapplikasjoner som gjør at vi sparer tid, slipper unna papirarbeid, kan gjennomføre transaksjoner effektivt og gir oss friheten til å utføre oppgaver når det passer oss.

Befolkningen er likevel ikke udelt positive til alt som har med digitaliseringen å gjøre. Tre ting bekymrer oss.

  • Kompleksitet. Mange digitale tjenester og teknologiske plattformer gjør at sameksistensen mellom internettsider, mobilapper, SMS og papir tidvis oppleves som både krevende og ofte frustrerende. Innimellom koker det. Hva har jeg lagret hvor? Har jeg back-up? Hva er passordet her igjen? Hvilket kredittkort har jeg registrert på denne tjenesten? Fikk jeg invitasjonen på Facebook, SMS, e-post, Whatsapp eller Spond? Over 70 prosent av befolkningen i Norge og Sverige mener det er i ferd med å bli for mange digitale tjenester å håndtere viser EVRY’s representative undersøkelse.
  • Fravær av menneskelig kontakt. Det høyres dystopisk ut, men er en reell bekymring. Vi er også redd for at en del tjenester kan bli dårligere ved at den «menneskelig faktor» forsvinner. Det vil si evnen til å se sammenhenger og nyanser, gjøre skjønnsmessige vurderinger og utvise empati. Mange er også redd for at samfunnet vil bli kaldere når vi mister naturlige og tilfeldige samlingspunkter som matvarebutikken, eller for at verden blir kjedeligere om vi ikke kan besøke butikker og markeder der sanser som syn, lukt og hørsel er en vesentlig del av opplevelsen.

  • Sikkerhet og personvern. Det eksisterer også en frykt for at sensitive persondata kommer i uvedkommende hender. Identitetstyveri er vårt store digitale mareritt. Mangel på kontroll og sikkerheten ved løsninger er en bekymring, men å avskjære seg selv fra det digitale liv oppleves ikke som et reelt eller ønskelig alternativ. Mer kritisk tenkning rundt hvilken informasjon som deles hvor, virker likevel å være en trend. Diskusjonen rundt personvernforordningen (GDPR) som innføres i 2018 vil trolig bidra til en ytterligere bevisstgjøring.

Funnene gir grunnlag for å fastsette jordnære prinsipper for utforming av digitale tjenester. Tydelige gevinster for brukerne, lav kompleksitet, automatisering der det er mulig og høy grad av sikkerhet og personvern vil være essensielt.

I flommen av buzzwords og teknologihype fra talerstolene kan det derfor være verdt å huske hva Rolv Wesenlunds ikoniske tv-karakter Marve Fleksnes engang sa:

«Det er ikke nok å rope halleluja, man må gjøre det også».

Les også

Vil bruke opptil 100 mill. hvert år på digitaliseringsskole

Les også

Undersøkelse: Flere tror at nettbanken er utrygg

Les også

– Alle land må ha en beredskapsplan klar