Sportsbil med stor S

Porsche Cayman er en rendyrket sportsbil, kanskje markedets beste, og i GTS-utgave blir den ekstra sportslig. Det blir ikke annet enn gøy.

Tenker man på sportsbil, så er det lett å tenke seg til at det er en rekke modeller der ute som passer inn i segmentet, men gjør man en vurdering av hva en sportsbil faktisk er, så er det slett ikke mange nye slike som tilbys i Norge.

Dette er biler hvor selve kjøreegenskapene er det viktige, de har to seter og gjør seg like bra på bane som på vanlig vei. Går man gjennom hva som forhandles i Norge, er ganske skrint i her. Noen merker har en roadster, gjerne med ståltak, men dette er mer posørbiler enn dedikerte sportsbiler.

Av de rene sportsbilene finner man noen, som Audi R8 eller Aston Martin Vantage, som er veldig dyre. Utover dette er dette det knapt noen, bortsett fra Porsches Cayman. En bil som har gått litt under radaren i Norge, til tross for at den har eksistert i 10 år og er inne i sin andre generasjon.

Noe av grunnen til det er at den har en storebror som heter 911. En bil som det er opplest og vedtatt at er en av de beste bilene å kjøre, uansett. Som har brutt fysiske lover med å levere i 50 år til tross for at Porsche har plassert motoren så å si bak bilen. Prismessig har det ikke skilt nok mellom 911 og Cayman til at kjøperne har sett verdien i den mindre bilen.

Men det burde de.

Mer bilstoff på E24 BIL

For Cayman har motoren midt i bilen, to seter og er en sportsbil av sjeldent format. Mens den nye 911en, som i seg selv er en strålende bil, har blitt en mer sofistikert langtursbil, dog med svært gode kjøreegenskaper og god banekapasitet. Prismessig begynner det også å bli et noe mer markant skille enn tidligere.

Dagens Cayman er andre generasjon, og den har omtrent samme ytre mål som den forrige, men noe lengre akselavstand. Motoren sitter rett bak setene, og i modellen her, GTS, finner man den nest sterkeste versjonen på 340 hestekrefter hentet ut av den glimrende sekseren på 3,4 liter, som også sitter i Cayman S der den yter 325 hestekrefter.

Følg E24 BIL på Instagram

Innvendig er det kompakt og riktig. Med startbryteren til venstre for rattet og Porsches funksjonelle, men ikke spesielt elegante interiør. Et element som er beskrivende for bilen, er rattet. Det er helt ryddet for funksjonsknapper, bortsett fra girpadlene på baksiden. Rattet skal brukes til å styre med, uten andre forstyrrende elementer.

Bilen er tvers gjennom en sportsbil. Komforten er ikke noe for de lange turene, men med sportsinnstillingene aktivert får man et fantastisk lydbilde som krydder til kjøreegenskaper som knapt overgås av noen andre kjøretøy.

Ta den med på en svingete tur, og du føler seg som en racingsjåfør. Bilen er så god at man får økt selvtillit for hver meter. Styringen er superpresis og direkte. Man setter bilen der man ønsker, og den følger det uten noe annet en bevegelse dit man skal. Balansen er perfekt og det er som om man styrer bilen med korsryggen. Det virker som bilen er utstyrt med en form for evig veigrep.

Rendyrket sportsbil

GTS-versjonen er en enda mer rendyrket sportsbil en S-versjonen. Den har en del standardutstyr som man kan velge som ekstrautstyr på S-en, som i utgangspunktet koster 100.000 mindre. Som sportsfjæringer som gjør bakkeklaringen to centimeter lavere, i tillegg er en del av utstyret billigere på GTS-en. Faktisk vil prisen på de to bli temmelig lik om man utstyrer S-en likt som GTS.

Porsche sier at Cayman S-kundene oftest ikke ønsker at bilen deres skal se ut som GTS, og at de heller velger andre tilvalg enn det som finnes inkludert i GTS. GTS skal være for dem som ønsker en rendyrket sportsbil, uten at prisen blir for høy. Cayman GT4 starter til sammenligning på 1,4 millioner kroner, og en 911 GT3 på over to millioner kroner.

Som en ren kjøremaskin er det vanskelig å tenke seg noe bedre enn denne bilen. Gassresponsen er ekstremt umiddelbar, men ikke på en måte som gjør at det blir vanskelig å modulere. Maks effekt er ved 7.400 omdreininger per minutt, hvilket sier en god del om hva slags kjøring denne motoren vil ha.

Den skarpe, og egentlig svært støyende, motorlyden bygger seg opp noe blåfilm-aktig, før man må gire, det er veldig fort gjort å bli litt avhengig av akkurat dette. Noe som kan være litt trøblete da null til hundre tar 4,8 sekunder, og den er like hissig i mellomregisteret, 80 til 120 kilometer i timen er oppgitt til 2,9 sekunder.

Det ville vært utrolig morsomt å teste denne bilen på bane, trolig vil den holde en marsjfart som få andre biler med registreringsnummer kan matche. Samtidig så leverer den også på vanlig vei, der man på egnede veier kan få en kjøreopplevelse som ikke er lett å finne noe annet sted.

At komforten er litt på den harde siden, kan man leve med når kjøreopplevelsen er så god.