BEGRUNNET ROBOTFRYKT?: Bildet viser en ingeniør montere roboter av typen ADA G4 i Tyrkia i desember i fjor.

Foto: Murad Sezer Reuters
Kommentar

Kommentar: Har spådd jobbdød i årtier – ikke la deg skremme

Nordmenn og svensker er begeistret for smarttelefoner og nye digitale tjenester, men frykter fremtiden når temaet dreier over på roboter og kunstig intelligens.

Björn Ivroth
Journalist
Publisert:

Robotdebatten går i mange land, og en rekke konsulentselskaper og forskere er på banen med nye undersøkelser som dokumenter at både unge og eldre arbeidstagere frykter for jobbfremtiden. McKinsey og Google er sist ut med spådommer om arbeidsplasser som kan bli overtatt av roboter.

Hverken budskapet eller debatten er ny. I 2014 publiserte MIT-forskerne Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee boken «The Second Machine Age». Siden den gang har det knapt gått en uke uten at det produseres og publiseres lister av typen «disse jobbene vil forsvinne».
På 80-tallet var det lignende oppslag og debatter. EDB-maskinen var på vei inn i kontorlokalene på bekostning av skrivemaskinen. Arbeidsplasser ville gå tapt og ledigheten ville øke, ble det spådd. Historien viser at spådommene bare delvis slo til. Antall sekretærer ble kraftig redusert, de enorme skrivestuene forsvant, typografene ble færre og de som ble igjen ble omskolert til datakyndige mediegrafikere. Den andre siden av historien handler om betydelig produktivitetsvekst, økonomisk fremgang, velferdsøkning og en oppblomstring av helt nye arbeidsplasser og næringer. Likevel er vi på ny uroet over teknologiske fremskritt.

Les også

NHO – rapport: Her er fremtidsjobbene – og jobbene du bør unngå

Evry har gjennomført undersøkelser i Norge og Sverige for å kartlegge innbyggernes holdninger til digitalisering, roboter og kunstig intelligens. Bildet er nyansert. Svensker og nordmenn er glade i sine smarttelefoner, og begeistret for digitale tjenester som gjør hverdagen litt enklere. Spare tid, slippe kø, gjøre transaksjoner raskt og ha enkel tilgang til nyttig informasjon verdsettes høyt. Billett-apper til kollektivtransport, reisebestilling, kinobilletter, samt mobilbank og Vipps er gode eksempler. Det samme er automatisk behandling av offentlige søknader og selvangivelsen. Mer enn to av tre (69 prosent) har et grunnleggende positivt syn på den digitale samfunnsutviklingen.
Når temaet dreies inn på roboter snur stemningen, og en tilnærmet like stor majoritet (68 prosent) mener at roboter kommer til å føre til færre arbeidsplasser. Kun 10 prosent sier seg uenige i denne påstanden. Når kunstig intelligens og roboter nevnes i samme åndedrag faller stemningen ytterligere. Bare hver fjerde av oss tror verden blir et bedre sted med den nye teknologien. Svenskene er noe mer positive (29 prosent) enn nordmenn (22 prosent). Nær to av tre uttrykker uro for at samfunnet kommer til å bli kaldere. Hele 74 prosent frykter også at denne utviklingen vil føre til mindre menneskelig kontakt.
Debatten roper på nyanser. Historien har lært oss at implementeringen av teknologi skjer gradvis. Teknologien styrer ikke alt, og kompleksiteten er høy. Etablerte prosesser, organisasjonsstrukturer, rutiner, kunnskap, kulturer og endatil lover må endres for å ta full nytte av teknologiske fremskritt.

Les også

Twitter: Russiske roboter retvitret Trump 470.000 ganger

Ny teknologi krever kunnskap, innsikt og ikke minst kreativitet. Her ligger det store muligheter for nye og spennende arbeidsplasser. For å implementere gode og nyskapende løsninger er tverrfaglighet og mangfold nødvendig. Det gir muligheter for mange.
Teknologi har endret samfunnet og vil fortsette å gjøre det, men ikke på autopilot. Etiske og prinsipielle spørsmål må vi ta på alvor. 25. mai innfører EU den nye personvernforordningen, og viser at bekymringer og debatter faktisk også blir tatt tak i og håndtert av politiske myndigheter.

Fryktkortet er spilt ut en rekke ganger. Vi kan slå fast at de aller fleste jobber vil bli påvirket i større eller mindre grad, men er det noe vi kan lære av historien så er det at vi bør ha en stoisk tilnærming til fremtidsdystopier. Lyspunktene er også mange. Nye arbeidsplasser er nevnt. Med den digitale revolusjonen har vi også fått kraftigere verktøy og flere muligheter til å løse store samfunnsmessige problemer. Med enorm datakraft kan vi skape smarte løsninger som gir en bedre fremtid for oss alle.

Da smarttelefonen ble introdusert ble internett verdens klart største, raskest voksende og viktigste innovasjonsplattform. Det har gitt tjenester og kommunikasjonsformer som vi er begeistret for, og har skapt millioner av arbeidsplasser som absolutt ingen hadde hørt om for 20 år siden.

I de lange linjers debatt, er dette enkle faktum kanskje verdt å dvele litt ved.

Les også

Selskap utvikler tankestyring ved hjelp av blokkjedeteknologi

Les også

SpaceX bruker Norge for å få selge internett fra verdensrommet

Les også

NHO: Fagbrev mer etterspurt enn mastergrad