STORT POTENSIAL: Teknologien bak bitcoin kan bl ufattelig stor.

Foto: Dado Ruvic Reuters
Kommentar

Kommentar: På kanten av et nytt eventyr?

Mye tyder på at vi står foran et nytt teknologisk kvantesprang basert på blokkjedeteknologi.

Publisert:

Da vi begynte å mistenke at det kunne være olje på bunnen av Nordsjøen og utlendingene siklet etter området, satt noen få, klare hoder i Utenriksdepartementet og sikret norsk eierskap og dermed vår massive rikdom.

Nå trengs det på nytt noen få, klare hoder. Blokkjedeteknologien kan bli stort. Kanskje Norge kan ta sin andel av dette nye eventyret om vi er tidlig på ballen med god regulering?

På begynnelsen av 60-tallet var det lite oppmerksomhet om olje og sannsynlighetene for at det kunne ligge rikdommer i havet utenfor kysten vår. I boken «Usannsynlig rik» beskriver Asle Skredderberget hvordan rettsavdelingen i Utenriksdepartementet ledet av Jens Evensen som sammen med byråsjef Einar-Fredrik Ofstad og den pur unge juristen Carl August Fleischer, hev seg rundt og la grunnlaget for den eventyrlige økonomiske utviklingen i Norge de siste 50 årene.

Vi kunne faktisk gitt omtrent hele oljeformuen til Phillips med investeringer som gjenytelse. Men de tre nevnte herrer var fremsynte og svært sentrale i prosessen som endte med «Lov om undersøkelse og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster» som ble vedtatt 21. juni 1963. I denne var det særlig én paragraf som i praksis har endt med at vi er eiere av verdens største statlige investeringsfond, Oljefondet. Den lød: «Retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten». Julen seks år senere traff borekronene olje for første gang på norsk sokkel, man hadde funnet Ekofisk-feltet. Resten er en historie om rikdom.

Les også

James (32) kastet harddisk full av bitcoin: Norsk historie startet privat milliardkaos

I løpet av 2017 har jeg gjort noen erkjennelser. Jeg er ikke alene om det. Mye tyder på at vi står foran et nytt teknologisk kvantesprang basert på blokkjedeteknologi. Smartere mennesker enn meg snakker om denne teknologien med stjerner i øynene og forteller om nær uante muligheter.

Det de fleste av oss hittil har skjønt om den praktiske bruken av blokkjeder, er at det er teknologien som ligger til grunn for kryptovalutaen bitcoin som har hatt en vanvittig reise. Den er nå på alles lepper, folk blir ustyrtelig rike av å sitte på dem. Historier som den om han som i sin tid kjøpte to pizzaer for 10.000 bitcoin med en verdi i dag på om lag én milliard norske kroner, er egnet til mer enn å humre av.

Men graver man seg litt lenger ned i dette teamet, begynner det å danne seg et bilde av at blokkjede-teknologien potensielt kan endre nesten alle bransjer og forretningsmodeller. Ikke bare den jeg selv arbeider i, finansnæringen, men alt annet der informasjon er en del av bildet. Poenget er at blokkjeden fjerner behovet for informasjon samlet ett eller flere sentrale steder for å bli oppfattet som «sant», kjeden av datapunkter verifiserer endringer og oppdaterer «sannheten» uten dette mellomleddet.

Rundt dette er det allerede oppstått en verdensomspennende industri. Det lages blokkjeder med tilhørende kryptovalutaer over en lav sko. Såkalte ICO-er er det nye ordet. ICO står for initial coin offering og kan sammenlignes med en emisjon. Man betaler for å få et antall nye kryptopenger, ofte kalt tokens, som enten kan brukes i en lukket økonomisfære eller kanskje har potensialet i seg til å vokse til noe mye større.

Mitt forsøk på å forklare blokkjeder og ICO-er er kanskje ikke presist, det kan sogar være feil. Men det er ikke poenget her. Poenget er at mye tyder på at alt som har med blokkjeder, ICO-er og en haug kryptovalutaer kan bli ufattelig stort. Og mesteparten av dette markedet er uregulert verden over.

Les også

Truer med å forlate ethereum: – Vi må fokusere på teknologien, ikke pengene

Hvis vi skal ta blokkjedebransjen på alvor, og det bør vi, vil det være fornuftig om noen klarsynte deler av det norske myndighetsapparatet raskt skaffer seg den nødvendige kompetansen om hva det er, hva det kan brukes til og hvordan det smartest kan reguleres. Dernest introduserer den reguleringen til markedet slik at det kan få blomstre innenfor og ikke utenfor. Problemet med et uregulert marked, er at det inkluderer alt fra ren svindel til kanskje det neste Google eller Amazon. God regulering og godt tilsyn fjerner lureriet og skyver frem de seriøse aktørene.

Mye av denne kompetansen regulerende myndighet vil trenge, finner man allerede i Norge og den er mer enn villig til å bidra. Det føler jeg meg trygg på.

Sammenligningen med olje halter, vi kan selvfølgelig ikke eie blokkjedeteknologien. Men poenget med å være tidlig ute med å introdusere regulering og bringer en bransje innenfor og ikke utenfor, er at det kan tiltrekke investeringer, kompetanse og i enden gitt at kompetanseklyngene blir sterke, nye virksomheter til Norge. Virksomheter som kan vokse seg store og bli skattytere til nasjonen.

Les også

Bitcoins viktigste marked vurderer å stenge kryptobørser

Mange vil spørre hvorfor Norge? Da kan man spørre tilbake: «Hvorfor ikke»? Vi er en liten, transparent nasjon som ligger på digitaliseringstoppen internasjonalt og har høy kompetanse. Er det mer sannsynlig at det politiske spetakkelet i USA kan få til noe? EUs agenda er enorm, og sliter med å snu seg fort nok. Storbritannia har nok annet å slite med. Vi kan være lettbente, det er kort vei mellom regulerende myndigheter og mellom regulerende myndighet, politikere og næringslivet.

Kanskje kan det være noe her. Kanskje kan vi ved å være tidlig ute med å gi denne nye bransjen gode rammer, ta en bit av noe som kan bli stort internasjonalt. Og hvis ikke, hva har vi tapt? Vi har fått læring, og noe verdiskapning vil det uansett komme ut av det.

God regulering og klare rammer kan være et konkurransefortrinn. Men det haster, det er nok flere som tenker i de samme baner. Nå trenger vi de få klartenkte hodene som kan snu seg like raskt og fremsynt som de tre en gang gjorde i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet.

Da som nå var usikkerheten stor. Men det ble da noe ut av det.

Les også

Tar «blockchain» inn i navnet - stiger 280 prosent

Les også

Norsk historie startet James' private milliardkaos

Les også

Den «norske» kryptovalutaen IOTA har bykset over 20 prosent på 24 timer

Her kan du lese mer om