STOR PORTEFØLJE: Kjerstin Braathen har ansvaret for DNBs bedriftskunder, og er ifølge egen infoavdeling banksjef for en tredjedel av Norges bedrifter.

DNB

Kronikk DNB: Én million ideer rett ut av vinduet? Vi må heie på dem som våger å satse

Det er umulig å svare på hvilke idéer som kommer til å dominere i markedet om noen år.

  • Kjerstin Braathen
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

I 1920 var gjennomsnittlig levealder på de 500 største selskapene i verden 67 år. I dag har dette falt til 15 år. Baserer vi oss på siste ti års utvikling blant disse selskapene vil en tredjedel av USAs største selskaper i 2020 være selskaper vi ikke har hørt om enda. Norsk arbeidsliv er full av eksempler på jobber som svært få hadde tenkt seg fantes bare for ti år siden. Verden har alltid vært i endring, det nye er at endringene skjer så grenseløst fort. Faktum er at det er ingen som kan vite med sikkerhet hvilke ideer som er avgjørende for hva vi ender opp med å leve av om 50 år.

Vi har et fantastisk utgangspunkt. Ifølge SSB er det allerede 500.000 nordmenn som tjener penger på sine egne ideer. DNBs spørreundersøkelse om norske gründere viser i tillegg at ytterligere hele 500 000 nordmenn drømmer om å starte for seg selv.

Oppstartsambisjonene er aller høyest blant de unge. 25 prosent av de mellom 18 og 24 år har en gründer i magen. For hele befolkningen er tallet 13 prosent.

1 million norske gründerdrømmer viser at det ikke er mangel på ideer. Ikke alle har livets rett. Noen ideer feiler, andre er for store, og noen er for små. Hvert år etableres det nesten 60.000 nye bedrifter i Norge. Etter fem år er syv av ti borte – halvparten forsvinner allerede første året. Utfordringen er derfor å sørge for at flere av dem overlever og blir til suksessrike gründerbedrifter.

Det finnes ingen trylleformel som forvandler gründeridéer til suksessrike arbeidsplasser. Men arbeidet vårt med å studere de norske oppstartsbedriftene viser at det finnes noen fellestrekk.

Les også

La oss skape nye landslag – sammen!

I rapporten som heter «En million ideer. Veien fra drøm til å lykkes som gründer» (se videoen under), har vi i samarbeid med forskerne i Menon fulgt gründerne som startet opp i 2003 fram til og med 2012. Etter ti år er halvparten av gründerne som fikk aktivitet i 2003 fortsatt aktive, men 10 prosent har lykkes meget godt. Felles for dem som har gjort det bra er at de er seriegründere, de har tilgang på startkapital, de bor ved storbyene, og de har høy kompetanse. Du kan ha gode muligheter for å lykkes, selv om du ikke kan krysse av hele denne sjekklisten. Men det forteller oss at både erfaring, startkapital og kompetanse er viktig dersom du skal få det til.

(Kronikken fortsetter under viden fra VGTV. Videoinnslaget viser DNBs nylige gründerkonferanse i Trondheim, hvor Braathen var innleder)

Skal vi klare å skape flere suksessrike oppstartsbedrifter, må vi og andre samfunnsaktører hjelpe dem på vei. Det er viktig å forbedre virkemiddelapparatet og støtteordningene. Videre må de mange arenaene som allerede finnes for å matche kapital og idé videreutvikles, og de gode ideene må gjøres bedre kjent blant flere private investorer. Det må gjøres enklere å få hjelp til de grunnleggende tingene man trenger som oppstartsbedrift – fra skjemautfylling, banktjenester, arbeidsavtaler og kontrakter.

Både regjeringen og Innovasjon Norge har satt et sterkt fokus på forenkling for bedrifter, og vi begynner allerede å se resultater av dette arbeidet. Lover saneres eller slås sammen, regnskapsregler justeres for å fjerne tidstyver, offentlig kommunikasjon og rapportering digitaliseres. Lettere tilgang på kunnskap er også avgjørende i forenklingsarbeidet. For selv om en av fire mellom 18 og 24 år ønsker å starte for seg selv, er det svært mange av dem som ikke vet hvordan de skal gjøre det. DNB har derfor opprettet en egen enhet – Oppstartslosen – som sitter klare til å hjelpe folk fra idé til AS med alt hva det innebærer.

Alt dette er bra. Spørsmålet er om det er nok? Sannsynligvis ikke. Ideer dør ikke av mangel på digitale skjemaer, selv om det nok kan ta både motivasjon og nattesøvn fra vanlige folk. Ideer dør av mangel på næring – de trenger gunstige vekstvilkår, en kultur som sier «Ja, du kan klare det!», «Vi tror på deg!» og «Vi håper du lykkes!». Norge trenger en kultur som heier på dem som våger å starte for seg selv og våger å satse stort.

Les også

– Vi må starte en kollektiv, fossil avrusning

En dugnad for å hjelpe dem rundt oss over terskelen. Den unge frisøren som ønsker å starte for seg selv med et helt nytt konsept. Den erfarne regnskapsmedarbeideren som har fått en idé til et IT-verktøy for å gjøre regnskapshverdagen enklere. Jentegjengen som skal ta opp kampen med Spotify. Den ivrige sykepleieren som brenner for eldres mentale helse og har lyst til å gjøre noe med det. Vi trenger de alle fremover, mangfoldet av dem som vil være med å skape.

Det holder ikke med oppmuntring og moralsk støtte for å skaffe seg et levebrød, tenker du kanskje. Naturligvis ikke. Men målet er heller ikke at flere skal skaffe seg et levebrød. Målet er at folk våger å satse på noe som er større enn dem selv – at de setter ideen ut i livet slik at de ikke bare skaper sin egen arbeidsplass, men også andres.

Og akkurat dét er en ganske stor terskel – å ansette sin første medarbeider og føle ansvaret for at de du ansetter – og familiene deres – også skal ha sitt levebrød. Derfor trenger vi en stor heiagjeng. Som gir økonomisk støtte og finansiering til gode prosjekter. Som gjør alt vi kan for å ta vekk unødvendige byrder og regler. Og som ser og verdsetter dem som våger å satse.

Les også

Fra særstilling til omstilling

Les også

Ny tro på fastlands-Norge – tenk det!

Les også

En digital drøm om forvaltningen

Publisert:

Flere artikler

  1. Roser regjeringens gründerplan

  2. Var ikke millionær da han fylte 30 år – kuttet av seg lillefingeren

  3. Ketil Solvik-Olsen inn i selskap som skal løfte transportgründere

  4. Hvordan skape et inkluderende arbeidsliv

  5. Rekordstor pågang for gründerpenger