Robothviskeren

Norske Hans Peter Brøndmo leder arbeidet med å utvikle «hverdags-roboter» i Googles hemmelighetsfulle søsterselskap X. Om fem til ti år kan de leve iblant oss, spår han.

SAN FRANCISCO (E24): «Når kommer robotene?»

Det var spørsmålet moren til Hans Peter Brøndmo gjerne stilte når de snakket sammen på telefon mellom Oslo og den amerikanske vestkysten. Hun hadde Parkinson sykdom og var derfor avhengig av mye hjelp på sine eldre dager. Selv med god støtte fra det offentlige, var det ikke alltid nok.

Dessverre levde hun ikke lenge nok til at sønnens roboter kunne komme henne til unnsetning.

– Men når jeg er på min mors alder, har jeg håp om å få hjelp fra både roboter og mennesker, sier Brøndmo (58).

Han er nordmannen som leder Everyday Robot Project i Alphabets forsknings- og utviklingsselskap X, eller «sjefsrobot-hvisker», som han er titulert som på deres blogg-sider.

X ble stiftet av Google i 2010 (da som Google X), og deres uttalte mål er å skape radikale teknologiske løsninger på noen av verdens aller største utfordringer. Samtidig som prosjektene på sikt skal kunne tjene penger.

– Den grunnleggende troen er at du ikke kan skalere formål og innvirkning uten fortjeneste, sier Brøndmo.

Fomlete roboter

Teknologiveteranen fra Hønefoss ble selv hentet til X fra Nokia i 2016 for å overta deres robotikkprosjekt, som da besto av en rekke ulike robotselskaper kjøpt inn av Google. Tidligere har han bygget opp fire oppstartsselskaper, deriblant det sosiale nettverksstedet Plum, som ble solgt til det finske mobilselskapet i 2009.

Nå dreier det meste seg om noen hvite og lysegrå skapninger med knallgule «fingre», som surrer rundt i hovedkvarteret til X og sorterer søppel.

Det kan høres banalt ut, men for en robot er det ingen liten utfordring.

– Den verdenen vi lever i, er ekstremt kompleks og rotete for datamaskiner, sier Brøndmo.

– Så det å plassere en robot inn i dette miljøet, er på en måte skritt én.

Han forklarer at de i X gjerne tar utgangspunkt i den utfordringen de ønsker å løse. Everyday Robot Project begynte med en hypotese om at roboter kan hjelpe oss i hverdagen ved å jobbe side om side med mennesker og utføre oppdrag som kan være kjedelige, skitne - eller farlige.

– En av de fine tingene med roboter er at de ikke kjeder seg. De bryr seg ikke om hva de jobber med, og de kan gjøre det for alltid. De har en utrolig utholdenhet, men de er litt dumme, og de fomler fortsatt ganske mye, sier Brøndmo.

– Vi tror at hvis vi kan gjøre roboten hjelpsom og nyttig, kan den frigjøre folk til å være mindre mekaniske og mer menneskelige.

Sikter mot månen

Det er ikke gjort i en håndvending, og Brøndmo mener noe av det viktigste i arbeid med denne typen utfordrende teknologiløsninger, er evnen til langsiktig tankegang.

– Vi tror bare ikke at du kan ta for deg store problemer, med stor risiko, med mindre du kan tenke langsiktig, sier han.

I X kaller de det moon shot, et begrep som gjerne benyttes om prosjekter hvor det legges ned monumental innsats for å nå skyhøye mål. Og du kommer deg ikke til månen ved å bygge en stige, som Brøndmo sier.

– Derfor må du kaste stigen og tenke på en radikal ny tilnærming, sier han.

– Vi er villige til å prøve alt som gir mening.

Samtidig er det essensielt å være modig nok til å akseptere at prosjekter feiler, mener Brøndmo.

– Det innebærer en kultur med psykologisk trygghet og sårbarhet, der folk er villige til å stå frem og si: «Jeg mislyktes», sier han.

I X er flere prosjekter lagt ned av ulike grunner. I januar avsluttet de «Loon», et ni år gammelt prosjekt hvor de utforsket en bokstavelig talt luftig idé: å gi internettilgang til avsidesliggende områder via ballonger i stratosfæren.

Teknologien fungerte, men det ble for dyrt, skrev leder Alastair Westgarth. Han mener imidlertid at programvaren i fremtiden kan brukes i satellitter.

13 år gamle Makani led samme skjebne i fjor. De laget flyvende vindturbiner, som sendte elektrisitet ned fra himmelen gjennom kabler. Energi-dragene ble blant annet testet i Nordsjøen utenfor Karmøy.

Heller ikke her var det mangel på teknologiske fremskritt som var årsaken til at prosjektet ble avsluttet, men manglende kommersielt potensiale på grunn av konkurransen fra eksisterende vindkraftselskaper. Etter nedleggelsen delte de alt materialet med offentligheten.

Mangfold og trygghet

Brøndmo anerkjenner at det er en fordel å ha ressurssterke Alphabet i ryggen når du jobber med krevende teknologiprosjekter.

Men han mener kultur og tankesett er langt viktigere for å lykkes.

– Penger kan være tilgjengelig på mange ulike måter, mange ulike steder, sier han.

– Den vanskelige delen er å skape en institusjon hvor du samler folk med ulik bakgrunn, som tenker på mange ulike måter, i et trygt miljø med aksept for å feile.

I Everyday Robot Project jobber folk fra hele verden, og de forsøker å integrere folks interesser, personlighet og erfaringer inn i arbeidet. For eksempel har en av topp-ingeniørene deres tidligere drevet med dukketeater.

– Han evner å ta et livløst stykke plast, metall og silisium og gjøre det til noe som faktisk har en personlighet, sier Brøndmo.

Ønsker politisk lederskap

En av de største utfordringene ved å plassere roboter inn i vår rotete, komplekse verden, er at de ikke bare kan kodes til å passe inn. De må lære å tilpasse seg, enten gjennom observasjon eller erfaring. Fordelen er at de er del av samme nettverk, så det én lærer, lærer de alle sammen.

– Det gjør at vi kan skalere læring veldig raskt, sier Brøndmo.

Den dagen vil mange arbeidsplasser være erstattet av maskiner, og Brøndmo sier de forsøker å være så bevisste som mulig og forstå hvilke yrker og bransjer som vil bli mest påvirket - og hvordan samfunnet best kan dra nytte av dette.

– Vi har noen gode ideer, men vi snakker ikke så mye om dem ennå, sier han.

Men Brøndmo er derimot åpen om troen på at robotene kan være med å løse noen av verdens største utfordringer, som han deler inn i tre hovedkategorier: mat-produksjon, energi-produksjon og helse.

For eksempel er det nærliggende å se for seg at de kan hjelpe til med tunge løft i eldresektoren, så menneskelige medarbeidere kan fokusere mer på det sosiale. Brøndmo tror også roboter vil spille en avgjørende rolle innen matproduksjon i fremtiden. I dag brukes for eksempel unødvendig mye gjødsel og giftige plantevernmidler fordi det er vanskelig å identifisere individuelle planter.

– Dette er en perfekt problemstilling for roboter, sier Brøndmo.

Generelt tror han teknologi er nøkkelen på de fleste av problemene vi mennesker har viklet oss inn i, men at vi er avhengige av politisk lederskap for å skape økonomiske insentiver.

– Jeg skulle ønske at flere selskaper og flere myndigheter ville ha visjonen til å gjøre denne typen forpliktelser, sier han.

Ikke naiv

Det er nå halvannet år siden de presenterte at Alphabets «hverdags-roboter» klarer å sortere søppel - ett skritt på veien til at de kan hjelpe oss i hverdagen.

– Det har vært masse spennende fremgang siden da, men det kan vi ikke fortelle om ennå, sier Brøndmo.

– Mange frykter roboter og kunstig intelligens. Gjør du?

– Jeg tror at denne teknologien vil bidra til enormt mye godt. Og jeg tror den kan bli misbrukt hvis ikke vi har riktige politiske rammer og insentiver på plass, sier Brøndmo.

– Jeg er ikke naiv, men jeg tror de netto positive effektene som dette kan ha, oppveier potensiell risiko.

Samtidig er vi svært langt unna tenkende og følende roboter, påpeker han. Det er ganske begrenset hva slags oppgaver de kan utføre.

Så, for å spørre som hans mor: – Når kommer robotene?

– Jeg tror at vi om ti år definitivt kan se roboter som våre rundt i verden, og at vi kan si: «Hei, kan du hjelpe meg med dette?». Om fem år i mer avgrensede områder, sier Brøndmo.