Ressursene på norsk sokkel

Kongsberg Ferrotech skal 3D-printe under vann

Utviklingen innen 3D-printing går fort. Nå vil en norsk gründerbedrift reparere rørledninger med teknologien og Equinor skal ta teknologien i bruk på nye oljefelt.

Illustrasjon av 3D-printing på havbunnen – Kongsberg Ferrotech

Kongsberg Ferrotech / Kongsberg Innovasjon
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

– Nå må leverandørindustrien kjenne sin besøkelsestid. Hvis ikke blir vi nødt til å se til Sverige eller andre som har kapasitet på dette områdeT, sier Brede Lærum, leder for strategi og implementering av 3D-printing i Equinor.

Han snakker om mulighetene som nå åpner seg på norsk sokkel gjennom 3D-printing. Teknologien har nå kommet så langt at man legger den inn som en del av planene for nye oljefelt på norsk sokkel.

I tillegg kan teknologien spille en rolle når de rundt 10.000 kilometerne med rørledninger på norsk sokkel skal vedlikeholdes.

Med bidrag fra Forskningsrådet har Equinor, Gassco og Sintef nå inngått et samarbeid med den lille gründerbedriften Kongsberg Ferrotech. Bedriften leverer teknologi som gjør det mulig å 3D-printe under vann og det vil selskapene bruke for å reparere rørledninger under vann.

Satsingen har foreløpig et budsjett på 21 millioner kroner, men partene ser et enormt potensial i både dette og andre bruksområder.

Selv om 3D-printing har eksistert en stund, utvikler man stadig nye måter å bruke det på, enten gjennom nye materialer eller for å lage komponenter at større dimensjoner.

Enkelt forklart så fungerer tradisjonell produksjon ved at man enten skjærer til en del fra et større stykke råmaterial eller ved at man støper delen i en form. I additiv tilvirkning bruker man i stedet en 3D-printer – som bygger opp en del, lag for lag, til den er ferdig.

– 3D-printing er en genial måte å «homesource» produksjon fra lavkostland. 3D-printing krever høy kompetanse og lite bemanning, noe som gjør det perfekt for Norge, sier Lærum.

Lærum peker på at teknologien kan erstatte import av utstyr fra land – både gjennom at man kan printe lokalt i Norge for reparasjoner og gjennom at man kan produsere nye deler i Norge, basert på digitale design fra hele verden.

– Og med den høye kompetansen vi har, kan vi til fulle utnytte mulighetene med å designe komponenter med mye bedre funksjonalitet enn det vi har sett tidligere, og sørge for mye lenger levetid på utstyr og komponenter, fortsetter han.

Les også

Equinor kjøper stadig mer fra leverandører i Norge: – Fordi de er konkurransedyktige

Test av roboten Nautilus som 3D-printer på bunnen av Trondheimsfjorden, levert av Kongsberg Ferrotech

Kongsberg Innovasjon / Kongsberg Ferrotech

Har også asiatisk oljeselskap som kunde

– Vi er 13 stykker i dag og skal oppbemanne, forteller daglig leder Christopher Carlsen i Kongsberg Ferrotech.

Selskapet har selv utviklet alt som trengs i systemet, inkludert roboten. Totalt har de fått inn 100 millioner i kapital fra offentlige og private kilder, opplyser han.

Den lager et vanntett rom rundt røret før reparasjonen begynner.

Han forteller at roboten som skal operere 3D-printeren allerede eksisterer og har blitt demonstrert i Trondheimsfjorden på 130 meters dyp i fjor høst.

– Da demonstrerte vi at vi kan reparere røranlegg på havbunnen, sier Carlsen, som ikke vil navngi kunden utover å si at det er et internasjonalt olje- og gasselskap i Sørøst-Asia.

På rørledningene i Asia bruker selskapet karbonfiber til reparasjonen, men på det norske prosjektet skal det printe i metall.

– Det er det neste steget for oss og man ønsker å bruke det samme materialet som den opprinnelige rørledningen for å få en ordentlig levetidsforlengelse, sier Carlsen.

– Så ser vi for oss å legge på mer funksjonalitet i fremtiden, som at man kan sveise på en flens eller et løfteøre på den opprinnelige rørledningen, sier Torgeir Bræin i Kongsberg Ferrotech.

Torgeir Bræin, teknisk direktør (t.v.) og Christopher Carlsen, daglig leder, i Kongsberg Ferrotech

Jørn Stenersen / Kongsberg Ferrotech / Kongsberg Innovasjon

Tre roboter for ulik bruk

Kongsberg Ferrotech har utviklet tre roboter:

  • De har bygget Nautilus allerede, som er laget for rørledninger på havbunnen.
  • Den andre er Oktapus som er laget for vertikale rør
  • Den siste er en klatrerobot for plaskesonen

De to sisteer det laget prototyper av.

Kongsberg Ferrotech ser også får seg andre brukere av teknologien for å 3D-printe under vann:

– Vi ser på både kraftkabler, havvindsektoren og rørtransport av hydrogen, sier Bræin.

I tillegg til nye deler er det reparasjon som er det andre store bruksområdet Equinor ser for seg, og som de nå tester ut med Kongsberg Ferrotech.

– Alternativet til reparasjon er jo utskiftning. Det betyr at man gjerne må importere deler fra andre land i mange tilfeller. Ved å dreie oss mer mot reparasjoner, øker man lokal aktivitet og vil også spare store utslipp knyttet til transport og produksjon, sier Lærum.

– I dette tilfellet er det altså snakk om et rør som blir like sterkt etter reparasjon som før, fortsetter han.

– Radikalt

Ifølge Brede Lærum i Equinor kan man nå 3D-printe i titan, stål, aluminium, plast og avanserte legeringer. Det er avveiningen mellom tid og kostnad for å printe, sammenlignet med produksjonskostnad og leveransetid på tradisjonell måte, som avgjør hva man bør velge:

– Med tradisjonell metode kan det fort ta 6 til 12 måneder å få en del, hvis man må lage formen, støpe, kontrollere og deretter sende komponenten. Med 3D-printing kan man gjerne komme ned i fire uker, sier Lærum.

Han forteller at tester som er gjort hos Equinor i Trondheim viser at komponentene som er printet er sterkere enn tilsvarende del som er støpt.

Equinor samarbeider med Siemens og gründerbedriften Fieldmade om å lage et digitalt lager – det vil si at tegninger og spesifikasjoner lagres digitalt og kan printes ved behov. Dermed unngås store og kostbare lagre stående som reserve.

– Det som skjer er radikalt. Det er en transformasjon i bransjen, sier Lærum.

Sentralt på to norske Equinor-felt

Brede Lærum forteller at det ikke alltid er like enkelt å få introdusert ny tankegang og teknologi i en oljenæring som tradisjonelt er relativt konservativ.

Tankegangen og 3D-printing tas for alvor i bruk på de to kommende oljeprosjektene Johan Castberg i Barentshavet og andre fase av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Lærum forteller at han nylig hadde et webinar med leverandørindustrien i Nord-Norge.

– Johan Castberg skal ha sin forsyningsbase i Hammerfest og der er leverandørene med på at vi skal ha et digitalt lager, men de trenger leverandører som kan støtte dem fra oppstarten i 2023, sier Lærum.

– Det vi ønsker er at leverandørene finner sammen og at vi får 3D-print-fabrikker som for eksempel kan levere til Equinor på dag én, til Vår Energi på dag to, til Forsvaret på dag tre og helsevesenet dag fire, fortsetter han.

– Er det aktuelt for Equinor å bruke dette på utenlandske felt også?

– Vi må begynne på norsk sokkel. Det er der vi har størst aktivitet, men vi har begynt en dialog for utbyggingsprosjektene vi har i både Canada og Brasil. Vi ønsker å få 3D-printing med tidlig i prosjektfasen, sier Lærum.

– Får vi dette til kan vi redusere de fysiske lagrene som ellers hadde blitt bygget opp, sier han videre.

– Har dere gjort noen kalkyler på hva dette kan gi av besparelser?

– Det å redusere eksisterende lagre på eksisterende felt er en krevende oppgave, men ved å redusere lagre på kommende felt kan vi unngå store innkjøp av deler. Jeg vil si at vi snakker om en reduksjon i lagerbeholdning på 10 til 25 prosent, så det er snakk om mange millioner, sier Lærum.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Norsk sokkel
  3. Teknologi
  4. 3D-printer
  5. Gassco
  6. Equinor
  7. Sintef

Flere artikler

  1. Industrien løfter frem gründere: To norske selskap kom gjennom nåløyet

  2. Betalt innhold

    – Det blir ingen nedtrapping på norsk sokkel

  3. Røkke jakter talenter til tek-satsingen Aize: – Vi er villig til å stille med kapitalen som trengs

  4. Upstream: Aker BP vurderer salg i King Lear-funn

  5. Derfor vil giganten samarbeide med lille Magnora: – Noen av verdens ledende eksperter innen vindutvikling