Regjeringen frister teleselskapene med byttehandel: Tilbyr 560 mill. i rabatt mot bedre distriktsdekning

En av ti norske husstander har ikke tilbud om raskt bredbånd. I den kommende 5G-auksjonen legger regjeringen en saftig rabattkupong på bordet til de som kan få tallet ned.

Selv om Telia og Telenor lanserte 5G i fjor, og Ice tester det ut, så er vi fortsatt på startstreken i bruken av neste generasjons mobilnett.

Utviklingen går fort fremover. Samtidig som mobilselskapene skrur opp stadig flere 5G-basestasjoner, så skal det i september auksjoneres bort flere frekvenser – tillatelsene selskapene trenger for å sende mobilsignaler gjennom luften (se faktaboks).

Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som gjennomfører den noe forsinkede auksjonen.

Den første 5G-auksjonen ble avholdt i Norge i 2019. Den gangen bladde Telenor, Ice og Telia opp til sammen 735 millioner kroner.

Hva staten kan få inn denne gangen er uklart, men det som er klart er at selskapene tilbys en stor gulrot:

– Vi inngår en byttehandel der vi tilbyr 560 millioner i redusert pris på frekvenser mot at tilbyderne bygger ut dekning i distriktene for minimum dette beløpet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) til E24.

Rabatten kommer på toppen av de 264,1 millionene som allerede er bevilget til bredbåndsbygging i distriktene i årets statsbudsjett og løfter totalsummen til over 800 millioner.

Initiativet fikk ros av blant andre flere næringslivsaktører, NHO og IKT-Norge på et møte torsdag.

Når 9 av 10 i dag

– Vi har investert mye i den digitale grunnmuren siden 2013. Det bidro til at vi nådde det nasjonale målet fra 2016 om at 90 prosent skal ha tilgang til minst 100 megabit bredbånd. Vi fortsetter den satsingen, sier Hofstad Helleland.

Pengene som nå legges på bordet skal hjelpe med å øke denne andelen husstander nærmere 100 prosent.

Nøyaktig hvor mange som bli dekket med rabattordningen har ikke statsråden tall på nå, og hun viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fredag skal legge frem detaljene i 5G-auksjonen.

Det er Nkom som har ansvaret for å følge opp frekvensauksjoner og vilkår, noe de også skal gjøre denne gangen.

PS! Støtten på 264,1 millioner skal kunne gi 15.000 husstander bredbåndstilkobling. I 2020 ble støttebeløpet økt til 406 millioner, etter forhandlinger i Stortinget.

Sparer milliardbeløp

Grunnen til at regjeringen nå vil bruke mobilfrekvenser for å få til mer bredbåndsutbygging er 5G.

Før måtte man ty til fiber for å klare å levere superraskt bredbånd, men det koster og i mange områder lønner det seg ikke. 5G kan levere superraskt internett trådløst langt rimeligere.

Hofstad Helleland påpeker at besparelsen er enorm og viser til en rapport fra Mason Analysis fra juni i fjor. Der anslås det at det vil trengs 25 milliarder kroner i støtte for å dekke de 360.000 byggene som mangler fiber i dag.

Prisen for å dekke disse med 5G vil være «opptil 2,6 milliarder». Differensen er altså over 22 milliarder. Tallene varierer avhengig av hvilke dekningskrav og vilkår man legger til grunn.

Hofstad Helleland peker på at det nå skjer en digital utvikling i «en rasende fart» og at hele landet vil oppleve et «digitalt fartsskille» med den utbyggingen som nå skjer kommersielt og med offentlig støtte:

– En ting er hva dette betyr for husholdningene som får tjenester i en helt annen divisjon, men det handler også om hva vi kan tilby av tjenester til befolkningen. Det handler blant anet om velferdstjenester og en digitalisering av helsevesenet som kan gjøre fjernoperasjoner på lokalsykehus og tidlig behandling i ambulansen mulig, sier Hofstad Helleland.

Åpner for flere aktører

Helleland og statsministeren stilte torsdag opp i et nettmøte med NHO, IKT-Norge og en rekke bedrifter i blant annet havbruksnæringen. Statsministeren påpekte alle mulighetene som ligger i en god digital infrastruktur landet over:

– Med det initiativet vi lanserer vil hele landet kunne være med på eventyret, sa Erna Solberg.

Med inntoget av 5G har det også kommet en debatt om teknologien også skal kunne brukes av andre enn mobilselskaper, for eksempel ved at fiskeoppdrettere eller industribedrifter kan lage sine egne 5G-nett på store anlegg.

– Vi tror både mobil og bredbåndstilbydere vil ha interesse av å skaffe frekvenser, sier Hofstad Helleland.

– Ønsker dere å la andre aktører slippe til eller er mobilfrekvenser forbeholdt teleselskapene? 

– Jeg skal legge snart legge frem en Stortingsmelding (om den digitale grunnmuren, journ.anm.) der jeg vil komme tilbake til det, sier Hofstad Helleland.

– Samtidig lanserer vi nå et industriforum for vi er opptatt av at det ikke bare er innbyggere og offentlig sektor som skal kunne tilby bedre tjenester. I høringen som Nkom sender ut fredag, vil vi også presentere en modell for hvordan næringslivet kan få løst sine behov for private 5G-nett. 5G er en global mulighet for industrien vår. Vi vil legge til rette for at de kan få en tilgang til den kapasiteten, fortsetter hun.

– Det er viktig å bruke disse ressursene på best mulig måte. Om dette er noe som skal være eksklusivt for mobilselskaper eller om også andre enkeltstående aktører skal få tilgang har vi ikke tatt stilling til, sa Øyvind Husby, leder i IKT-Norge, i seansen.

– Det har lenge vært et mål fra norske myndigheter å ha tre mobilnett i Norge, vil fordelingen av disse frekvensene blir omtrent likt fordelt i denne runden?

– Dette er jo en auksjon og vi inviterer også bredbåndsselskapene inn, så det kan bli flere enn tre selskaper (Telenor, Telia og Ice, journ.anm.) som får tildelinger. Jeg tror en kombinasjon av flere aktører vil være viktig, sier Hofstad Helleland.

– Men det er fortsatt et mål for regjeringen å ha tre mobilnett i Norge, legger hun til.

Etterlyst av næringen

Utbyggingen av mobil- og bredbåndsnettene i Norge skjer i utgangspunktet kommersielt – selskapene bygger ut der det lønner seg.

Dette brukte bransjen 12,2 milliarder investeringskroner på i 2019, ifølge statsbudsjettet.

Investeringene til tross er det altså områder i landet med null eller manglende mobil- og bredbåndsdekning. Antallet varierer avhengig av hvordan man måler.

I flere år har kommuner, fylker og teleselskapene samarbeidet om å bedre dekningen, enten gjennom individuelle avtaler eller gjennom den statlige støtten i budsjettene.

Både Telenor og resten av bransjen har lenge etterlyst mer offentlig støtte for å få dekket områdene som det ikke lønner seg å bygge ut. Da Telenor denne uken la frem kvartalstallene sine tok Norgessjef Petter-Børre Furberg opp problemstillingen:

– Det er 120.000 husstander som ikke har tilgang til bredbånd i Norge. Det hadde vært lurt av myndighetene å virkelig akselerere utbyggingen nå der det ikke lønner seg, og det er ledig kapasitet i entreprenørmarkedet for å gjennomføre det, sa Furberg til E24.

– Tilbyderne har etterlyst at staten må bidra (...) og vi responderer med kraftfulle tiltak for å utjevne det digitale skillet, sier Hofstad Helleland.

Telenor har i årtier driftet det såkalte kobbernettet som har levert bredbånd og fasttelefoni. Den gamle teknologien skal nå legges ned og inn kommer fiber og trådløst bredbånd som erstatning.

I tillegg til store investeringer i fiber har Telenor lagt et stort trykk på utrullingen av trådløst bredbånd. Takten var litt roligere i fjerde kvartal grunnet overgangen fra 4G- til 5G-modemer, men farten skal opp igjen. Med 6.000 nye kunder økte kundemassen til 73.000 per utgangen av 2020.

– Hvis man kan få tilbud om fiber så ser vi at folk i utgangspunktet vil velge det over trådløst bredbånd på 4G, men med 5G har vi troen på at det vil bli et fullverdig alternativ, sa Furberg.

PS! Telenor bli utfordret av flere aktører som også har eller skal lansere trådløst bredbånd, inkludert Telia, NextGenTel, Jetnett, Nortel og Happybyte.