Ny trend i papiravisene: Gammelt nytt blir nytt

Mens øyeblikkets nyheter går rett ut på nett, får det historiske stoffet stadig større plass i papir-avisene.

GAMMELT NYTT: Papiravisene skuer stadig oftere bakover. Her Dagbladets oppslag søndag med en nyhet fra 2. verdenskrig.
  • Jørn Pettersen
Publisert: Publisert:

- Ja, det er en påfallende interesse for det historiske stoffet i avisene og det blir stadig mer genuint historisk stoff i avisene, sier professor i historie, Hans Fredrik Dahl til VG.

Han mener at det som skjer nå i mediene er en fornyet bølge av historisk interesse.

- Det jeg også ser er at denne interessen har bredt seg fra mediene til litteraturen og det har resultert i et vi har fått flere seriøse middelalderromaner de siste årene, fortsetter Dahl.

Liker helter

- Nordmenn er historiske interesserte. Vi opplever stor interesse for historiske saker, mennesker og temaer. Ikke minst finnes det mye unikt billedmateriale. Folk er opptatt av særlig saker om våre historiske helter. Leserne gir oss gode tilbakemeldinger på dette stoffområdet. Dette er innhold som gir papiravisen merverdi, noe helt annet enn det raske og oppdaterte man finnes på så mange nettsteder, sier redaktør avis i VG, Helje Solberg.

Hun får følge av nyhetsredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord.

- Vi ser at våre lesere setter pris på dette stoffet og de setter pris på ny kunnskap. Det er en historisk bølge der ute. Publikum er vitebegjærlige og vi vil gjerne være et hverdagsleksikon, sier Beverfjord til VG.

Ikke minst i kraft av høstens mange bøker om 2. verdenskrig, har naturligvis også denne tidsepoken preget det historiske mediebildet.

Vil se sammenhenger

- Det er helt åpenbart at interessen for 2. verdenskrig ikke dør med dem som opplevde krigen. Det kommer stadig nye generasjoner til som er opptatt av denne perioden. Jeg mener at denne interessen aktualiseres av at Norge selv har sendt «okkupasjonsstyrker» til andre land, sier Hans Fredrik Dahl.

- Slik mediebildet vårt er blitt, er det nå så mye umiddelbar og kortfattet kommunikasjon, at det er et økende behov for å sette det som skjer i en sammenheng og ikke minst i en historisk sammenheng, sier medieprofessor Knut Helland ved Universitetet i Bergen (UiB), til VG.

Han mener at det også inkluderer behovet for felles historiske referansepunkter.

- Det er en av grunnene til at vi har brukt referansepunkter hvor var du da Brå brakk staven, da Palme døde eller 9.11 og i stadig større grad 22. juli, sier Knut Helland.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Fotballpensjonistene får nytt liv i TV 2

  2. Dagbladet kan kvalifisere til pressestøtte

  3. Frykter avisdød medWidveys mediepolitikk

  4. Dagbladet solgt tilSe og Hør-eieren

  5. Cyberkrim blant de største truslene mot Norge i år