Robotene inntar setra

Melkerobotene har inntatt norske fjøs, nå har også den første mobile melkeroboten kommet til Norge.

VELGER SELV: Med melkeroboter kan kyrne gå inn i roboten, få fôr, og lette på trykket i jurene.
  • Sigrid Moe
Publisert: Publisert:

Fjøssystemer har solgt sin første mobile melkerobot i Norge, en robot som skal gjøre det lettere for bøndene å benytte beiteområder som ligger et stykke fra gården.

Det er lenge siden den første melkeroboten kom til Norge i 1990. Da ble løsningen kritisert for å ikke sørge godt nok for dyrevelferden og melkekvaliteten, men siden da har det skjedd mye i fjøset.

Stimulerer til produksjon

John Fløttum, seksjonsleder for fagavdelingen for melkeproduksjon i Tine, forteller at om lag 1.650 av 8.500 melkeprodusenter benytter seg av melkeroboter, og at det er vanlig å installere roboter når det bygges nye fjøs i dag.

– For produsenten blir av det rutinepregede statiske arbeidet, og de høytytende kyrne får muligheten til å bli melket flere ganger enn det som har vært normal praksis, forteller Fløttum.

For med melkerobotene velger kyrne selv når de vil melkes, men det brukes fôr som lokkemiddel.

– Når de får melkespreng kan de oppsøke roboten selv. Det medfører mer melk, og at kyrne stimuleres til å produsere mer melk, forklarer Fløttum.

Det er en slik robot, fra den nederlandske robotprodusenten Lely, som nå inntar landet.

Les også

Oksesæd er et norsk eksporteventyr

Setervennlig

Men denne roboten er i en spesialbygd container på hjul, hvor roboten er montert inn. Denne containeren kan dras med traktor og dermed fraktes mellom flere steder. Det eneste som trengs er å koble til strøm, vann, kraftfor og melkeledning.

Containeren er like over seks meter lang og 2,5 meter bred, og senkes til bakkenivå når den skal brukes.

– Mange steder i landet er det fortsatt aktiv seterdrift, og folk er opptatt av å utnytte ressursene som ligger her. Vi ser for oss at dette kan være en ideell løsning for slike bønder. I stedet for å slå gresset på setra og frakte det hjem, kan områdene på fjellet beites på sommeren og kulturlandskapet holdes i hevd, sier Kristian Hauge i Fjøssystemer til E24.

Han forteller at en slik robot også vil være lettere å omsette på bruktmarkedet, da den lettere kan fraktes til et nytt fjøs.

DATAMASKINER: Melkeroboten har alt av datautstyr, og et lite kontor der bonden kan følge med på melkeproduksjonen.

Fløttum forteller at utfordringen med stasjonære melkeroboter er nettopp at de som har sommerbeite eller seterdrift får utnyttet beitet dårligere, fordi at kyrne må inn i fjøset for å melke seg.

– Det blir vanskeligere å utnytte beiter langt fra fjøset. Med en mobil robot så blir det større muligheter for å utnytte beiteområdet, det er spennende, og det blir potensielt mer melk av det, sier Fløttum.

Les også

Tidenes salgsvekst av økologisk mat

Innovasjon i fjøset

Det er mye innovasjon som har skjedd i fjøset de siste årene, og det er mye som vil komme.

Innenfor selve melkingen har det også kommet løsninger som gjør det lettere å holde øye med kyrnes vekt og størrelse, som gjør det lettere og sikrere å justere mengden med fôr etter behovet.

Men Fløttum tror ikke at det er fare for at hele fjøsdriften vil bli digitalisert.

– Det er fortsatt viktig med godt stell. Når roboten tar over noe av jobben, så blir annet enda viktigere, sier Fløttum.

Les også

Banker tør ikke gi distriktsbønder lån

Les også

Bønder får stor etterbetaling fra Tine

Les også

Synnøve Finden tapte Jarlsberg-saken – foreløpig

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Landbruk
  2. Teknologi
  3. Tine

Flere artikler

  1. Tine frykter melkemangel – ber om krisemøte

  2. Betalt innhold

    Kristian Hovde har vært storfebonde i 19 år. Nå er han en av rundt 50 bønder som truer med å legge ned.

  3. Har fått 37 mill. i tilskudd: Herbjørn driver et av landets største økologiske familiebruk fra rullestolen

  4. Teknologien som metter en hel verden

  5. Fem digitale råd til Erna og Siv