I fjor vår ble 350-kronersgrensen på netthandelkjøp fra utlandet avviklet.
Netthandel i Norge

Avvikling av 350-kronersgrensen – netthandelens gravplass?

Det vakte stor misnøye blant landets forbrukere med forkjærlighet for netthandel da regjeringen avviklet 350-kronersgrensen fra 1.april i fjor. Men utgjør avviklingen i realiteten en begrensning av forbrukernes rettigheter?

  • Ola Marin Abrahamsen
    Ola Marin Abrahamsen
    Saksbehandler hos Jussformidlingen
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Å styrke norsk næringsliv er unektelig en fanesak i norsk politikk. Likevel har Norge AS i årevis gitt avkall på merverdiavgift (MVA), særavgifter og toll for forbrukerkjøp av importvarer under 350 kroner.

Den såkalte 350-kronersgrensen favoriserte utenlandske varer under 350 kroner ettersom disse kunne handles avgiftsfritt, mens norske varer ble pålagt avgifter fra første krone. Utenlandske tilbydere hadde dermed et konkurransemessig fortrinn hos den prisbevisste forbruker. Det reiste derfor betenkeligheter at 350-kronersgrensen bestod i så mange år.

Formålet med avviklingen av 350-kronersgrensa var å styrke norsk næringsliv. I forlengelsen av dette vil den norske statskassa sikres avgiftsinntekter fra småvarer som tidligere ble kjøpt avgiftsfritt i utlandet for å forbrukes i Norge.[1] Likevel står hensynet til forbrukerne sterkt, og Regjeringen ble derfor nødt til å finne andre ordninger for å blidgjøre forbrukerne.

Løsningen ble VOEC-ordningen (VAT On E-Commerce). Gjennom et organisert handelsregister, som administreres av Skatteetaten, pålegges nå utenlandske tilbyderne ansvaret for beregning og betaling av norsk MVA.

Forbrukeren vil dermed betale norsk MVA direkte, i stedet for å få en ubehagelig regning i posten når pakken ankommer norsk jord. Ordningen forutsetter imidlertid at den utenlandske tilbyderen er registrert i Skatteetatens VOEC-register, samt at ingen av varene i leveransen overgår 3000 kroner. Hvilke tilbydere som er medlem av ordningen vil med tiden, forhåpentligvis, fremgå av de respektive nettsidene etter hvert som VOEC-ordningen får bedre fotfeste i markedet.

På denne måten skal forbrukerne slippe å betale tollutgifter på alle varer under 3.000 kroner. Forbrukerne sikres dermed en forutsigbar handel ettersom bunnlinjen i handlekurven faktisk gjenspeiler den reelle sluttprisen vedkommende skal betale. I tillegg vil forbrukeren motta pakken raskere og billigere ettersom transportselskapet slipper å gjennomføre fortolling, som i småhandel kan bli svært kostbart. VOEC-ordningen virker dermed tilsynelatende kjærkommen for mange.

Reformen har imidlertid en bitter bismak. VOEC-ordningen omfatter nemlig ikke konsumeringsvarer, varer med særavgift og restriksjonsvarer. For mange er det tungt å svelge at konsumeringsvarer som brus, kosttilskudd og godteri ikke lenger kan nytes avgiftsfritt. Et makabert eksempel kan illustreres ved bestilling av 3 kasser brus som i utgangspunktet koster 300 kroner inkludert frakt, men hvor en ender å betale 1076 kroner(!) bare i særavgifter, miljøavgift, MVA og fortollingsgebyr. Altså risikerer man å måtte betale fire ganger så mye som varen i utgangspunktet kostet.

Avviklingen av 350-kronersgrensen har i dag gjort MVA til en uunngåelig avgift ved utenlandsk netthandel, uavhengig om varen koster over eller under 350 kroner. Dermed utgjør avviklingen av 350-kronersgrensen en begrensning i forbrukernes rettigheter ved utenlandsk netthandel. Imidlertid kan en se at toll og avgifter i større grad avhenger av våre handlevaner. Man kan eksempelvis handle så mye klær og elektronikk man ønsker tollfritt, så lenge hver enkelt vare koster mindre enn 3.000 kroner, og tilbyderen er medlem av VOEC-ordningen.

I fremtiden kan man derfor ikke belage seg på å få i både pose og sekk.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Netthandel i Norge
  2. Nobelprisen
  3. Forbruker
  4. Jus
  5. Netthandel

Flere artikler

  1. Staten krever skatt staten har utsatt: Nå må taxfree-gigant reforhandle leieavtale

  2. Au pair-ordningen skal avvikles: – Var redningen for min situasjon

  3. Venstre går inn for nedleggelse av taxfreeordningen

  4. Betalt innhold

    Betaler sjefen din telefon, avis eller nett? Nå kan både du og sjefen spare penger på det.

  5. Q-meieriene frykter for eksistensen etter tilskuddskutt: – Tine prøver å skvise oss ut