Eksperter: Dette vil endre verden de neste ti årene

Høyreekstremisme, det grønne skiftet, India og kunstig intelligens er blant tingene som vil endre livene våre de neste ti årene.

Siden 2006 har verden endret seg raskt. Oljeprisen har gått fra rundt 60 dollar per fat til nesten 150 dollar og nedom 28-tallet til 44 dollar per fat. Samtidig har Kina blitt verdens nest største økonomi, og smarttelefonene har for alvor gjort sitt inntog i befolkningen.

De neste ti årene vil utviklingen og volatiliteten på ingen måte stoppe opp. E24 har snakket med seks eksperter innenfor politikk, økonomi, finans, teknologi og olje om hva de tror vil endre verden de neste ti årene.

E24 FYLLER 10 ÅR: Slik har verden formet oss

Topp og bunn for oljeprisen

I løpet av de siste to årene har oljeprisen falt over 59 prosent fra godt over 120 dollar per fat til 43,95 dollar per fat. Og få er i tvil om at prisutviklingen vil prege verden også fremover, men akkurat hvor den vil ligge, er umulig å si, mener BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik.

– Jeg mener at oljeprisen har et øvre og nedre bånd som kan være opprettholdbare over det neste tiåret. I stor grad bestemmes nedre bånd av langsiktige grensekostnader for ny olje, mens det øvre båndet bestemmes av blant annet prisen på alternative energikilder og kostnader ved energisparing.

Han legger til det er vanskelig å si akkurat hvor disse «grensene» vil legge seg, men han tror på en nedre pris på mellom 30–40 dollar per fat og en øvre pris på 80–90 dollar per fat.

– Etterspørselsutviklingen vil påvirke sterkt om prisen vil ligge høyt eller lavt. I tillegg kan konflikter i Midtøsten fortsatt gi store og brå prisendringer, sier Austvik.

BI-professoren tror også at fremveksten av andre energiformer kan presse prisene ned, særlig om disse blir kommersialisert.

Det grønne skiftet

Austvik er ikke alene om å tro at overgangen fra fossile brennstoffer til fornybar energi vil bli en av de viktigste endringene de neste ti årene.

– Jeg tror skiftet til grønn økonomi vil lage endringsprosesser de neste ti årene på global basis. Det vil også bli spennende å se om noen land blir land hengende etter av politiske eller økonomiske grunner, sier professor i statsvitenskap Helge Hveem ved Universitetet i Oslo.

Han får støtte av IT-gründer Jon von Tetzchner som tror forskningen og teknologien innenfor utvinning av denne typen energi vil gjøre store fremskritt fremover.

– Det er også mulig vi får se gjennombrudd innenfor kjernekraft ettersom teknologien utvikler seg, sier han til E24.

Tetzchner legger til at han også tror transportsektoren kan gjøre store hopp fremover de neste ti årene.

– Jeg er veldig spent på forskningen innenfor transport, både Hyperloop og raskere tog. Jeg tror vi vil se fremskritt her de neste ti årene, etter å ha sett en mer gradvis utvikling de siste 50 til 100 årene, sier IT-gründeren.

Digitalt skift

Tetzchner tror også at økt digitalisering vil bli en større del av hverdagen til de fleste ikke bare i reise, men også innenfor andre næringer som helse.

– Trenden mot «internett of things» vil fortsette. Stadig flere av våre enheter vil kobles til nettet. Mange av dem er allerede på nett, men over tid vil andre enheter også bli del av internett i likhet med PC-er og mobiltelefoner, sier han.

IT-gründeren tror også utviklingen av kunstig intelligens og førerløse biler blir å se i gatene i løpet av de neste ti årene. Professor Torger Reve ved BI tror den digitale utviklingen vil gå så langt at den vil ta over for enkelte næringer.

– Det er ikke bare digitalisering som vil endre verden i årene som kommer. Selv er jeg mer opptatt av disruptiv teknologi som endrer hele næringer. Her er mediebransjen er et godt eksempel. Noen næringer vil ganske enkelt forsvinne, mens nye næringer vil bli skapt, sier han.

Renteheving og finans

I tillegg til fallende oljepriser har finanskrisen i 2007 satt dype spor i verdensøkonomien og finansmarkedene.

– Det jeg husker best fra de siste ti årene, er finanskrisen og den panikken som følger av å ha flere dager på rad hvor du kommer på jobb og ser at børsene stuper. Dette husker jeg veldig godt, sier sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank til E24.

For de neste ti årene tror han imidlertid det er helt andre ting som vil prege finansverden.

– En ting jeg tror kan få konsekvenser, er renteøkninger. De siste 30 årene har vi hatt en periode hvor rentene har falt nesten kontinuerlig. Og nå er vi på historisk ekstremt lave renter globalt. Jeg tror det er muligheter for at det neste tiåret vil handle om rentehevinger.

– Dette kan få konsekvenser for finanssektoren blant annet ved at verdien av langsiktige kontrakter blir lavere. Boligprisene har steget i takt med rentefallet. Det er ikke sikkert den trenden fortsetter når rentene stiger, sier Hermanrud.

Dårligere vekst og nasjonalisme

De siste månedene har Det internasjonale pengefondet (IMF) flere ganger tatt til mediene for å advare oss om at lavere økonomisk vekst vil prege verden de neste årene. Professor Helge Hveem er særlig spent på hvordan de fremvoksende økonomiene vil virke inn på dette.

– Hvorvidt de såkalt nye økonomiene makter å komme tilbake fra den stagnasjon de er inne i nå og ser ut til å forbli inne i, blir viktig for økonomisk vekst de neste ti årene. Jeg tenker ikke primært på Brasil og Russland, men på India.

– En viktig endringsfaktor kommer til å være hvorvidt India får virkelig økonomisk fremgang og makter å heve større deler av det indiske samfunn ut av fattigdom og samtidig gjøre India sterkere politisk på den globale arena, sier Hveem til E24.

Professor i statsvitenskap Olle Törnquist ved Universitetet i Oslo ser for seg at den svakere veksten vil prege verdens politiske sammensetning på en av to måter.

– Det er lett å bli overveldet av dagens elendighet. I verste fall er vi på vei mot noe som minner om trettiårene. Med provinsialisme og reaksjonære nasjonale «løsninger» og tilhørende nye konflikter, så vel som forsøk på å stoppe flyktninger ved å stenge grensene, sier han til E24.

Men økt fattigdom og store flyktningerstrømmer kan føre til at fokuset på velferdsreformer og sosialhjelp særlig i de skandinaviske landene øker. Slik at programmer for å bedre velferden vokser frem i form av brede sosiale bevegelser for å sikre alminnelig velferd og arbeidsmarkedsreformer og effektiv offentlig gjennomføring av dem.