Framtidsbilen?

Det vi trenger er en skikkelig elbil, en som minner om en vanlig bil. Stemmer ikke det?

Det er ingen som blir spesielt overrasket om man sier at framtidsbilen er en nullutslippsbil.

Noen vil sågar si at framtiden i så måte er her allerede, at det finnes slike biler på markedet i dag.

Det er bare det at de tilfredsstiller svært få av de kravene vi normalt setter til et kjøretøy på fire hjul.

Så langt har det vært slik at en elbil knapt har innvendig plass, de har akselerasjon som en middels DBS, de har rekkevidde som en pensjonist og de ser, vel, ikke så veldig fine ut.

Ikke spesielt billige

I tillegg er de ikke spesielt billige (noe de ser ut som de burde være), ifølge Elbilnorges lister starter en Buddy på 135 000, som i bilsammenheng er lite, men så får man da også en liten bil.

Gjør man et søk på nye biler, finner man at det er 12 modeller som koster det samme eller mindre enn den aller billigste Buddy (som er svært sparsommelig utstyrt). Dette er diverse småbiler med beskjedne forbrenningsmotorer på rundt literen.

Ingen av dem er laget for langturer, men du trenger neppe tanke dem opp mer enn en gang i kvartalet selv om de kun kjøres i by. Og om de ikke særlig romslige har de stort sett bakseter (bortsett fra Smart), og et snev av bagasjeplass.

Det er dette Buddy med sin rekkevidde på mellom 4 og 8 mil er i konkurranse med. Det er ikke så rart at de fleste lander på en forbrenningsmotorisert bil når valget skal tas.

Vi trenger noe nytt

Nå er ikke dette ment som en øksing av Buddy, den har sin egen sjanger, det er en mikrobil, med usedvanlige fordeler i by. Som gratis parkering og bompengepassering, en lengde som gjør at du kan parkere den på tvers og den går helt stille.

Men slik den er, forblir det en liten nisje, det elbilene trenger er en bybilversjon som har litt mer av størrelsen og rekkevidden til de andre bilene til denne prisen. For at elbiler skal bli noe mer enn en kuriositet i bybildet må noe skje.

For mange vil det også være et poeng at den kommer fra en stor produsent, med et utbygd nettverk og en trygghet i form av et etablert merkenavn.

Til salgs på det norske markedet i dag er det, i tillegg til Buddy, noen få modeller som er elektriske. Naturligvis Think, som er inne i nok en turbulent periode, deres biler koster rett under 200 000, i tillegg indiske Reva som registreres som en firehjuls motorsykkel (det forteller noe om størrelsen) den koster fra 123 000.

Utover dette finnes det i hovedsak brukte Citroen og Peugeot av typen 106 og Saxo (modeller som for lengst er utgåtte).

Skal elbiler bli et reelt alternativ trengs det et bedre utvalg enn dette, ikke minst biler som er nyutviklede, som føles moderne.

Raskere og lengre

Her kommer sannsynligvis Mitsubishi i-MiEV inn. For merkelig nok har ikke noen av de store bilprodusentene kommet med en skikkelig elbil. Man kan spekulere i hvorfor, men la oss si det er batteriene som har vært problemet så langt.

At det rett og slett ikke har vært interessant å starte produksjon av noe som bare virker i noen få mil. Nylig viste Tesla at det går an å lage en elektrisk bil med både bra rekkevidde og prestasjoner, og om i-MiEV ikke akkurat er noen sportsbil, så går den etter forholdene bra. Mye bedre enn en liknende forbrenningsmotorisert bil av samme størrelse

Akselerasjonen er kontant, med elbilens umiddelbare, maksimale dreiemoment, og den har en toppfart på 130 kilometer i timen. I tillegg har den en rekkevidde på 14 mil i følge EU-normen. Dette er tall som begynner å duge.

Her er man på sporet av noe, for det er jo ikke slik at man trenger en bil som kan gå i 250 kilometer i timen. Som bil nummer to, en bil som ikke brukes til hytta, men i hovedsakelig til småpendling og shopping, er 14 mil tilstrekkelig.

Noe av cluet med i-Miev er også at det er en stor bilprodusent som satser, med et karosseri det har hentet fra en bil for hjemmemarkedet, som ikke ser ut som den er laget av bøtteplast. Den ser helt klart litt snål ut, noe som muligens fortsatt elbiler skal, samtidig er det et utseende som er litt morsomt.

Mitsubishi er slett ikke alene om å satse på elbil, det tvinger seg fra i dagens marked, samtidig som det er grunn til å anta at markedet har et stort potensial så fort biler og batteriteknologi holder et akseptabelt nivå. Om det nivået i-MiEV presenterer er nok, gjenstår å se, men det ser lovende ut.

Kvikk

Det som også er lovende er at bilen straks skal i masseproduksjon, bilen vi kjørte var riktignok en prototyp, men i løpet av sommeren skal den lanseres i Japan og i løpet av neste år skal den være tilgjengelig i Europa, hvor Norge er et av de prioriterte landene.

Et viktig poeng med i-MiEV er at den kjøremessig er på høyden. Det er ingen stor bil, men den føles stabil. Samtidig er den lettkjørt og kvikk. Elmotorens natur er godt egnet til dette, da man har maks dreimoment fra man har skrudd på motoren. Det gjør at man har et jevnt lineært drag, og man trenger ikke gir. Som man skjønner er det noe som kler en liten bybil veldig bra.

Flere kommer

Med denne bilen blir Mitsubishi først ute av de store produsentene med en rendyrket elbil, men de blir neppe alene lenge. Flere av japanerne ligger i løypa med sine modeller, og for eksempel Mini har et prøveprosjekt i USA der de tester ut et par hundre elektriske Minier, noe som selvsagt betyr at de ganske snart har en produksjonsklar modell.

Som en kuriositet kan det nevnes at Rolls Royce planlegger å putte den samme motoren i Phantom-modellen når den er klar. Rett og slett fordi de mener en elmotor er det mest komfortable man kan ha, helt uten støy og momentsterk.

Vi skal ikke vandre inn i en diskusjon om elbilene faktisk er framtiden her. Men det er liten tvil om at det er et formidabel ubenyttet potensial her. De er nærmest skreddersydde som bybiler. Med den nye lithiumbatteri teknologien ser det ut som man kan lage noe som tilfredsstiller et bybehov.

Da koker det ned til pris. Prisen den får i Norge er ikke klar, men det vil naturligvis ha massiv betydning for hvor interessant den blir. Koster en bil som i-MiEV 300.000, blir det for de spesielt interesserte, kommer den på 200.000, kan man snakke butikk.

Morten Abrahamsen på Twitter @finbil