Telekom

Digitaliseringsministeren langer ut mot norske mobilpriser: – Uakseptabelt høye

Distrikts- og digitaliseringsministeren har fått to ferske rapporter om mobil- og bredbåndsprisene, og hun er ikke fornøyd. Nå varsler hun grep for å få lavere priser, enklere vilkår, bedre konkurranse og regler for offentlige innkjøp – både på mobil og bredbånd.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Håkon Mosvold Larsen / NTB
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

Diskusjonen om prisene og konkurransen i det norske mobil- og bredbåndsmarkedet har rast i årevis.

Samtidig som staten i år skal bruke 560 millioner på å gi teleselskapene en 5G-rabatt for å sikre bedre dekning, og spytter inn 264 millioner på bredbåndsdekning i distriktene, kommer det også en kraftsalve mot bransjen:

– Rapporten vi har fått viser at prisforskjellene i Norden er stor. Jeg mener de er uakseptabelt høye og folk må få lavere mobilpriser, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), til E24.

Hun slår i bordet med to ferske rapporter, bestilt av departementet selv.

Den ene rapporten fra Tefficient konkluderer blant annet med at prisen per brukte gigabyte i Norge er to til fem ganger så høy som i resten av Norden, justert for kjøpekraft.

Ujustert er prisene på benyttet data 2,5 til 6,6 ganger så høye (se mer info i faktaboks).

– Sammenlignet med Sverige og Danmark snakker vi om dobbel så høy pris. Sånn kan vi ikke ha det, sier Helleland.

Det norske mobilmarkedet domineres fortsatt av Telenor, Telia og deres datterselskaper. De utfordres av både Ice, som bygger seg opp som den tredje aktøren med et eget mobilnett, samt mindre uavhengige aktører.

Les hva bransjen svarer lenger ned i saken!

Rapporten kommer samtidig som regjeringen fredag la frem stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur».

Den legger føringer for hvordan telekombransjen skal reguleres og hvilke mål Norge skal ha – noe som blir stadig viktigere med økende behov for fart, dekning og utrullingen av ny teknologi.

Mye av politikken er den samme som før, men pris og konkurranse vil ministeren altså gjøre noe med.

Rapporten påpeker blant annet at marginene i det norske mobilmarkedet er de høyeste i Norden.

– Mobilselskapene vil nok si at det er mange andre rapporter som viser ulike kostnadsnivå og at forskjellene i Norden egentlig ikke er så store, men dette er en uavhengig rapport som vi har bestilt for å gi oss et riktig virkelighetsbilde, sier Helleland.

Les også

Regjeringen vil la industrien bygge egne 5G-nett: Mobilselskapene må leie ut frekvenser

Tar grep mot bruddgebyr og bindingstid

I mobilmarkedet kommer det også grep, blant annet i bedriftsmarkedet, varsler Helleland.

– Vi kommer med tiltak mot innlåsende mekanismer, bindingstid og bruddgebyrer, sier Helleland og utdyper:

– Jeg opplever at små og mellomstore bedrifter ofte har for lite informasjon når de skal anskaffe mobiltjenester. Når en bedrift skal gå inn for å sammenligne priser og se hvor mye de skal bruke, så har de lite informasjon om eget forbruk, sier Helleland og fortsetter:

– Jeg vil ha 100 prosent transparens ned til hver krone for mobildata som bedriftene bruker og betaler for.

– Hvordan skal dere få til det?

– Vi vil pålegge selskapene å oppgi reelle priser og reell bruk gjennom regulering og pålegg. Jeg gjør dette fordi rapporten forteller meg at operatørene i Norge har de høyeste marginene i Norden, og at kundene trenger større valgfrihet.

Helleland sier at godkjenningsordningene for prissammenligningstjenester skal fortsette, slik at det skal finnes nettsider der man kan finne ut av priser og ulike tilbud.

Les også

Telenor snart i mål med storfusjon: – Har jobbet med det i to-tre år

Vil gi bredbåndskundene flere valg

Helleland varsler grep både overfor mobil- og bredbåndsbransjen.

Mens man i mobilmarkedet står relativt fritt til å velge forskjellige operatører, er situasjonen gjerne en annen på bredbånd. Der kan man være prisgitt den leverandøren som har bredbånd i ditt område, vei eller borettslag.

– Det som bekymrer meg er manglende valgfrihet for sluttbrukere på fast bredbånd (fiber- og kabelbasert, journ.anm.). Vi har eksempler på enkelte steder i landet med få tilbydere der prisnivået er høyt, sier Helleland.

I forbindelse med stortingsmeldingen varsler hun derfor flere grep på bredbånd:

  • Regjeringen ber Nasjonal kommunikasjonsmyndighet klargjøre hvordan valgfrihet i de aktuelle regionene skal sikres
  • Regjeringen vil foreslå at det etableres en forbrukerportal for bredbånd (som prisportalene på for eksempel strøm, mobil og boliglån)

– Vil inntoget av trådløst bredbånd som leveres over mobilnettet kunne løse opp i den konkurransesituasjonen du er bekymret for?

– Med 5G som et alternativ til fiber så sier det seg selv at man får økt valgfrihet, sier Helleland og fortsetter:

– Men det er fortsatt viktig å få frem en klar sammenligning av prisene for kundene. Derfor krever jeg også at aktørene legger frem fullstendig prisinformasjon til sluttbruker for at de skal kunne ta informerte valg.

– Å bygge bredbånd er jo en stor investering. For selskapene vil jo det å vite at man har en kunde lenge kunne gjøre en utbygging mer lønnsom. Hvordan tenker dere om avveiningen mellom det og krav om valgfrihet?

– Rapporten viser veldig tydelig at forbrukerne i noen deler av landet har en ikke-eksisterende konkurranse. Folk skal få billigst mulig bredbånd, sier Helleland.

Les også

Telia åpner nytt segment i Norge: Vil selge lukkede, private mobilnett

Dette svarer bransjen

– Ifølge en kostnadsmodell EU-kommisjonen benytter, er det mellom 30 og 60 prosent dyrere å bygge infrastruktur i Norge enn i Sverige. Gapet til Danmark og Finland er enda større, sier mobildirektør Ric Brown i Telenor Norge og fortsetter:

– Likevel, ifølge Analysis Mason, bruker vi i Norge en lavere andel av bruttonasjonalproduktet på telekom sammenlignet med de øvrige land i Norden.

Han mener det er «svært sterk konkurranse» i det norske mobilmarkedet, både på pris og abonnement. Samtidig sier han at det er høy kvalitet på de norske nettene og tjenestene, som har drevet frem «et høyere investeringsnivå enn i andre land i Norden».

– Enhver sammenligning må se på totaliteten av hva mobilkundene får. Det er ikke bare data som inngår i våre abonnement, men flere andre tjenester som kundene etterspør – av disse står sikkerhetstjenester sentralt, sier Brown.

Telenor-toppen peker på at bransjen investerer rundt 12 milliarder årlig i norske nett og at Telenor står for fem av de. Han mener dette sikrer bedre dekning, raskere nett, rikere tjenesteinnhold og som er «fundamentet for digitaliseringen av Norge».

Han får støtte av Øyvind Husby, sjef i bransjeforeningen IKT-Norge, som peker på at staten har stilt med 1,4 milliarder i utbyggingsstøtte de siste fem årene, mens bransjen har investert 50 milliarder.

– Og vi er ikke i mål. Fremdeles er det over 350.000 nordmenn som ikke har et skikkelig bredbåndstilbud, sier Husby.

Han sier at IKT-Norge «kjenner oss ikke umiddelbart igjen i en slik sammenligning av forutsetninger mellom landene som statsråden gjør».

– Uansett er det nå ekstremt viktig at vi sikrer god og forutsigbar lønnsomhet for dem som skal bygge Norges nye digitale grunnmur som morgendagens samfunn skal stå på. Myndighetene må være tydelige på dette, sier han og fortsetter:

– Samtidig er det meget viktig at Regjeringen er forsiktige med å gi signaler som kan gi usikkerhet om langsiktige investeringer i ekomnett nå – vi er i en situasjon hvor vi står overfor store nødvendige investeringer for å sikre fremtidens ekomnett i Norge.

Les også

Ice har bygget nett og kapret privatkunder: – Nå er vi klare for å innta bedriftsmarkedet

Vil komme med nye regler for offentlige innkjøp

Et av grepene er at det åpnes for at minst fire aktører kan få skaffe seg frekvenser i 5G-auksjonen til høsten – altså Telenor, Telia, Ice og en annen aktør.

Politikken om at vi skal ha minst tre mobilnett i Norge, videreføres.

– Det legger sterke føringer for politikken som også fremtidige ministre må følge opp, sier Helleland.

Hun peker på at hun i fjor ga Ice en betalingsutsettelse på auksjonsproveny og frekvensavgift, mot at selskapet fortsatte å bygge nett.

– Vanner du ut Ice sin posisjon ved å åpne for at enda en aktør kan sikre seg mobilfrekvenser?

– Nei, det er jeg ikke redd for, sier Helleland.

Et annet element er at regjeringen vil arbeide for en ny instruks for offentlige innkjøp.

Den skal hindre at «offentlige anskaffelser av ekomtjenester ikke har utilsiktede konkurransevridende effekter eller hindrer innovasjon».

Det kan for eksempel bety at krav som stilles i anbud ikke skal være så omfattende og kompliserte at kun noen få aktører er reelle kandidater til å vinne anbudet.

– Så dere vil sikre at det offentlige ikke bare kjøper fra én eller to faste aktører?

– Ja og akkurat detaljene i instruksen skal vi komme tilbake til. De bekymringene Ice har hatt, og som er relevant, skal vi følge opp, sier Helleland.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Telekom
  2. Bredbånd
  3. Mobilmarkedet
  4. Mobilnett
  5. Linda Hofstad Helleland
  6. Telia
  7. Ice

Flere artikler

  1. Regjeringen vil la industrien bygge egne 5G-nett: Mobilselskapene må leie ut frekvenser

  2. Medie- og industribedrifter vil bygge 5G-nett selv

  3. Ice har bygget nett og kapret privatkunder: – Nå er vi klare for å innta bedriftsmarkedet

  4. Telenor og Telia kan realisere milliardverdier ved tårnsalg: – Kan vel trygt si at interessen er veldig sterk

  5. Aksel Lund Svindal satser på Happybytes mobil: Nå vil de selge strøm og bredbånd