E24 tester Jaguar XJ8 4,2 Sovereign

Jaguars XJ-modell er den lekreste i sin klasse, samtidig lider den under å ha en stamtavle som går tilbake til den gang det var vilt å ha hår over ørene.

Jaguar er et litt pussig bilmerke. Er man bilentusiast klinger det flott, samtidig er det ikke nødvendigvis en bil man kunne tenkt seg.

Utseendemessig er de elegante, men også trauste. Den store, lekre og overdådig utstyrte XJ8 4,2 Sovereign vi prøvde er en stilig maskin, som ingen under 50 egentlig vil bli sett i. For Jaguar har et ørlite problem her, det er et merke som sliter med et direktør/gubbe-image. Det var så man kunne se overraskelsen i ansiktet på medtrafikkanter når de så en under pensjonistalder bak rattet.

Eleganse

Det er et litt kinking problem, for med den legenden merket sitter på i XJ-modellen er det ikke lett å gi slipp på denne formgivningen.

XJ ble introdusert i 1968, og har siden den gang vært symbolet på britisk eleganse i den store sedanklassen. Lett og fin i formen, med et distinkt utseende som ingen tar feil av. Den første generasjonen av bilen ble laget nærmest uforandret fram til 1992 (de siste årene kun med 12 sylindre under panseret). I 1986 kom det en langt mer kantete versjon som rullet i noen år før man hentet seg inn igjen mot den mer avrundete originalformen.

Dagens XJ er tredje generasjon og kom på markedet i 2003, den ble nylig en smule ansiktsløftet, men her er det liten tvil om at de hele veien har hatt et klart blikk mot originalen. Og man skjønner det jo, for det er en lang og elegant form, som står seg godt mot de andre konkurrentene, som i dette tilfellet er det tyske trekløveret Audi A8, BMWs 7-serie og Mercedes S-klasse. Ingen av disse bilene kan matche Jaguaren estetisk. XJ-en klarer å være stor uten å bli en koloss.

Aluminium

Litt ufortjent lider XJ-en under sitt klassiske ytre, det kan virke som mange sidestiller dette med at bilen er gammeldags teknisk også. Interiøret hjelper ikke her, for det er - i all sin luksus – en tanke umoderne. De har holdt knallhardt på tre og skinn så langt øye kan se, heller ikke selve utformingen virker særlig moderne. Det som mange overser er at det også er en hyper-moderne bil, laget i aluminium, hvilket gjør den overraskende lett.

Bilen vi kjørte var en såkalt "long wheelbase", der avstanden mellom de to akslingene er 20 centimeter lengre enn på standardutgaven, slik at den totalt er 520 centimeter lang. Til tross for dette veier ikke bilen mer enn drøyt 1,6 tonn (350 kilo mindre enn en tilsvarende Mercedes S-klasse, for eksempel). Dette gjør at den med sine 300 hestekrefter når hundre på 6,6 sekunder, hvilket er meget respektabelt. For dette er en limousin, en bil som kanskje er like fin å nyte i baksetet. Hvor det er seriøst god plass, og krysser man av i utstyrslisten (noe de fleste som går for en slik bil gjør) blir det rene multimedia-rommet der bak.

Uanstrengt

Kjøremessig er det, som Jaguar og har ønsket at den skal være, en uanstrengt opplevelse. I normale hastigheter er det helt stille i kupeen, og bilen innbyr egentlig ikke til råkjøring, selv om det er rikelig med krefter. Det er mer slik at man vet at det er mer enn nok med muskler om det en eller annen gang skulle være nødvendig. Bilen er en cruiser for de lange turene. Eventuelt til flyplassen for å plukke opp en viktig forbindelse.

Sportslig blir den aldri, men styrerespons og oppførsel på svingete vei er langt mer fokusert enn hva man kanskje kunne tro av bilens framtoning. Dog er jeg ikke så sikker på at det vil være like greit å styre den på skikkelig vinterføre, for all verdens hjelpemidler kan ikke maskere at det er en ganske diger bil, med bakhjulstrekk.

For direktørene

At den ikke ustråler dynamisk ungdom er muligens noe ufint å plage bilen med, for det gjør så definitivt ingen av konkurrentene heller. Dette er kjøretøy for de få, for direktørene som vil kjøre rundt i store biler som koster en god slump penger og aldri skal lukeparkeres.

Men Jaguar trenger nok en eller annen ungdomskilde når det gjelder dette segmentet om ikke lenge. Slik det ser ut i dag er det ventet en erstatter rundt 2010, og da er trolig en ganske annen bil, som følger opp den mer radikale designen til den mindre XF-modellen som er rett rundt hjørnet. Inntil det vil nok ikke vognkortet til en XJ havne i særlig mange hender som er født etter at den første modellen kom på markedet .