Norske Espen satser stort på 3D-print i San Francisco: – «Alle» kan kjøpe seg 3D-printer

Sendrektig amerikansk byråkrati var fødselshjelperen til Espen Sivertsen og Type A Machine. 

– Vi prøvde et par forskjellige ting som ikke kastet av seg, før vi falt ned på 3D-printing.

I en nedlagt Chrysler-fabrikk i San Leandro utenfor San Francisco, bygger Espen Sivertsen opp sitt eget lille 3D-eventyr.

Sammen med britiske Andrew Rutter startet han 3D-skriver-bedriften «Type A Machine» i 2012 – hvor A-en står for Andrew.

Duoen var i samme båt. Begge hadde funnet kjærligheten i USA, og begge ventet på å få arbeids- og oppholdstillatelse – green card. I naboleiligheten til satt Rutter ved kjøkkenbordet, og utviklet 3D-print mens han ventet på klarsignalet fra det amerikanske byråkratiet.

Hoder ble slått sammen, og duoen ble til slutt «kastet» ut av leiligheten, og inn i knøttlite produksjonslokale. Fra å være fire ansatte i 2012, er de nå 27, og omsetter for 1,5 millioner dollar i året.

Mens Sivertsen er administrerende direktør er Rutter teknologidirektør.

Patenter frigjort

Med studier i psykologi fra Manchester, og en noen år som kaospilot i København, har Sivertsen ikke den mest opplagte bakgrunnen for å drive med 3D-printing.

– Det er ikke min jobb å finne opp nye ting. Andrew er god på det. Jeg skal selge, skape struktur og bygge ut forretningssiden. Det har fungert bra hittil.

Opprinnelig var det to gründere til, som nå har falt fra. Teknologien som er bak 3D-printing kom for over 30 år siden. Men, det er først nå interessen for teknologien har tatt av.

– For fem år siden ble mange viktige patenter for kjerneteknologi innenfor 3D-printing frigitt. En printer som før kostet 60.000 dollar, koster nå 3.000 dollar. Det er ikke bare de største selskapene i verden som har råd til en printer nå, men hvilket som helst arkitekt- eller designbyrå.

Gartner har tidligere anslått at markedet for 3D-printing vil være rundt 13,4 milliarder dollar innen 2018.

Lager egen inkubator

Å skrive ut i tre dimensjoner (3D), innebærer at objektet blir skapt lag for lag: litt som en bløtkake. Det er flere måter å bygge et lag på, men den mest populære metoden, såkalt «fused filament fabrication» innebærer at skriverhodet sprøyter ut ønsket bygningsmasse på en plattform. Ofte er dette plastikk, som varmes opp og stivner med en gang det kommer ut

Informasjonen får skrivene fra en digital 3D-modell. I teorien kan man skrive ut alt fra iPhone-deksler til avanserte motordeler.

Sivertsen selger både printere, og printertjenester.

I San Leandro har han skapt verdens største 3D-inkubator under et tak, hvor han har samlet 14 andre start-ups innen 3D. Målet er å skape hele økosystemet som skal til for å kunne gå fra idé til ferdig produkt.

– Ingen av selskapene konkurrerer mot hverandre, og jeg har vetorett for hvilke selskaper som skal inn.

Brobygger

Sivertsen har tidligere denne uken holdt foredrag i Operaen for NIMA – Norsk forbund for innkjøp og logistikk – i forbindelse med 100 årsjubileet til organisasjonen.

Der snakket han om hvordan 3D-printing kan bidra redusere leveringstid, kostnader og risiko betraktelig. I tillegg gjør teknologien lokal produksjon mulig.

– Vi lager en bro mellom prototyp og lavvolumsproduksjon. I stedet for at du går fra å lage en prototyp og så hoppe videre inn i sprøyteplastteknikker som gjerne innebærer produksjon i Kina, kan vi printe det for deg, eller så kan du kjøpe en printer og gjøre det selv. Da slipper du å ta store satsinger, hvor du bestiller 10.000 enheter og håper at det går bra. Det blir print-on-demand, sier Sivertsen.

I Nord-Amerika utgjør plastproduksjonsmarkedet 300 milliarder dollar årlig. Ut av det har Sivertsen og co. utledet 8,4 milliarder dollar som adresserbart umiddelbart. Det markedet er de på vei inn i nå, sier nesoddingen.

– Det var over 200 start-ups innen 3D-printing i fjor. Markedet vokser med mellom 25–30 prosent hvert år, så vi må henge med. Av våre 27 ansatte, er det kun 11 som trengs for å drive virksomheten. Resten er ingeniører og utviklere. Vi investerer tungt i teknologiutvikling.

Vil etablere seg i Norge

Sivertsen ønsker på sikt å starte opp forretning i Norge også. Spesielt maritim sektor og olje- og gassnæringen er bransjer han mener kan nyte godt av 3D-printteknologien.

– Reservedeler kan med teknologien produseres på stedet. Er det en del på en plattform som må byttes ut, kan operatøren selv lage den delen på plattformen.

– Hvorfor ikke etablere dere i land med lavere kostnader?

– Norge er en fin modell for vestlige land: Får vi det til å fungere her, vil det fungere over alt. Greit nok, vi kunne kanskje betalt folk litt mindre i lønn, men profittmarginene er såpass bra at det er ikke der det ligger. Det er heller tilgangen på kompetanse og kontaktnettverk som gjelder.