Rekorddyr valgthriller avgjør skysstjenestenes skjebne i California

Når California går til stemmeurnene skjelver toppene i Uber og Lyft av helt andre årsaker enn valget av president. Den dyreste valgkampanjen i delstatens historie handler for dem om arbeidernes rettigheter.

VALGKAMP: I over et år har blant annet fagforeninger, Uber og Lyft kjempet en intens kamp om stemmene fra folket i California. Tirsdag går de til valgurnene for å bestemme om skysstjenestenes ansatte er selvstendig næringsdrivende, eller om de må være ansatte.

JOSH EDELSON / AFP
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert:

Når amerikanerne går til valgurnene skal det stemmes over langt mer enn hvem som blir USAs president de neste fire årene.

Samtidig skal totalt 122 folkeavstemninger gjennomføres i de ulike statene, ifølge Amerikanskpoltikk.no.

Den desidert dyreste folkeavstemningen skjer i California. Der skal folket bestemme om skysstjenester må behandle sjåførene som ansatte, eller om de kan være selvstendig næringsdrivende.

Uber, Lyft og andre konkurrenter har til sammen spyttet inn over 200 millioner dollar, tilsvarende 1,9 milliarder kroner, i kampanjen for det såkalte forslag 22, ifølge Politico.

Dette er første gang en kampanje rundt en folkeavstemning i California henter over 200 millioner dollar.

Les på E24+

Biden kan få den svake dollaren Trump aldri fikk

Dyrere enn presidentkampanje

Isolert på Facebook har kampanjen for forslaget brukt 3,7 millioner dollar den siste måneden. Det er mer enn presidentkandidatene har brukt i California, skriver CNBC.

Samtidig er det den største kampanjen på Facebook i hele USA, med unntak av presidentkampanjene.

Mot-kampanjen har de mest prominente støttespillerne med presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris, som begge har vært klare på sitt standpunkt i striden.

Likevel har kampanjen «bare» samlet inn rundt 20 millioner dollar, som stort sett kommer fra fagforeninger.

Det har vært flere demonstrasjoner mot forslaget som stemmes over denne uken.

LUCY NICHOLSON / X90050

Omstridt lov

For å forstå hva forslaget egentlig går ut på må man tilbake til september 2019. Da vedtok delstaten California en lov som krever at Uber, Lyft og andre selskaper knyttet til delingsøkonomien må gi sine sjåfører kontrakter som ansatte.

Denne loven innebærer at selskapene ble nødt til å forholde seg til arbeidstagerrettigheter, som minstelønn og sykelønn.

Les også

Trump-velgere i vippestat frykter Biden-seier: – Han vil ødelegge landet vårt

Den gang gikk skysstjenestene ut og advarte mot at forretningsmodellen kan bli ødelagt ved å anerkjenne sjåfører som ansatte, og at tjenesten kunne bli langt dyrere.

Noen måneder senere saksøkte California skysstjenestene for å ikke rette seg etter loven. For halvannen uke siden avgjorde en ankedomstol i staten at selskapene måtte rette seg etter loven.

Både Uber og Lyft har truet med å trekke seg ut av staten om de må forholde seg til loven, skriver National Public Radio.

Også ja-siden har sine støttespillere i California.

JOSH EDELSON / AFP

Leder på målinger

Om man stemmer for forslaget går man konkret inn for å «definere appbaserte transport og leveringssjåfører som selvstendig næringsdrivende og vedta arbeids- og lønnspolitikk spesifikt for appbaserte drivere og selskaper».

Stemmer man derimot mot, mener man at loven fra 2019 skal være gjeldende også for disse appbaserte selskapene.

Den siste kjente meningsmålingen rundt forslaget ble gjennomført for et par uker siden og viste at det var tett mellom de to sidene. 46 prosent av de spurte ville stemt for, mens 42 prosent ville stemt mot, ifølge en undersøkelse gjort av UC Berkley’s Institute of Governmental Studies, skriver Los Angeles Times.

Les også

Verkebyllen som kan bli et mareritt

Uber og Lyft taper milliarder på nei

Selv om de to konkurrentene Uber og Lyft alene har brukt rundt 100 millioner dollar på ja-kampanjen, vil det lønne seg for selskapet at folket i California stemmer for forslaget.

For dersom loven blir stående vil det gi gigantiske kostnader for de to selskapene.

Reuters beregner at de to selskapene hver for seg må ut med 392 millioner dollar, tilsvarende 3,9 milliarder kroner, i ekstra kostnader dersom det blir et nei i folkeavstemningen.

Begge de to selskapene har mye av virksomheten sin i California. Det anslås at ni prosent av Ubers omsetning globalt kom fra staten i fjor. Lyft på sin side sa i august at 16 prosent av selskapets turer gjøres i California.

Les også

Biden-supporter om Trumps coronagrep: – Ikke bidratt til å stimulere økonomien

Her kan du lese mer om

  1. Uber
  2. Lyft
  3. Folkeavstemning
  4. California
  5. Delingsøkonomi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Jobber syv dager i uken, men bor i bilen

  2. Teknologiaksjer med beste dag siden april

  3. Den nye stridssonen

  4. Annonsørinnhold

  5. Byttet side på grunn av Youtube-video

  6. Betalt innhold

    Hva krisen i Disney sier om reiselivsbransjen fremover