NTNU skal forske på Facebook-påvirkning

NTNU-forskere skal finne ut hvor mye sosiale medier kan påvirke våre politiske standpunkter.

– Vi vil bli kjent med hva som egentlig er mulig og ikke mulig å få av kunnskap fra sosiale medier, slik at nordmenn kan være trygge, og bruke de gode mulighetene som finnes i sosiale medier, sier førsteamanuensis Pieter de Wilde ved Institutt for historiske studier ved NTNU.

Han skal være med på Trondheim Analytica. Et tverrfaglige samarbeid ved NTNU, der fagfolk fra både humaniora, samfunnsvitenskap og informatikk skal finne ut hva man egentlig kan lære om oss gjennom det vi deler i sosiale medier.

Forvirrende informasjon

Den siste tiden har det blitt kjent at informasjon fra mange millioner Facebook-profiler har blitt misbrukt av analyseselskapet Cambridge Analytica. Analysene skal blant annet ha blitt brukt i Trumps presidentkampanje i USA og brexit-folkeavstemningen i Storbritannia.

– Hvordan informasjonen kan påvirke oss er kunnskap som ikke bare burde være hos rike, som har råd til å betale selskaper som Cambridge Analytica, sier de Wilde.

Han mener at denne kunnskapen også burde være hos brukerne selv.

– Det er mye forvirrende informasjon nå, vi hører historier om hvordan informasjon fra sosiale medier kan ha påvirket valg. Det er viktig å huske at situasjonen i Norge, og andre europeiske land med parlamentariske demokratier, har systemer som trolig ikke er like lette å påvirke, sier de Wilde.

Facebook-hjelp

Han forklarer at det brexit-valget og presidentvalget i USA har til felles er at det er to sider man skal velge mellom.

– Det er lettere å bygge instrumenter som måler når det er to valg. I Norge er det mange partier og temaer, og dermed vanskeligere å måle, sier forskeren og legger til at han derfor tenker at nordmenn og europeere flest ikke trenger å være så bekymret for sine valg nå.

Mandag fortalte Facebook at de vil satse på nettopp denne typen forskning, ved å gi utvalgte forskningsprosjekter tilgang på informasjonen de har om sine brukere.

IT-giganten har understreket at de ikke vil ha rett til å gå igjennom eller godkjenne resultatene av forskningen før de offentliggjøres.

USA og valg

– De er i en pilotfase, men det ser ut til at de vil satse på valg. Det er uklart hva det betyr for europeiske forskere nå, for det ser ut til at det først og fremst er i USA de vil åpne for forskning, sier de Wilde.

Men han sier at de har håp om at også europeiske forskere etter hvert kan få tilgang på informasjon.

– Noen andre land har blitt nevnt, som Brasil, der det også skal være valg snart. Det er ikke veldig lovende for Norge, som akkurat har hatt valg, så det kan ta tid, sier de Wilde.

Han tror det er et PR-grep at de nå åpner for forskere.

– Men det er veldig positivt. Det gir forskere helt nye muligheter til å gjøre kunnskap offentlig, sier de Wilde.

Seniorrådgiver Vidar Sandland ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har forklart at hos selskaper som Facebook, så er det brukeren som er produktet.

– Det er takket være alle som gir bort informasjon om seg at Facebook gjør det så bra. De tar ikke betalt i kroner, men i informasjon, sier han.

Den verdifulle informasjonen er ikke bare fra det du skriver i innlegg eller bildene du legger ut, men Facebook overvåker også hvilke artikler du leser, hvilke du bruker mye tid på, hvor ofte du er inne på hvilke sider.

– Jeg pleier å si at Facebook vet mer om deg enn du selv gjør. Om du er usikker på legningen din, så vet nok Facebook hva den egentlig er. De har algoritmer som analyserer og konkluderer før du vet det, sier Sandland.